Å være avhengig av nødhjelp kan i seg selv være fortvilende. Det kan medføre ventetid, det kan medføre at du ikke får den maten du ville valgt til daglig og det kan medføre at du må rasjonere. Ingen skal være i tvil om at det finnes sultne mennesker på Gaza. På samme tid er det vesentlig å forstå – og for medienes del å formidle – at å være sulten og å oppleve en sultkatastrofe er to ulike ting.
Sultkatastrofer har verden vært vitne til flere ganger opp gjennom årene. Ekstremtørke i østlige deler av Afrika er pågående, og med svært mange mennesker utvikles sultkatastrofer raskt. I 2022 var det eksempelvis en rekke nyhetsoppslag fra Somalia, der det ikke hadde regnet på flere år, og i inneværende år vil Norge sende mer penger til Sudan enn tidligere av samme årsak. Folk sulter og dør ulike steder på kloden, enten det er i Etiopia, Jemen eller Kenya, og millioner av mennesker er avhengig av nødhjelp. Det er skrekkelig, men på samme tid er det slik det er.
Sult er synlig
Et ubenektelig tegn på sult er vekt. Lever du i en sultkatastrofe kan du ikke unngå å bli tynn. Lever du i en sultkatastrofe over tid, blir du mager. Bildene fra nødhjelpsstasjoner ulike steder i verden går av og til over norske TV-skjermer. Vi vet hvordan det ser ut. Knoklete kropper, stram hud uten underhudsfett, ofte er magene store, særlig hos småbarn, fordi mangelen på proteiner i kosten gjør at væske siver ut i bukhulen. Det både ser fælt ut og er fælt. Under- og feilernæring i overbefolkede områder av verden er kontinuerlig pågående kriser både med og uten vestlige kamerateam tilstede for å dokumentere det.
I alle katastrofeområder går det hardest utover de minste barna. Dette er kjent, og Røde Kors anslår at hele 45 prosent av dødeligheten hos barn under 5 år kan tilskrives sult og underernæring.
Det vil si barn som ikke får i seg nok eller riktig mat. Underernæring bidrar til at barn ikke oppnår optimal fysisk vekst. Det påvirker også den såkalte kognitive utviklingen av hjernen, som omhandler barnets tanker og intellekt.
Barn mister vekt raskt og blir synlig magre raskt dersom de ikke får i seg næringen de trenger. Dessverre er det også slik at de yngste barna ofte får minst av familiens matrasjoner, mens større barn og voksne prioriteres. For mette mennesker i den vestlige verden kan dette være vanskelig å forstå, vi setter ofte inn voldsomme ressurser for våre minste, men er man en familie med seks barn i ekstremtørke og med knapp tilgang på mat, er situasjonen slik at man foretar andre prioriteringer.
Feilernæring før og nå
Ser man på barna på Gaza, vet man at omsorgssituasjonen deres var marginal før krigen. Problemet på Gaza generelt er feilernæring, ikke underernæring.
De samlede risikofaktorene for underernæring og fedme på Gazastripen var fattigdom og dårlige sosioøkonomiske kår (63 %), dårlig bevissthet om sunne dietter og livsstil i lokalsamfunnet (26 %), utviklingsmessige overganger og urbanisering (6 %) og andre (5 %).
På Gaza er overvekt og fedme et like stort problem som undervekt hos barn, noe som tilsier at kunnskap om sunn ernæring er et større problem enn den generelle tilgangen på mat. Noen spiser mye sukker og fett, mens andre igjen spiser for lite næringsrik mat til å vokse som de skal. Såkalt «stunting» er vanlig. Det betyr lav høyde for alderen. Stunting kommer ikke nødvendigvis av for lite mat generelt, men av feilernæring, og sees i sammenheng med dårlig fysisk og mental helse hos mor og sviktende foreldreferdigheter.
Verdens Helseorganisasjon (WHO) beskriver feilernæring som «Mangel på mikronæringsstoffer er mangel på vitaminer og mineraler som er essensielle for kroppsfunksjoner som å produsere enzymer, hormoner og andre stoffer som trengs for vekst og utvikling.»
Et barn kan spise seg mett på eksemelvis loff og sirup, men det vil ikke vokse som det skal.
Dette var normaltilstand for mange før krigen. Tilstanden etter er verre. Gazas befolkning sultes med vilje, sier FN-ekspert er overskriften på dagens NTB-melding i Aftenposten. Men FN-eksperten, FNs spesialrapportør for retten til mat, Michael Fakhri, og NTBs innhentede norske ekspert, Mads Gilbert, er begge så hodestups politisk engasjert i Palestina-spørsmålet at de ikke er egnet til å formidle stort om realitetene hva gjelder mattilgang på Gazastripen. Ønsker man at man ser «folkemord», er veien kort til å påstå at det nettopp er folkemord man ser – og det påstår de begge at foregår.
Skal man finne noe som likner upartisk tilnærming er det bedre å se nærmere på sammendraget NTB har laget av en nylig publisert FN-rapport om ærnæringssårbarhet på Gaza. Uthevingene er mine:
- Hvert sjette barn i Nord-Gaza lider av akutt feilernæring. 3 prosent lider av den mest alvorlige formen for underernæring.
- Hele befolkningen i Gaza er truet av mangel på mat, på kort og lang sikt. Situasjonen er ekstra ille for kvinner og barn nord i Gaza og i Rafah i sør.
- Det har vært en stor økning i årsakene til feilernæring. Folk har ikke sikker tilgang på mat, det er mangel på variasjon i kosten, begrensede muligheter til å mate spedbarn og små barn, mangel på tilgang til drikkevann, dårlige sanitære forhold, omfattende sykdom og et helsesystem som har kollapset.
Jeg leste rapporten da den kom og den sier ganske enkelt fint lite om hvordan det er i Gaza nå. Første punkt på listen finner holdepunkter i tidligere forskning, altså situasjonen før krigen. Rapporten er tydelig på dette, og videre tydelig på at funnene ikke er representative for tilstanden i Gaza, ganske enkelt fordi det er for mange usikkerhetsfaktorer. Blant annet er utvalget av respondenter alt for lite, respondentene er i hovedsak mannlige overhoder i familiene, uten kunnskap om hva familiens barn spiser, det lille utvalget barn er kun testet med såkalt MUAC-testing, som innebærer å måle omkrets av overarmen. Når Gazas befolkning er truet av matmangel, er rapporten tydelig på at denne trusselens alvorsgrad avhenger av tilførsel av humanitærhjelp, det er en trussel om matmangel, ikke en tilstand av matmangel. De skriver at årsakene til feilernæring er flere, men er samtidig tydelige på at feilernæring er status quo på Gaza.
NRKs aktivisme
At det finnes en teoretisk mulighet for at det kan bli sultkatastrofe dersom all humanitær bistand opphører, er svært langt fra at det er en sultkatastrofe. At det skal bli en sultkatastrofe er ganske enkelt ikke sannsynliggjort.
NRK er opptatt av grusomhetene på Gaza, og flinke til å formidle et politisk budskap snarere enn et objektivt situasjonsbilde. Dette gjelder også når NRK formidler om den påståtte sultkatastrofen. Et raskt google-søk på «NRK+sult+Gaza» viser at de formidler sultbudskapet nær kontinuerlig:
Massiv nødhjelp
Det er samtidig slik at man enkelt kan følge omfanget av innført mat til Gaza. Ikke bare er omfanget stort, det er mulig å følge nærmest i sanntid, siden israelske myndigheter oppdaterer informasjonen om hjelpekonvoier inn til Gaza på daglig basis. Generelt om innførsel av elementære varer til sivile skriver COGAT:
Humanitær hjelp inkludert bare mat, vann, medisinsk utstyr og huslyutstyr sendes til Egypt og videresendes deretter for å gjennomgå israelsk sikkerhetskontroll ved enten Nitzana eller Kerem Shalom Crossings. Derfra sendes FN-hjelp til Gazastripen via Kerem Shalom, og resten sendes til Gaza via Rafah-overgangen i Egypt.
En leveringskanal for humanitær bistand via Jordan er operativ, og ytterligere leveringskanaler er i planleggingsprosessen.
Volumet av humanitær bistand bestemmes blant annet av evnen til humanitære organisasjoner på Gazastripen til å videreformidle bistanden.
Leser man nærmere om hva som har foregått de siste dagene, får man eksempelvis vite at antall bakerier nå er doblet fra 10 til 20, og at disse bakeriene produserer 2,5 millioner brød, ruller og pitabrød hver dag. Man kan også se hvor mange tonn av henholdsvis mat, vann og medisinsk materiell som innføres daglig, og hvor mye som er innført totalt.
Også på X legger myndighetene ut informasjon om daglige innførsler av mat og vann. Her vises eksempelvis oppdatering om antall lastebiler som er ferdig sikkerhetssjekket og sendt inn til Gaza i går.
🚛221 trucks carrying humanitarian aid were inspected and transferred to the Gaza Strip today. 147 trucks were inspected and transferred via Kerem Shalom, and 74 trucks were inspected at Nitzana.
There is no limit to the amount of humanitarian aid that can enter Gaza. pic.twitter.com/oRfYKG2WXC— COGAT (@cogatonline) February 28, 2024
Videre så det slik ut på markedsplassen i sentrale Gaza i går:
Market scenes in Nuseirat, central Gaza. Today, Feb. 28 pic.twitter.com/swpcXFxnlV
— COGAT (@cogatonline) February 28, 2024
Det enkleste er likevel å se på «bevisene» for den påstått pågående sultkatastrofen. Hvor er alle de avmagrede palestinerne? De burde fylt gatene, men enhver sending, selv sendinger produsert av «palestinske myndigheter», altså Hamas, viser mennesker som på ingen måte har kropper som dem vi er vant til å bli presentert for i andre sultkatastrofer. Selv i dagens reportasje hos statskanalen ser de avbildede barna helt normalvektige ut. Kanskje ikke så rart, de er avbildet nettopp mens de venter på å få mat. Så man man tørt legge til at formuleringen «skal ha dødd av» betyr at noen har sagt det. Den enkleste av alle journalistiske oppgaver er dog ikke utført: Å sjekke om det er sant før man publiserer en sak.
Hovedillustrasjon: Market scenes in Nuseirat, central Gaza, Feb. 28, COGAT på X