Tidlig i portrettet i Aftenposten faller denne passiaren:
– Hvordan er det for deg å se barn, kvinner og sivile utsettes for slike lidelser?
– Et barn som mister sin mor, har ingen annen mor. Det er vondt, det er vanskelig. En krig er alltid grusom, og denne er en pine.
– Hvorfor kan den ikke bare ta slutt?
– Fra dag én har jeg sagt at Israel ikke er i krig med den palestinske befolkningen, vi er i krig mot Hamas. Og Hamas er en terrororganisasjon som vi skal bekjempe, uansett.
– Uansett hvilke lidelser palestinerne utsettes for?
– Det er bare Hamas som kan stoppe den krigen de selv startet. Organisasjonen har ansvaret for den smerten befolkningen nå må tåle. Hvis de overgir seg, er krigen over.
– Kan ikke Israel gjøre noe?
– Mitt land gjør sitt ytterste for å minimere lidelsene. Vi bidrar med forsyninger inn, men dilemmaet er at mye av hjelpen går til Hamas, ikke til folk flest. Vi ønsker selvfølgelig ikke å hjelpe Hamas – terrorister som ønsker å utslette Israel.
Endog «liberale» besitter hat
Nettopp, det er dette som også er vårt klare inntrykk. Ansvaret for krigen hviler på Hamas – ene og alene. Ikke før Hamas er utslettet kan Israel senke skuldrene og håpe at demokratiske krefter vinner frem blant palestinerne – et håp som dessverre henger i en svært tynn tråd all den tid land i Midtøsten ikke akkurat har erfaring med å bygge velfungerende, stabile og humanistiske demokrati der mennesker med ulik religion, etnisitet og klanbakgrunn lever i fred med hverandre.
I bunnen for konflikten med Israel som også flere stater i årevis har hatt er å finne tilbake til 1948 – opprettelsen av staten Israel. Israel er rett og slett ikke tålt av de arabiske statene, ei heller av eksempelvis Palestinakomiteen i Norge som har utslettet Israel fra kartet i sitt emblem. 
Endog de vi tror er liberale kan gjerne inneha dette voldsomme hatet mot Israel. En av dem uttrykte seg ganske spesielt – om et slikt ord kan brukes – på dagen 7. oktober da det verste Holocaust etter 2. verdenskrig utspant seg på israelsk jord. Konvertitten og primus motor i Minotenk, Linda Noor, byttet like godt profilbildet sitt til et med det palestinske flagget. (Som man ser, var statsviter og sosialist Svein Tuastad inne og trykket like på profilbildet hennes.)
Ambassadør Avi Nir-Feldklein mener oppriktig at både jøder og palestinere flest ønsker å leve i trygghet og fred. «Men ikke Hamas», legger han til, hvilket de fleste for lengst burde fått med seg.
«De vil tilintetgjøre alle verdens jøder. De vil ha jihad og et kalifat. Ikke en demokratisk stat.»
Slik snakker en ærlig ambassadør, en sindig mann. Slik snakker man når man lytter til hva Hamas sa etter 7. oktober-terroren: 7. oktober var en begynnelse, og denne form for terror vil fortsette inntil Israel ikke eksisterer lenger.
En vidsynt ambassadør
Som jøde og israeler er det for ambassadøren ett forhold som står helt sentralt: At alle jøder har rett på ett eneste trygt land (i en verden bestående av 52 muslimske stater). Selv er han først i en israelsk by, Rishon Le Zion, like ved Tel Aviv, som har hatt bosettinger tilbake til 1882. 17 år gammel reiste han til USA for å delta i et utvekslingsprogram for unge. Hans sinn var altså åpent for verdens kulturer, samtidig som han kunne formilde kunnskap om Israel og jødisk liv.
– Jeg elsket opplegget og ideen om at vi alle kan bidra til en bedre forståelse av hverandre.
Nir-Feldklein ønsket tidlig å bli diplomat. Han studerte historie ved universitet i Israel, deretter gikk veien videre til kinesiske studier som førte han til Kina på sin første jobb i utenrikstjenesten. Etter toppjobb Berlin gikk ferden videre til Norge:
– Mange spør meg hva jeg har gjort galt for å bli straffet med ambassadørjobben her.
Han forteller dog at han «elsker Norge og nordmenn», men nå er han ambassadør her og stiller seg bak regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu.
– Jeg jobber selvfølgelig for at relasjonen mellom Norge og Israel fortsatt skal være god, til tross for krigen.
– Hvordan går det?
– Det er vanskelig. Norge forstår ikke vår situasjon. Så lenge Norge forblir i 6. oktober-modus, tror jeg samtalen og dialogen oss imellom blir dårligere.
– Hva mener du?
– Hamas drepte mer enn 1200 israelere og tok minst 200 gisler. Mange av dem er døde, mange er mishandlet, mange sitter fortsatt fanget under jorden. Overlever de, er det umulig å vite hvordan de skal kunne leve videre uten store traumer.
– Rettferdiggjør det at rundt 28.000 palestinere er drept?
– Vi beklager alle uskyldige liv som går tapt. Men ifølge internasjonal lov har vi rett til å forsvare oss. Og vi forsvarer oss mot en terrororganisasjon.
Å ikke våge å støtte Israel
Men det er vel akkurat dette som så mange nordmenn og vestlige ikke klarer å ta innover seg: At Israel forsvarer seg mot en brutal terrororganisasjon.
Nir-Feldklein legger ikke skjul på at forholdet mellom Israel og Norge er blitt dårligere etter 7. oktober: «Ja, selvfølgelig», svarer han på strak arm.
Vi har ulikt perspektiv på og ulik forståelse av situasjonen. Som sagt er det greit å kritisere Israel, det er alles rett. Men det er liten tvil om at regjeringen vår i Jerusalem mener at Norge er et av de mest Israel-kritiske landene i Europa.
Kravet om boikott av Israel fra norsk venstreside avviser han med at «man kan ikke forstå mennesker uten å snakke med dem». Nir-Feldklein er videre bekymret for den økende antisemittismen på norsk jord. Han forteller at «mange jøder i Norge føler seg ufrie og redde», hvilket burde bekymre Støre-regjeringen dypt. Vi har tross alt vår egen historie med deportasjoner av norske jøder.
Kan folk si fritt og høyt at de elsker Israel? Nei, og det er ikke minst her vår politiske ledelse burde lytte til Nir-Feldklein:
– Det er et demokratisk problem når folk ikke tør å uttrykke solidaritet med Israel av frykt for verbale eller fysiske represalier. Mitt inntrykk er at veldig mange nordmenn støtter Israel, men det kommer ikke så godt til syne i den offentlige debatten.
Nei, det gjør det virkelig ikke, men at HRS står opp for Israels rett til å forsvare seg mot Hamas og Israels selvfølgelige rett til eksistens er for oss en selvfølge. Det burde det være for alle som mener de har et demokratisk sinnelag, og som ikke har glemt hva som skjedde på europeisk jord fra 30-tallet til 1945.
Aldri mer.
Hovedfoto: Avi Nir-Feldklein, offentlig foto hos ambassaden til Israel i Oslo