Det er ikke lenge siden forrige reportasje fra krigen mellom Hamas og Israel der Sidsel Wold fikk fortelle om hvor fæle og selvsentrerte israelerne er. -Jødene har veldig lite empati, uttalte hun den gang. Søndagens reportasje var åpenbart en oppfølging av hennes egen «forskning» på israelske medier, en praksis hun beskrev tydelig i slutten av januar:
– Men det er veldig liten empati med de i Gaza, og jeg satt og så på israelsk TV i flere timer de siste dagene, og det er altså nesten ingenting, jeg så ingen reportasjer fra Gaza hvor man viser hvordan sivilbefolkningen lider. Og i tillegg så har det vært israelske, eh, familiene da, fra de som sitter som gisler i Gaza, som har prøvd å demonstrere og hindre nødhjelp i å komme inn til befolkningen i Gaza før gislene blir satt fri.
Hun må ha fortsatt å følge de nyhetskanalene som gir henne størst bekreftelse på at israelerne ikke bryr seg om palestinsk lidelse, for innslaget søndag var i sin helhet viet Wolds «funn»: Israelske medier viser ikke hvordan krigen er på bakken i Gaza – for palestinerne.
Ironisk nok inneholder NRK-reportasjen innslag fra israelske medier mer informasjon statskanalen ellers er kjemisk rensket for: Fortvilte pårørende til gislene som fortsatt holdes fanget på Gaza av Hamas, og gråtende avskjed med en fallen israelsk soldat. Ironien i at disse elementene i det hele tatt vises, er konteksten der det skal forstås som noe slemt og umoralsk å fokusere på sine egne. Wolds kritikk av de israelske mediene er krystallklar, og i det som etterhvert må kalles en klassisk NRK-tilnærming, er en aktivist trukket fram for å fortelle Sannheten.
Moralsk konkurs
Dersom norske skattebetalere hadde kunnet bli klokere og opplyst om lidelsene på begge sider av konflikten, kunne man kanskje forsvart Sidsel Wolds reportasje. Kanskje. Men slik er det jo ikke. Skal man ha noen som helst mulighet til å få oversikt over hva som utspiller seg i Midtøsten, vet man at NRK er en ubrukelig kilde, og det har vært tydelig siden terroren rammet Israel 7. oktober i fjor.
Wolds påstander i Dagsrevyen er av det dobbelt uredelige slaget. Ikke bare er det feil at israelske nyhetsbyråer ikke viser hva som utspiller seg på Gaza, det finner man i rikt monn, men ståstedet, der NRK bevisst utelater det israelske perspektivet i enhver nyhetsdekning, gjør kritikken direkte hyklersk.
Israels ambassadør til Norge, Avi Nir-Feldklein, påpekte NRKs moralske konkurs i et innlegg i M24.
I disse dager skal det i både svenske- og danske TV kanaler vises dokumentaren «Supernova: The Music Festival Massacre», som handler om massakrene som Hamas utførte mot den sivile befolkningen i Israel. Dokumentaren er også kjøpt inn i blant annet Italia, Belgia, Frankrike, Brasil og hos BBC.
Men NRK vil ikke vise den fram.
Så mens man i Norges naboland finner det vesentlig å vise fram dokumentasjon på den verste massakren som er utført mot jøder siden 2. verdenskrig så synes tydeligvis ikke NRK dette er verdt sendetiden.
Det er ikke det eneste NRK har unnlatt. Gjennomgående unnlater NRK å vise hvordan Hamas er etablert og operer i og under sivil infrastruktur på Gaza, til tross for at bevisene er overveldende. I NRK finnes bare ett Gaza, og det er Gaza over bakken, der enhver som beveger seg over TV-skjermen ifølge statskanalen er sivilist – og lidende. Både nevnte Sidsel Wold, kollega Yama Wolasmal og innhentede eksperter som Mads Gilbert får late som om sykehusene på Gaza slett ikke brukes strategisk av Hamas, det samme hva gjelder ambulanser, til tross for gjentatte og gjennomgående bevis på det motsatte.
En knapp uke etter terrorangrepet brukte NRK sågar Middle East Eye som kilde, nyhetsbyrået som har bindinger til Qatar og Det muslimske brorskapet. NRK har et kontinuerlig og ensidig fokus på palestinsk lidelse, og har heller ikke kommet med noen etiske refleksjoner over å bruke bilder fra Hamas-tliknyttede fotografer. Ei heller reflekteres det i statskanalen over at det ikke finnes pressefrihet på Gaza, og at informasjonen som kommer ut må sees i lys av dette.
En ferdig mal
Igjen har NRK klart å grave fram et menneske som kan fortelle norske TV-seere at israelere er fæle, snevre folk som ikke vil ta innover seg at andre har det vondt. I rollen har NRK plassert aktivist og journalist Anat Saragusti, som rapporterte fra Gaza i en årrekke før Israel trakk seg ut fra Gaza i 2005. Den nå aldrende aktivisten får fortelle at det er typisk at israelere ikke fokuserer på palestinernes lidelser. Hun viser fram bilder i et gammelt album, og hun og Wold framstår skjønt enige om hvem som er onde og hvem som ikke er det.
Deretter er det intervju med en journalist i en av de største TV-kanalene i Israel. Kanal 12-journalist Ofer Haddads svar vekker ingen form for tankevirksomhet om norsk propaganda for skattebetalernes regning hos Wold, hun er lite interessert i å forfølge svarene han gir. Hun vil heller stemple ham som en «vanlig israeler», ergo usympatisk, selvsentrert og ond. Det er nær absurd å se på og lytte til:
– Programleder Ofer Haddad mener som israelere flest at kritikken mot Israels fremferd i Gaza er urettferdig, sier Wold, før hun på engelsk stiller Haddad følgende spørsmål:
– Tror du at israelere forstår hvorfor det er store demonstrasjoner i Europa og USA når de ikke får den informasjonen? (den informasjonen = lidelsene på Gaza, min anm.)
– Først som sist: De aller fleste israelere har gjennomført militærtjeneste. For egen del har jeg brukt år av livet mitt i Etterretningstjenesten, og jeg vet at vi gjør alt vi kan for å minimere skadene på sivilbefolkningen, de som ikke er involvert i krigen.
– Han er programleder i en tid med nasjonal krise, sier Wold mens kameraet sveiper over journalist Haddad i redaksjonslokalene.
– Vi befinner oss i en situasjon som har et visst misforhold, forteller Haddad.
– Det er et land som kjemper mot en terrororganisasjon. Vi er journalister. Vi må stille de riktige spørsmålene, vi må vite at vi står oppe i en veldig komplisert situasjon. Og vi forsøker å finne en balanse mellom disse to sidene, sier han.
Før han brytes brått og det er tilbake til studio i Norge – og noe helt annet.
Bunnen neppe nådd
Hadde NRK benyttet muligheten, kunne de kanskje fått formidlet at det ikke er israelske medier som er på avveie, men et ensidig kildeutvalg som bidrar til de massive pro-palestinske demonstrasjonene. Spørsmålet Wold stiller journalisten er bakvendt. Hun spør om israelerne forstår demonstrasjonene, mens spørsmålet strengt tatt burde vært hvorvidt demonstrantene forstår israelernes situasjon.
De daglige reportasjene om det palestinske folkets lidelser viser en side av en krig der to sider lider. Israelerne ble angrepet, men Hamas nevnes ikke lenger som en terrororganisasjon i statskanalen. Det er som om terrorangrepet aldri fant sted, som om avdekkingen av tunnelene under Gaza, som om de FN-ansattes deltakelse i Hamas’ væpnede angrep, som om Hamas-tilknytningen blant journalister og fotografer ikke har skjedd. NRK forteller en historie der alle er sivile og overmakten Israel vil drepe uskyldige med overlegg.
Da sendingen søndag var over, tenkte jeg for meg selv at dette må være et nytt bunnpunkt for NRKs journalistikk fra krigen i Midtøsten. Men jeg vet samtidig at det vil komme mer.