Rapporten «Seksuelle overgrep i 7. oktober-krigen» («Sexual Crimes in the October 7 War») er rystende lesning som nok de fleste aller helst vil slippe. Rapporten er utarbeidet The Association of Rape Crisis Centers in Israel, en offisiell israelsk organisasjon som er underlagt den israelske regjeringen, og den er basert på innhentede vitnebeskrivelser fra både angrepet på musikkfestivalen Nova Festival for ungdom, og fra angrepene på kibbutzer, i private hjem og landsbyer.
Systematiske seksuelle overgrep
En oversikt over deler av kapitlene i rapporten gir et tydelig signal om hva som beskrives på de følgende sidene:
Vi snakker altså om systematiske, bevisste, seksuelle overgrep på sivile utført av Hamas, ofte utført foran øynene på partnere, familie og venner – «på en måte ment for å øke smerten og ydmykelsen» overfor både ofrene og vitnene. Hamas «jaktet unge kvinner og menn som flyktet fra Nova-festivalen, og i henhold til vitnemål, dro dem etter håret mens de skrek. Aksjonene var målrettet mot kvinner, jenter og menn. I de fleste tilfellene ble ofrene drept etter eller under voldtekten».
Kjønnsorganene til både kvinner og menn «ble brutalt lemlestet, og av og til ble våpen stukket inn i dem». Terroristene «kuttet og lemlestet (også) kjønnsorgan og andre kroppsdeler med kniv».
Rapporten er basert på offentlig og klassifisert informasjon, intervjuer og vitnemål fra dagen for terroren, og det heter at mengden dokumentasjon vil øke med tiden. «Rapporten demonstrerer tydelig at seksuelle overgrep ikke var en isolert hendelse eller sporadiske tilfeller, men tvert om (hadde en) operasjonell strategi.»
Det ovenstående er hentet fra rapportens sammendrag på side 4 og 5. Sammendraget avrundes med å peke på dem som «valgte å forbli tause» eller «benektet de seksuelle overgrepene begått av Hamas», de vil «bli husket deretter».
Mannlige sivile utsatt for seksuell lemlesting
Rapporten slår tidlig fast det vi alle vet, nemlig at seksuelle overgrep er et velkjent våpen i krig. Men vitnebeskrivelsene av hva Hamas faktisk gjorde med sine ofre er knapt mulig å sette ord på. Ikke minst også fordi Hamas fremstår som besatt av kjønnsorganer.
«En overlevende som vandret i området etter massakren beskrev den som en ‘apokalypse av kropper, jenter uten klær, noen manglet sine øvre, andre sine nedre kroppsdeler’.» Videre sies det at «personell som behandlet og fjernet kropper», vitnet om «mange kropper», som var helt eller delvis avkledd, «blødde massivt fra underlivet», og at deres «kjønnsorgan var lemlestet».
Øyevitner beskriver også massevoldtekter, og at familie og venner ble tvunget til å se på overgrepene.
Går vi til s. 25 i rapporten handler det om seksuelle overgrep mot israelske mannlige sivile. «I noen tilfeller var mennenes kjønnsorgan lemlestet. «Et vitne som ble reddet fra festivalen beskriver hvordan hun så menns kropper med avskårne kjønnsorganer.» Helsepersonell forteller om at menns kjønnsorganer var «målskive for skytninger. Vi så det mye. De (Hamas) hadde et oppheng i kjønnsorganer». Helsepersonell som «behandlet frigitte gisler rapporterte at menn også ble seksuelt angrepet i fangenskap». Det rapporteres også om Hamas-terrorister som «lo» mens de voldtok kvinner og at den siste som voldtok en kvinne «skjøt henne i hodet», gjerne før Hamas-krigeren hadde dratt opp buksen sin.
Et helt kapittel beskriver «sadistiske overfall». De som ønsker å lese dette, kan gå til side 26 til og med side 30.
Terror-benekterne
Med dette som bakteppe er det av betydelig interesse å se hva «terror-benekterne» sa i kjølvannet av 7. oktober.
Vi har belyst dem i en rekke saker, men det dukker stadig opp nye fjes med vilje til å bortforklare de groteske terrorhandlingene mot israelske sivile den 7. oktober.
En av dem er sosiolog og mangeårig strategisk analytiker for Politiet, Marianne Sætre. Sætre er generelt kjent for å ha satt seg i en posisjon der hun har berøringsangst mot egen forskning, som utvilsomt viser at menn med opprinnelse i muslimske land er sterkt overrepresentert på voldtektsstatistikkene. Hun var også en av hovedarkitektene for å hindre overfallsvoldtekter å bli omtalt i mediene – og har over år jobbet for å få bort fokuset på innvandreres overrepresentasjon på krimstatistikkene.
I henhold til Sætre er ikke kidnapping av sivile å regne som terror, og de grove voldshandlingene og torturpregede drapene som ble utført 7. oktober, er det ikke nødvendigvis Hamas som bør holdes ansvarlige for, skrev hun her, og pekte på Israel som medskyldig grunnet «den lange responstida» til det israelske forsvaret.
Basim Ghozlan, forstander i Rabita-moskeen og Brorskapsmann, som 12. november, altså over en måned etter terrorangrepet og dermed etter at grove overgrep mot sivile allerede var kjent, uttalte følgende på Facebook:
Hva i angrepet til Hamas mener du var feil? Selve angrepet, eller noe konkret i det?
Jeg håper samtidig at du sjekker dine fakta før du slenger dem på bordet. Slik at du ikke gjentar falske myter som allerede er blitt tilbakevist.
Ghozlan hevdet videre at Hamas sitt mål for angrepet var israelske militære baser, altså ikke sivile.
Målet med angrepet var militærbasen som har ansvaret for blokkering av Gaza. Både å eliminere basen og å ta gisler er et mål for angrepet. Sivile er ikke mål i det hele tatt.
…
Hamas har ikke bevisst siktet mot sivile.
Hamas har aldri voldtatt noen kvinner.
Hamas har ikke angrepet eller slaktet barn.
I tillegg hevder han at «mange sivile israelere ble drept av israelske soldater». «Bevis for at Hamas har, bevisst drept sivile israelere har jeg så langt ikke sett. Bevis må være troverdige og entydige.»
«Vi vet ikke», sies det om terroren
Ghozlans åndelige kollega, konvertitten Linda Noor, også med tilhørighet i Rabitamoskeen og leder av Minotenk stiftet av Abid Raja, utmerket seg i november med å hevde dette: «Vi vet ikke om det var planlagt eller ikke å drepe sivile.» Hun sammenlikner videre i debatt på Facebook situasjonen til palestinere med situasjonen til ukrainere. «Et liv i ufrihet er ikke verdt å leve. Derfor ofrer Ukraina flere titalls tusen unge menn i kampen mot Russland og derfor gjør palestinerne det de gjør», altså er Hamas og det palestinske folket ett og det samme.
Dette fikk Unge Høyres leder, Ola Svenneby», til å svare Noor slik: «For en skam å sammenlikne dette (terroren 7. oktober, red.) med Ukraina. Palestinerne som har gått til angrep på sivile israelere bruker Russlands metoder.»
Et annet eksempel på Noors holdninger er at hun parallellfører Hamas og de israelske myndighetene: «Kan du peke på noen vesentlige forskjeller, bortsett fra det åpenbare at mange ganger så mange er drept av Israel?»
Vi minner om at både Ghozlan og Noor er støttet med betydelige millionoverføringer årlig og at deres holdninger også er hvitvasket av Ap-regjeringen gjennom «dialogarbeid».