Nasjonal trusselvurdering 2024, er utarbeidet av PST i samarbeid med E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Det er lite nytt i den årlige sikkerhetsvurderingen. Fremdeles er det trusselen fra ekstrem islam som anses som den største terrortrusselen mot Norge, der det heter at det er 40 – 60 prosent sannsynlig at Norge utsettes for terrorangrep fra disse kreftene, hvilket klassifiseres som en 3-er, «mulig», på en skala fra 1 til 5. «Mulig» er det samme som «moderat».
De mest alvorlige terrortruslene i og mot Norge i 2024 vil fortsatt komme fra ekstreme islamister og høyreekstremister. Vi vurderer det som mulig at ekstreme islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i 2024. Trusselen fra ekstreme islamister fremstår som noe mer alvorlig enn trusselen fra høyreekstremister.
Koranbrenning, Israel og Hamas
Det pekes konkret på «koranskjending» og konflikten mellom Israel og Hamas som «kan påvirke trusselen fra ekstreme islamister negativt».
Trusselen kan således endres raskt. Det samme gjelder dersom Norge blir fremhevet som terrormål i terrororganisasjoners propaganda.
Terrortrusselen kommer særlig fra «personer som er inspirert av ideologien og budskapet til terrororganisasjonene Den islamske staten (IS) og al-Qaida».
Trusselbildet kan skjerpes ytterligere dersom Norge blir fremhevet som terrormål i terrororganisasjoners propaganda. I tillegg til å kunne inspirere sympatisører til å gjennomføre terrorhandlinger, kan slik propaganda være et utrykk for at terrororganisasjonene selv har intensjon om å benytte egne nettverk til å ramme Norge og norske interesser.
Altså har vi allerede personer innen Norges grenser som kan ta oppdra om å utføre terror eller som lar seg inspirere til å utføre terror.
Det er verdt å merke seg PSTs definisjon av «ekstremisme» og «radikalisering»:
Med ekstremisme mener vi aksept for bruk av vold for å nå politiske, religiøse eller ideologiske mål. En ekstremist aksepterer bruk av vold, men bruker ikke nødvendigvis vold selv.
Med radikalisering mener vi en prosess der en person utvikler aksept for eller vilje til aktivt å støtte eller delta i voldshandlinger for å nå politiske, religiøse eller ideologiske mål.
Terror kan komme fra enkeltpersoner eller få gjerningspersoner. Målet for terroren kan være «sivile folkemengder, institusjoner og personer som oppfattes å fornærme religionen islam, samt uniformert politi- og forsvarspersonell». I tillegg er trusselen «israelske og jødiske mål» skjerpet grunnet krigen mellom Hamas og Israel.
Vestens krig mot islam
Planlegging av angrep i Europa og Vesten økte i 2023, og trenden forventes å eskalere i år. Dette skyldes ikke minst en opplevelse av at «Vesten fører en krig mot islam, undertrykker muslimer og krenker islam».
I tillegg vil opplevde krenkelser av islam, som koranbrenninger og publisering og bruk av Mohammed-karikaturer, kunne føre til radikalisering og terrorplanlegging i Europa, fordi ekstremister tolker dette som uttrykk for blasfemi. Koranbrenningene i Sverige i januar, juni og juli 2023 førte til et forsterket engasjement fra IS og al-Qaida, og begge organisasjonene har i etterkant oppfordret til angrep for å hevne koranskjendingene. Hevnaksjoner for slike handlinger kan komme like etter at handlingen har funnet sted, men også måneder og år senere. Vi forventer at koranskjendinger også vil forekomme i 2024. Trusselbildet i Norge kan endres raskt dersom koranskjendinger i Norge får stor medieoppmerksomhet, eller dersom det spres falske nyheter og misforståelser om dette. Dersom utviklingen resulterer i at Norge nevnes i offisielle oppfordringer om terror fra terrororganisasjonene, vil det påvirke trusselbildet negativt.
Utviklingen i terrortrusselbildet i 2023 illustrerte hvor raskt enkelthendelser kan påvirke trusselsituasjonen i Vesten og Norge negativt. Vi vurderer det slik at både hevn for koranbrenninger og krigen mellom Israel og Hamas også vil prege store deler av 2024. Samtidig kan nye hendelser som påvirker trusselbildet negativt, skje uten forvarsel.
Så kan man som leser snu på det og spørre om hvorvidt det snarere er islams krig mot Vesten enn det er Vestens krig mot islam. Forsvarets Forskningsinstitutt synes klarere på dette skillet enn hva PSTs trusselvurdering gjør.
I Norge går hjemvendte IS-krigere i gatene etter ferdig soning. De har et stort omland og et potent miljø rundt seg. Som forsker Petter Nesser ved Forsvarets Forskningsinstitutt framholder: – Terrorangrep er bare toppen av isfjellet.
I en artikkel som ble publisert i Journal of Peace Research for ett år siden, la terrorforsker Petter Nesser frem et datasett som er bygget opp over nesten to tiår. Her har han med hjelp fra flere kolleger kartlagt jihadistiske terrorangrep og terrorplaner som er blitt avverget i Vest-Europa fra 1994 frem til i dag.
– Nesten alle kvantitative terrorismestudier baserer seg på å måle og analysere gjennomførte angrep. Det gir en feilaktig forståelse av trussel-omfanget og måten terrorister opererer på, mener Nesser.
Artikkelen tar for seg hendelser frem til og med 2021. Forskerne har gått gjennom 381 saker. 249 av disse kan dokumenteres som jihadistisk motivert terror. 145 av sakene ble avverget før et angrep fant sted.
– Angrepene som blir utført er bare toppen av isfjellet. Hvis vi kun hadde sett på gjennomførte angrep, hadde vi gått glipp av 58,2 prosent av terroraktiviteten, påpeker Nesser.
FFI kommer med en ny rapport i mars, og funnene er tydelige: jihadismen er en større, bedre organisert, dødeligere trussel enn hva høyreekstremismen er.
De få ekstreme islamistene
I Norge er det per i dag ingen åpne fysisk miljø som støtter oppunder islamsk terror. Det er også «få aktive ekstreme islamister i Norge», heter det i rapporten. Men:
Ekstreme islamister anerkjenner imidlertid ingen landegrenser, og mener de er del av et globalt trosfellesskap. I tillegg motiveres de av de samme kjernesakene som ekstreme islamister i andre land. Også i fremtiden vil vi derfor kunne erfare at terrorplanlegging og terrorangrep kan ramme Norge.
PST er bekymret for at flere løslatte terrordømte i tiden fremover vil øke trusselnivået fra islams rekker. «Det er lite som tyder på at disse er avradikaliserte», og de forventes å tre tilbake i nettverkene de var en del av før de ble fengslet, og disse nettverkene kan ha kontakter i Norge.
Også grunnet innvandringen: «Vi forventer at den afghanske IS-filialen vil forsøke å gjennomføre angrep på vårt kontinent for å undergrave Talibans styringsevne.»
Det pekes også på kontakt internerte IS-krigere i Syria kan ha med ekstreme islamister i Norge. Også dette anses om en del av trusselbildet.
Det synes rimelig å minne om at de påstått få ekstreme islamistene tilsynelatende ikke var så få da de ble talt opp i 25. juni-utvalgets rapport. Evalueringsrapporten som oppsummerte og evaluerte politiets innsats da norskiraneren Zaniar Matapour begynte å skyte mot pubene Per på hjørnet og London i hovedstaden 25. juni 2022, rettet sterk kritikk mot PST. 25. juni-utvalget konkluderte med at terrorangrepet kunne ha vært avverget, og rapporten tegnet på samme tid et dystert bilde som gjør at et spørsmål tvinger seg fram: Hvor mange islamister overvåker PST?
Av graderingshensyn ble det aldri oppgitt nøyaktig hvor mange saker som lå inne i PSTs nasjonale prioriteringsliste på terrortidspunktet, men det var snakk om et sted mellom 50 og 100 saker, hvorav E-tjenestens varsel om Matapour havnet på sjetteplass på prioriteringslisten. Han drepte altså to og skadet over 20 personer. «Omlandet» hans er som vi vet i dag stort, og inkluderer blant annet den fortsatt ekstreme Arfan Bhatti.
Høyreekstreme
Trusselen fra høyreekstreme er også plassert på nivå 3, altså «mulig», og at eventuelle terrorhandlinger vil være av typen «ensom ulv» som er radikalisert på nettet.
Masseskadeangrep eller målrettet drap mot enkeltpersoner anses å være de mest sannsynlige angrepsformene.
Inspirasjon vil høyreekstreme hente fra ulike arenaer. «Dette kan være ideer både fra høyreradikale og høyreekstreme ideologiske fellesskap, men også fra digitale fellesskap som ikke har et tydelig ideologisk tilsnitt», heter det, og det konkluderes med at «det høyreekstreme trusselbildet således (blir) mer uforutsigbart og uoversiktlig».
Det som skiller høyreekstreme fra høyreradikale, er deres syn på demokratiet og deres aksept for vold for å skape politisk endring. Høyreekstremister ønsker å avvikle demokratiet og aksepterer vold. Dette gjelder imidlertid ikke for de høyreradikale.
Det pekes på to sentrale «høyreekstreme konspirasjonsteorier»: The Great Replacement (Den store utskiftningen), som hevder at vestlige regjeringer bevisst skifter den innfødte hvite befolkningen ut gjennom ikke-vestlig innvandring, samt Zionist Occupied Goverment, som mener at jødene jobber for et verdensherredømme gjennom å kontrollere vestlige myndigheter, politikere, media og bankvesen.
Fiendebildet er slikt:
Fiendebildet favner bredt og omfatter jøder, muslimer, personer med ikke-vestlig utseende, norske myndigheter og politikere og LHBT+- personer, tradisjonelle medier og venstreekstremister. Disse anses i særlig grad å bidra til at den «hvite rase» eller vestlige kultur dør ut, et syn som underbygges av konspirasjonsteorier.
PST peker i denne sammenheng på «akselerasjonisme», som «er en ideologisk retning innen høyreekstremisme. Sentralt står ideen om at en ‘rasekrig’ er nært forestående, og at det haster med å fremskynde en samfunnskollaps mens den ‘hvite rase’ fortsatt er i demografisk flertall i Vesten. Akselerasjonister fremhever terror som et viktig verktøy for å destabilisere samfunnet og igangsette ‘rasekrigen'».
Flere gjerningsmenn i angrep som er gjennomført eller planlagt hadde dette tankegodset.
Barn ned i 12-årsalderen
PST er særlig bekymret for fremvekst av høyreekstremister blant mindreårige og unge menn. Her finner man personer som opplever «utenforskap, har andre sårbarheter, deriblant psykisk uhelse».
Det er først og fremst dette siste punktet mediene har bitt seg merk i. For PST opplyser at de har avdekket over 10 gutter helt ned i 12 – 13-årsalderen (norske) som har planlagt høyreekstrem terror i Norge. De er avslørt når de har operert i lukkede og krypterte chattetjenester.
– Den yngste vi har avslørt var en norsk gutt på 12 år, med høyreekstremistisk tankegods, sier Linn Havnelid, fungerende direktør I PSTs kontraterroravdeling.
Guttene kan vel så gjerne bo på et lite tettsted som i en storby. Dette fordi nettet er radikaliseringsplattform.
PST ønsker ikke å fortelle om terroren har vært planlagt mot enkeltpersoner, myndighetspersoner, arrangementer eller steder, melder Dagbladet.
Det er bare gutter som er avslørt, og de betegnes som sårbare og at de sliter med dårlig psykisk helse. Det er særlig ideen om en pågående «rasekrig» som har inspirert barna.
Et beviselig pågående fenomen
En kunne forvente at opplysningene PST legger på bordet ville få som konsekvens at politisk ledelse tok grep for å bremse den beviselig pågående prosessen i Norge og Vest-Europa. Det er ingen konspirasjon å hevde at det pågår en befolkninsgutskiftning. Den er et faktum i hele Vest-Europa, ikke minst i storbyene våre. Derfra til å påstå at politikken er villet for å skifte ut den innfødte befolkningen med ikke-vestlige, krever en helt annen tankegymnastikk. Det som skjer er resultatet av demokratisk politiske prosesser gjennom flere tiår, og som har til effekt at befolkningsutskiftningen blir en konsekvens – noe de aller fleste sannsynligvis ikke vil hevde er en bevisst ond hensikt fra politisk lederskap.
Det er også et beviselig faktum at islams fremvekst bidrar til at de opprinnelige vesteuropeiske kulturene endres dramatisk. I Oslo kan man forvente en ramadangate når ramadan-måneden går av stabelen, signert Høyres Erling Lae Solberg. Dette er også en politisk villet handling, men derfra til å tro at Høyre og Lae Solberg bevisst ønsker å gjøre om den kristne nasjonen Norge til en islamsk nasjon, er det nok få som i fullt alvor mener. Men det utilsiktede resultatet av denne politikken kan ende opp med at vår kristne sivilisasjon går under innen utgangen av dette århundret.
At barn og unge med norsk bakgrunn de siste om lag ti til 15 år i økende grad har opplevd fysiske angrep og fornedringsvold utført av barn/unge med ikke-vestlige røtter, er et annet ubestridelig faktum. At norske, sårbare barn kan tolke dette til at det pågår en rasekrig når de blir singlet ut grunnet sitt etniske opphav, bør ikke overraske.
Dersom politikerne ønsker å bremse denne utviklingen som fører til utvikling av både islamsk ekstremisme og høyreekstremisme, ligger svaret åpent i dagen: Som Unge Høyres leder, Ola Svenneby, sa det sist sommer: Han vil ha full innvandringsstopp for å forhindre at Norge faller fra hverandre. Hvorfor Norge skulle kunne falle fra hverandre handler om kultur- og religions-konflikter, ifølge samme Svenneby.
Svenneby var «smart», han nevnte ikke islam med ett ord. Like fullt ble han kontant avvist av egen partileder. Om det var smart, tviler vi på. Flere og flere har forstått at integreringen av de uintegrerbare ikke går på skinner.