Det synes nå helt på det rene at 12 ansatte i UNRWA (United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East) deltok i massakrene på jøder den 7. oktober i fjor. I hvertfall er det 12 man vet om. Men UNRWA har 30.000 ansatte hvorav 13.000 befinner seg i Gaza. Og stort sett alle ansatte er lokalt ansatte palestinere. Det er derfor ikke helt usannsynlig at disse 12 bare er toppen av et veldig stort isfjell.
Vi har tidligere rettet kraftig kritikk mot den virksomheten UNRWA bedriver, for eksempel her og her.
Flere og flere land kutter nå støtten til UNRWA, men Norge er ikke blant dem. Utenriksdepartementet har i en pressemelding 29.01.24 gjengitt følgende uttalelse fra utenriksminister Espen Barth Eide (Ap):
Etter snart fire måneder med krig er den humanitære situasjonen i Gaza katastrofal. Norge er en stor bidragsyter til UNRWA, og vi har besluttet å fortsette støtten til organisasjonen. Jeg oppfordrer andre giverland til å tenke gjennom hvilke omfattende konsekvenser kutt i støtten til UNRWA vil få i en tid med ekstrem nød i Gaza, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
Det er synd å si at Barth Eide er i godt selskap når han har besluttet å fortsette pengeoverføringene som om intet har hendt. Til hjelp for Barth Eide (som vi er helt sikre på leser Rights.no med stor interesse, uten å si det til noen), har vi satt opp en tabell som viser de 24 største giverne før og nå.
Vi ser altså at fundingen til UNRWA har blitt redusert fra USD 1.174.647.272 til USD 254.449.493. Med en dollarkurs på ca. 10,50 kan vi for alle praktiske formål legge på en null for å få beløpet i norske kroner. Det er klart at dette ryster UNRWA i grunnvollene.
Vi ser også av tabellen at blant de vestlige land er det kun Danmark, Spania og Belgia som er enige med Barth Eide, mens de muslimske land selvsagt ikke stanser pengestrømmen til UNRWA.
Norge og de øvrige tre vesteuropeiske land kan ikke akkurat si å være i godt selskap.
Hovedargumentet til Barth Eide er at man ikke kan straffe hele Gazas befolkning for at 12 av UNRWAs 13.000 lokalt ansatte i Gaza deltok i massakrene på jøder den 7. oktober. Etter at Åsmund Aukrust, stortingsrepresentant og utenrikspolitisk talsmann for Ap, nylig har nominert UNWRA til Nobels fredspris, noe vi må tro at hans partikollega Barth Eide er enig i, er sannsynligheten større for at Messias på nytt viser seg på Oljeberget enn at Barth Eide skifter mening om UNRWA.
Et annet påfallende «sammentreff» er at en kvinnelig norsk diplomat – tidligere Norges ambassadør til Libanon – i 2020 ble utnevnt til assisterende generalsekretær i FN og visegeneralkommissær for UNRWA. Det var hun helt til hun i 2023 ble oppnevnt som ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet, og derfor underlagt utenriksministeren. Hun heter Leni Stenseth og kan umulig ha overlevd 3 år som nestleder i UNRWA uten å ha oppnådd tillit hos lederen av Hamas, Yahya Sinwar. Han har lenge stått på USA’s terrorliste og ble nylig også satt opp på EU’s terrorliste.
For Israel er Yahya Sinwar «dead man walking». Det er han som i praksis bestemmer over de israelske gislene og det blir ikke fred i Gaza før det israelske forsvaret har tatt ham av dage og frigjort de av gislene som fremdeles er i live.
Hva sier meningsmålingene?
Hva om de 12 ansatte i UNRWA som deltok i massakrene den 7. oktober bare var en svært liten topp på et gigantisk isfjell? Dette vet vi faktisk ganske mye om.
I og med at de 13.000 UNRWA ansatte – med noen veldig få unntak – er palestinere bosatt i Gaza, og hvis vi antar at disse utgjør et relativt gjennomsnittlig utvalg, så kan vi sjekke det opp mot besvarelsene i den meningsmåling det palestinske meningsmålingsinstituttet AWRAD tok opp den 14. oktober, en uke etter terrorangrepet. Vi har omtalt den i vår artikkel den 28.11.23.
Her fremgår det at 46,6 prosent av palestinere bosatt i Gaza ga Hamas sterk støtte, og det tilsvarer 6.058 av de ansatte i UNRWA. I tillegg var det 17 prosent, tilsvarende 2.200, som ga Hamas delvis støtte. Så hvis det er gjennomsnittlige palestinere som er ansatt i UNRWA, så er det 8.258 ansatte som støttet terrorangrepet helt eller delvis. Hvor mange som faktisk deltok vet vi selvsagt ikke, men uansett blir det langt flere enn 12. Da faller hele argumentasjonen til Barth Eide.
I tillegg – når det israelske forsvar har funnet ca. 500 km tunneler i Gaza, så mange at de blir kalt «Gaza Metro», og mange av disse ligger direkte under sykehus og institusjoner som drives av UNRWA – hvordan kan UNRWA ha tillatt dette i så mange år, og først nå sier de at de ikke støtter Hamas?
10 myter om UNRWA
«The Misgav Institute for National Security and Zionist Strategy» er et israelsk forskningsinstitutt og tenketank som virker som rådgivere for den til enhver tid sittende regjering.
To av deres ansatte, Adi Schwartz og David Weinberg, har foretatt en gjennomgang av de myter som eksisterer rundt UNRWA rundt om i verden.
Myte nr 1: UNRWA er et FN organ
Formelt, ja. Men i og med at 99 prosent av de ansatte i Gaza er palestinere, så er UNRWA i realiteten en rent palestinsk organisasjon som FN ikke har kontroll over. Og man må man regne med at et flertall av de ansatte støtter Hamas. I henhold til israelsk etterretning er 10 prosent av de ansatte aktive i Hamas eller andre jihadistgrupper som feiret 7. oktober. Og 190 av dem er registrert som militante terrorister.
Myte nr. 2: UNRWA er en nødhjelpsorganisasjon
Dette er feil. UNRWA har drevet skoler og sykehus, noe som på ethvert annet sted er de lokale myndigheters oppgaver. Men myndighetene på Gaza er Hamas, og når Hamas slipper å bekymre seg for kjernevirksomheten som myndighetene skal drive med, kan de i stedet bruke alle tilgjengelige midler til å lage tunneler og kommandosentraler til bruk i krig mot Israel.
Myte nr. 3: UNRWA er en nøytral organisasjon
Absolutt ikke. UNRWA opprettholder forestillingen om at palestinere fremdeles er ofre for det som skjedde for 75 år siden da Israel ble grunnlagt. Og det er UNRWA som fastholder at alle etterkommere av de arabere som med eller mot sin vilje forlot det som i dag er Israel, også har flyktningstatus og rett til å «komme tilbake». Dette tjener UNRWA økonomisk på, for jo flere «flyktninger» UNRWA har ansvar for, jo mer penger må giverlandene overføre til dem. Og jo desto flere palestinere kan de ansette.
Myte nr. 4: UNRWA er moderate
Denne myten kan avvises bare ved å vise til hva som undervises om Israel og jøder i skolene som drives av UNRWA. For de som ikke har fått det med seg – der undervises barna i at jødene er etterkommere av aper og griser, og palestinere som blir drept i kamp mot Israel er martyrer og får skoler oppkalt etter seg. Dessuten får barna lære at Israel skal slettes fra kartet – from the river to the sea.
Myte nr. 5: Palestinere behøver bistand for å finansiere sine basisbehov
Dette er også feil. UNRWA får mer enn nok penger, men de brukes feil. Hamas prioriterer forberedelser til krig mot Israel høyere enn å bygge opp et bærekraftig samfunn.
Og dessuten – ledelsen i Hamas er fast bosatt i Qatar og sitter på enorme personlige formuer. Så kan man jo lure på hvor de pengene egentlig kommer fra.
Myte nr. 6: Palestinerne i Gaza behøver UNRWA for å holde seg i live
Dette er tvilsomt. Palestinerne synes å være mer opptatt av å miste sympatien enn å miste pengene fra de vestlige land. Artikkelforfatterne fra Misgav har gjennomgått palestineres innlegg på sosiale medier, og der er det dette som er gjennomgangstonen.
Myte nr. 7: Uten at UNRWA fortsetter å motta penger vil palestinerne sulte
Det kommer fremdeles betydelige mengder mat, vann og drivstoff inn til Gaza, betalt av enkelte vestlige land (herunder Norge) og de arabiske land. Hamas har alltid forsynt seg av dette til bruk for hæren og elitene, uten at UNRWA har gjort noe med det.
Myte nr. 8: UNRWA er den mest effektive organisasjon til å yte assistanse til palestinerne
Absolutt ikke. Det er andre internasjonale organisasjoner som allerede er til stede på Gaza og Vestbredden som er mer effektive, mindre korrupte og mindre politisk styrt enn UNRWA, for eksempel USAID, UNICEF og WFP (Verdens matvareprogram).
Myte nr. 9: UNRWA kan reformeres
UNRWA lar seg ikke reformere. Bare ved å oppløse UNRWA kan man endre Gaza fra å være avhengig av bistand til å bli et samfunn med økonomisk vekst. Dette er en forutsetning for å slutte å være i evigvarende krigstilstand mot Israel, og til å leve i fred med sine omgivelser. Dagens arbeidsfordeling der UNRWA tar seg av det som er over bakken mens Hamas tar seg av det som er under bakken dvs. tunneler og kommandostasjoner dels under sykehus drevet av UNRWA, kan ikke fortsette.
Myte nr. 10: Det er ikke rette tiden å oppløse UNRWA når Gaza er i krig mot Israel
Tvert imot – det er nå det må gjøres. Etter at israelske styrker har frigjort Gaza fra Hamas, kan andre internasjonale organisasjoner rykke inn og frigjøre palestinerne fra UNRWA. Dette vil forenkle gjenoppbyggingen av Gaza, fri for den korrupsjon og destruktive indoktrinering som alltid har forgiftet nødhjelpen til palestinerne.
Har vi tro på at dette vil gå hjem hos Barth Eide?
Vi har tidligere gjennomgått yrkeserfaringen til det vi har kalt oppdrettspolitikere. Den er begredelig.
Hvis oppdrettspolitikerne taper et valg og faller ut av politikken, kan det ikke forventes at disse vil kunne få en fremtid i det private næringsliv. Med et mulig unntak for bedrifter som tilhører det som ofte kalles «tilkarringsindustrien», det vil si de som er avhengig av offentlig støtte for å overleve.
Da vi gjennomgikk CV-en til Espen Barth Eide fant vi ingen påviselig yrkeserfaring bortsett fra innen politikken, FN og World Economic Forum. Hans eneste mulighet for «opprykk» fra jobben som norsk utenriksminister er derfor en lederstilling i en eller annen internasjonal organisasjon. Men den muligheten brenner han dersom han oppfattes som å støtte Israel eller går inn for å oppløse UNRWA. Derimot – dersom han opprettholder pengestrømmen til UNRWA, og aller helst øker den, da er han sikret velvilje fra de 57 land innen Organisation of Islamic Cooperation (OIC) som har betydelig innflytelse innen FN.
Det som er trist er at det er ikke stort bedre innen Høyres ledelse. Erna Solbergs eneste yrkeserfaring er som sekretær i Operasjon Dagsverk og sommerjobb på Akvariet i Bergen. Og tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide har hatt deltidsjobb i en blomsterbutikk.
Konklusjonen får vel være at så lenge vi har et stadig voksende oljefond kan vi ikke forvente noen kontroversielle avgjørelser fra den kanten, uansett hvem som vinner neste stortingsvalg.