Politiet vet ofte meget godt hvem de gjengkriminelle er. Dette er en av begrunnelsene til SD-leder Jimmie Åkesson for at politiet skal få et nytt verktøy i kampen mot gjengkriminalitet: Politiet skal kunne varetektsfengsle de gjengkriminelle uten at det er mistanke om begåtte straffbare handlinger. Dette for konkret å forebygge forventede kriminelle handlinger, samt å øke tryggheten i samfunnet.
– Er du en gjengkriminell og organisert kriminell, så er du det helt uansett av hvilke årsaker til at du er det. Politiet vet i veldig stor grad hvem disse her personene er, sier Åkesson til TV4.
– Man er utrolig frustrert over at man mangler viktige verktøy. Et viktig virkemiddel kan, i forebyggende øyemed, være å kunne varetektsfengsle noen for å forebygge kriminalitet eller forebygge kriminelle planer.
Også tidligere har SD-lederen tatt til orde for at politiet skal kunne varetektsfengsle gjengkriminelle så lenge det vurderes som samfunnsnyttig.
Trussel mot demokratiet
Ikke underlig protesteres det fra menneskerettighetsgrupper, som John Stauffer, generaladvokat i Civil Rights Defenders.
– Å sperre folk inne i forebyggende øyemed uten at de er mistenkt for lovbrudd er i strid med menneskerettighetene og svekker Sverige som rettsstat. Det er alvorlig, sier han til Expressen .
Stauffer peker på det åpenbare:
– Et grunnleggende prinsipp i en rettsstat er at mennesker skal anses som uskyldige inntil de er dømt for en forbrytelse. Vi ser at dette prinsippet svekkes gjennom regjeringens rettspolitikk når stadig flere lovforslag visker ut grensen mellom domfelte og udømte, mistenkte og ikke-mistenkte.
Stauffer viser også til at Sveriges fengsler allerede er overfylte og at ytterligere kriminelle i varetekt vil forverre situasjonen ytterligere.
Allerede i 2014 foreslo SD-duoen Kent Ekeroth og Adam Marttinen å innføre såkalte DIKO-lover (Participation in Criminal Organization) – et program for å bekjempe organisert kriminalitet.
Det sentrale i forslaget var muligheten for å straffeforfølge og dømme en person uten at denne trengte å være knyttet til en konkret forbrytelse. I stedet bør det i saker om organisert kriminalitet være tilstrekkelig at vedkommende viser et kriminelt mønster for deltakelse i en kriminell organisasjon eller nettverk (DIKO-kriminalitet), mente duoen.
Med forslaget ønsket de å gjøre det ulovlig å være medlem av en kriminell organisasjon.
Når tiltak blir uspiselige, men nødvendige
Vi har lenge advart om at et land som Sverige når et vippepunkt. Nå er kriminaliteten blitt så omfattende at staten er i knestående. Det er ikke lenger mulig med legale demokratiske tiltak, altså spiselige tiltak, for å ta makten fra de kriminelle. Derfor tvinger slike dramatiske tiltak seg frem – dersom man vil sette handling bak ordene om å ta tilbake rettsstaten og politiets maktmonopol.
Menneskerettigheter, altså kriminelles menneskerettigheter, fremstår mer og mer som et skjold mot den kritiske fornuften. I kommentarfeltet hos Samnytt er det nettopp menneskerettigheter folk reagerer på. Folk undrer seg om eliten bryr seg om vanlige folks menneskerettigheter.
Støtt og stadig det forbannede maset om menneskerettigheter. Gjelder bare menneskerettigheter for innvandrere og kriminelle? Skal ikke vanlige folk kjenne seg trygge i sitt eget land uten å være redd for å bli skutt, ranet, voldtatt, fornedringsranet, eller at inngangsparti og hus sprenges? Er det ikke en menneskerett å slippe å være redd for det og kunne kjenne seg trygg i sitt eget land?
Spørsmålet er om Sverige trenger et nytt lovverk der det gjøres kriminelt å være medlem av en kriminell gjeng, og om strafferammen kan være utvisning fra landet.
Forbud mot norsk MC-klubb for å beskytte demokratiet
Tidligere i år vedtok en enstemmig lagmannsrett (Borgarting) å forby MC-klubben Satudarah. Begrunnelsen var at «forbudet er nødvendig i et demokratisk samfunn», og medlemmer kan straffes for deltakelse. MS-klubbens medlemmer var hyperkriminelle.
Tingretten ville ikke forby klubben og statsadvokaten anket saken:
I en enstemmig kjennelse snur nå Borgarting og forbyr MC-klubben i Norge.
– Samlet, og sett i lys av den fryktkapitalen Satudarah har i Norge og internasjonalt, og behovet for å bekjempe alvorlig kriminalitet, mener lagmannsretten at forbudet er nødvendig i et demokratisk samfunn, står det i kjennelsen.
– Lagmannsretten konkluderer med at denne type 1 %-klubb spiller på å være skremmende, og at bruken av vold og trusler inngår som en fremtredende del av klubbens aktiviteter, både internasjonalt og i Norge, sier statsadvokat Ingelin Hauge.
Internasjonalt er den såkalte 1 %-klubben beryktet for narkotikavirksomhet, vold og annen organisert kriminalitet.
Det er altså mulig – ved bruk av lovverk og internasjonale konvensjoner – å sette foten ned for kriminelle gjenger. Ikke minst kan man benytte Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, der det blant annet heter at inngrep i frihet kan foretas dersom dette «er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og frihet».