Det var under integrerings- og innvandringsminister Inger Støjberg (den gang Venstre) at Danmark ble verdensledende. For å beskytte det danske samfunnet mot skadelig påvirkning og radikalisering ble det laget en liste på nå til sammen 22 personer som skulle nektes innreise til Danmark, personer som ble klassifisert som hatpredikanter.
Samme predikanter i Norge
En av dem som ble ført opp på forbudslisten var Kamal El-Mekki som også har besøkt Norge i regi av Basim Ghozlan og Rabitamoskeen, på Rabitas Unges konferanse i 2012. I 2015 ble han invitert av den nye organisasjonen under Rabitamoskeen i Oslo, Norges Unge Muslimer (NUM), til å holde foredrag i lokalene til Kuben videregående skole i Oslo. En annen «norgesvenn» Danmark førte opp på listen var Bilal Philips, som har gjestet konferanse i regi av salafistene i Islam Net i Oslo, uten at norske medier lettet på øyelokkene av den grunn.
I 2016 delte notoriske britiske hatpredikanten og terrordømte Anjem Choudary sitt budskap med ungdommer i Oslo-moskeen Tawfiiq Islamsk Senter via såkalt Paltalk, som betyr at de unge kunne kommunisere direkte med ham fra hans base i England. Heller ikke dette fikk særlig oppmerksomhet i norske medier.
I 2018 ble det endog vist en film på kino i Danmark og Sverige, «Last Chance», produsert av selskapet Hoblos. Filmen handler om et muslimsk gjengmedlem som «reddes» fra gatelivet av imamer og dets like (se trailer her). Her ble følgende propaganda fremmet:
Daglig voldtekt av barn er en mindre synd enn å hoppe over en av de obligatoriske fem bønnene i islam.
Å drepe mennesker er også en mindre synd enn å glemme å be til Allah.
Helt konkret ble dette sagt på et video-opptak fra samme hold året før:
«Når det gjelder synd, i Allahs øyne, den som selger narkotika – god eller dårlig? Bare (svar) veldig raskt – god eller dårlig? Dårlig.
Hva med en morder? Hva med en som begår utroskap – utukt? Hva med en som voldtar et barn? Hva med den som drikker alkohol? Hva med den som begår det største av hovedsyndene – god eller dårlig?
Denne personen, en person, som begår alle disse syndene, han begår alle disse syndene hver eneste dag, men han ber, er bedre i Allahs øyne enn den som ikke begår noen av disse syndene, men som ikke ber. (…) En bønn, du hopper over en bønn av ingen grunn, du er verre enn en drapsmann, verre enn en voldtektsmann, du er verre enn en terrorist, du er verre enn en pedofil i Allahs øyne.»
Symbolpolitikk?
I Danmark har debatten gått de siste årene og mediene har hatt fokus på problemet. Da Danmark innførte forbudet lød kritikken at dette var symbolpolitikk, som i praksis ikke har noen effekt når det for eksempel gjelder forebygging av radikalisering og terror, nettopp fordi de sanksjonerte predikantene kan dele hatefulle budskap digitalt ved videooverføring i moskeer etc.. Og det er dette som skjer, viser det seg.
En syrisk imam, Al-Nabulsi, har blitt nektet adgang til Danmark i flere år på grunn av hatefulle uttalelser. Men det har ikke hindret ham i å snakke i en moské i København. Sosialdemokratenes statsråd på innvandringsfeltet, Kaare Dybvad, kaller det et «stort problem» og vil tette hullene i lovverket. Han er «åpen for å vurdere om det finnes steder hvor reglene kan strammes inn». Det skrev han i et svar til det danske parlamentet i februar i år.
Sosialdemokratenes talsperson på innvandringsfeltet, Fredrik Vad, er også på hugget:
«Disse menneskene finner stadig smutthull for å spre sin anti-frihetsideologi, som er grunnen til at han har blitt inkludert på listen. Vi har laget listen fordi vi ønsker å forhindre at folk som ham skader samfunnet vårt», sier han.
Frederik Vad vil ikke komme med konkrete forslag til hvordan «hullene» i lovverket skal tettes, men han sier at Socialdemokratiet vil undersøke det nærmere.
«Dette er ny kunnskap for meg, så jeg kan ikke komme med en løsning her og nå. Vi må hindre at predikanter sprer hat, også på nett. Men det må være mulig å håndheve loven, så vi må vurdere hvordan vi kan løse dette problem uten å gå på akkord med grunnleggende rettigheter», sier han.
Som innvandringsminister varslet Sylvi Listhaug i 2018 at hun ville innføre samme tiltak. Det skjedde ikke.
Og kanskje var det helt greit at Norge ikke fikk en slik liste. Det fremstår som en uoverkommelig oppgave å stanse hatpredikantene i vår digitaliserte verden. Hva kan da være løsningen – hvis man faktisk skal kunne stoppe hatpredikantene effektivt?
Det tiltaket som virkelig ville svi og som etter all sannsynlighet vil ha en formidabel forebyggende effekt, vil være pengesporet: Stans all offentlig støtte til moskeer som legger til rette for hatpredikanter, være seg fysisk eller digitalt. Eventuelt steng også ned moskeen.
Selvvalgt avmaktsposisjon
Det er noe helt uvirkelig med at vi har fått en religionspolitisk ideologi inn i Norge der det åpenlyst jobbes iherdig for å avvikle det samme Norge og erstatte det med et samfunn i tråd med det utvidede tilbakestående Midtøsten, der vold, ufrihet og undertrykkelse råder. Journalister desidert flest i landet klarer ikke å forholde seg til den nye, nær sagt uvirkelige tiden.
Vi vet dog at det hadde de klart dersom vi hadde liknende forhold i kirkebygg i landet. Det hadde blitt straffeforfølgelse (§185 om hatytringer, eventuelt for antistatlig virksomhet) og nedstengning av kirkebygget.
Det vi også kan slå fast er at våre rettslig baserte demokrati ikke er kalibrert for å klare å stagge den islamske dinosauren. Vi står der med luen i hånden og et vell av forpliktende «pene» konvensjoner og gode intensjoner om en velfungerende, rettferdig og human rettsstat overfor krefter som jobber for å avvikle den samme rettsstaten.
Endog ikke når en moské føres opp på terrorliste av De forente arabiske emiratene, som Brorskapsmoskeen i Oslo til Det islamske forbundet, Rabitamoskeen, og det er en kjensgjerning at mang en terrorist har frekventert samme moskébygg, får det konsekvenser. En moské endog kong Harald og kronprinsen har hatt et hyggelig besøk i.
— Vi prøver med dette å si at dette er nordmenn på linje med alle andre nordmenn. At de har en annen religion, det får så være. Det viktigste er at de føler seg integrert og kjenner seg som nordmenn. Besøkene er et bevisst valg, og vi tror dette binder oss sammen og hjelper til slik at alle føler seg hjemme i landet vårt, sa kongen den gang, og roste arbeidet overfor ungdom og det såkalte dialogprosjektet.
Vi har satt oss i en selvvalgt avmaktsposisjon på grunn av det religiøse teppet over ideologien islam.
Hvor lenge skal dette få fortsette?
Hvordan den danske regjeringen skal respondere nå, blir uhyre interessant å følge opp.
Kristeligt Dagblad 10. mars 2024, betalingsmur