Lara Logan (52) er en prisbelønt TV- og radiojournalist og krigskorrespondent. Hun er født i Sør-Afrika, og begynte også sin karriere der som 17-åring. I 2002 ble den da 31-årige Logan korrespondent for amerikanske CBS News og deretter utenrikssjef i samme kanal. Den dyktige og uredde journalisten Logan har ikke minst har gjort seg bemerket som krigsreporter, og som en stemme som har talt makta imot. I 2013 oppstod en kontrovers rundt Logan, der hun ble beskyldt for å fare med løgn knyttet til en reportasje om Benghazi-angrepet (der ambassadør Chris Stevens og tre andre amerikanere ble drept). Logan sådde tvil om hvorvidt Obama-administrasjonen hadde sendt all mulig hjelp for å prøve å redde Stevens og hans tre kolleger. Dette ble på mange måter starten på slutten for Logans karriere.
I Norge er kanskje Lara Logan mest kjent for å bli seksuelt overgrepet på Tahrirplassen i Kairo i 2011 da det egyptiske diktaturet til Hosni Mubarak falt.
For noen dager siden var Logan invitert til Senator Ron Johnsens konferanse i Washington D.C. med teamet «Federal Health Agencies and the COVID Cartel: What Are They Hiding?» Her er hennes tilbakemelding (transkripert og oversatt av HRS).
Lara Logan:
Jeg er invitert for å vitne om mediesensur, det første grunnlovstillegget (The First Amendment, red.) og betydningen av ytringsfrihet, og jeg vil si at det er en ære og et privilegium å være her med dere alle, og med deg, Senator Johnson; takk for at du har samlet denne uavhengige komiteen.
Det er viktig for oss alle, på bakgrunn av alt som diskuteres i dag, at vi tar opp de vitale prinsippene og verdiene som egentlig bare eksisterer i USA, og bare så det er sagt: Dette er den verste tiden for media i dette landet.
Vi lever i en tidsalder med informasjonskrig, hvor propaganda ikke bare er et våpen, det er hele slagmarken. Dette er en krig om våre sinn, og den er hjulpet av avansert teknologi, der vi ikke på noe tidspunkt i hele menneskehetens historie har gjort lignende erfaringer.
Skyteskive, stemplet og anklaget
Dette er tiden der vi som journalister bør stå sammen. Der vi, uavhengig av politisk ståsted, bør kjempe for sannheten. Vi må ta frihetskampen. Likevel er det ikke lenge siden vi tillot en av våre egne, Tucker Carlson, å bli stemplet som en forræder, rett og slett for å gjøre jobben sin. Faktisk var det mange såkalte journalister som frontet angrepet mot ham og anklaget ham for forræderi. Det enkle faktum at han intervjuet Russlands president, Vladimir Putin, var nok.
Så vidt jeg vet, var det ikke en eneste veletablert medieinstitusjon som tok bladet fra munnen. Dette var mer enn et politisk motivert angrep på én mann. Det var et svik mot de helligste prinsippene for en fri presse, og mine mediekolleger vet at dette er sant, uansett hva de sier. Min frykt er at de enten ikke bryr seg lenger, eller at de mangler moralsk mot til å være ærlige – inkludert mot seg selv.
Jeg har jobbet på de høyeste nivåene i media som det er mulig å komme, blant annet som fulltidskorrespondent i «60 Minutes» og ledende utenrikskorrespondent for CBS News. Det var hjemmet mitt i 16 år, og som journalist har jeg satt meg ned med verdensledere, med massemordere og med terrorister, og jeg har stilt folk på begge sider til ansvar.
Jeg har sett lidelse, jeg har møtt ondskap og jeg har gått gjennom fires of Hell på fjerne slagmarker. Jeg så min egen død i hendene på en mobb av om lag 200 menn i Egypt da jeg ble voldtatt, sodomisert og nesten slått i hjel mens jeg var på oppdrag for 60 Minutes. Og likevel, i nesten ett tiår, har jeg blitt skyteskive, stemplet og anklaget for mange ting jeg aldri har gjort. De har gått til angrep på arbeidet jeg har gjort, min karakter, min fornuft og mitt ekteskap.
Og jeg er ikke alene. Vi er mange.
Vi vil ikke gi opp, og vi vil ikke underkaste oss dem som ønsker å sensurere ytringsfrihet i Amerika – og over hele verden.
Dødsdom
Mediebedrifter, institusjoner og journalistutdanningene har sviktet oss alle. I for lang tid har vi tillatt ideelle organisasjoner å kamuflere seg som partipolitisk uavhengige vaktbikkjer i mediene, mens de i realiteten er godt betalte politiske propagandister, innleide for å utføre karakterdrap. Hele årsaken til deres eksistens er å knuse alle som står i veien for dem – og sammen med dem grunnverdiene som ytringsfrihet, fri tenkning og frie sinn.
Dette er en blodsport for dem, deres politiske allierte og deres dukkeførere [puppeteer]. De vet hvordan de skal drepe en journalist uten å myrde dem.
Vi kaller det kanselleringskultur, men i realiteten er det en dødsdom. Og de slipper unna med det fordi de har informasjonsdominans. Noen er sterke nok til å overleve deres angrep, men bare noen få – slik som Glenn Greenwald, Tucker Carlson, Matt Taibbi – bare noen få som dem er i stand til å nå større høyder og trives i denne kulturen.
De ideelle organisasjonene jeg snakker om er en del av et enormt sensurnettverk som inkluderer offentlige etater. Deres uttalte formål brukes for å maskere hva de egentlig driver med. De sier at de har som mål å forhindre spredning av feilinformasjon, desinformasjon, hatytringer… De bruker begreper som «beskytte demokratiet» og de trør ikke feil, for: Ord betyr noe.
Propaganda og sensur
Media samarbeider med offentlige etater og instanser for å sensurere og forme informasjonsslagmarken, for å rettferdiggjøre visse handlinger. For eksempel: Når presidenten i USA truer de uvaksinerte og sier at «tålmodigheten vår er snart brukt opp» og anklager dem for å sette lokalsamfunn i fare, er ordene hans designet for å rettferdiggjøre hat, sensur og trusler. Og når visepresidenten sammenligner 6. januar (stormingen av den amerikanske kongressen, red.) med 9/11 og Pearl Harbor, er det et uttrykk for å bringe opposisjonen til taushet og rettferdiggjøre bevæpningen av rettssystemet.
Vi er allerede vitne til en annen propagandaoperasjon som vil påvirke utfallet av valget i 2024. Denne gangen med den falske påstanden om at hvis den ene siden vinner, vil det være slutten på demokratiet. Denne løgnen er konstruert for å sikre et bestemt resultat og sabotere ytringsfriheten – igjen.
I utlandet blir skattepenger fra hardtarbeidende amerikanere delt ut av aktører (entreprenører), via kontoret for overgang og initiativer ved USAID (U.S. Agency for International Development, red.) eller utenriksdepartementets avdeling for demokrati, menneskerettigheter og arbeidskraft. Disse aktørene, mange av dem ideologiske ildsjeler eller ikke engang amerikanske myndighetspersoner, mottar ofte over en kvart million dollar i året – og de er utenfor rekkevidde, Senator, både for deg og for komiteer som dette.
De deler ut skattebetalernes penger til programmer som er formet av svært partipolitiske NGOer som gjemmer seg bak termer som «interreligiøs dialog», mens de i realiteten finansierer muslimske skoler som lærer opp islamske terrorister, slik de gjorde i Malaysia.
Et annet eksempel er Humanist International. Gjennom dem finansierer utenriksdepartementet ateisme-stipender som aktivt dyrker et ateist nettverk i Nepal. Dette er ikke bare for å angripe religion og manipulere utenrikspolitikk, det er et angrep på ytringsfrihet, folks tro og Gud.
Ytringsfriheten
Mens propaganda og sensur ikke er noe nytt, muliggjør dagens teknologi at enestående makt og rekkevidde legges i hendene på noen få selskaper, som Facebook, Instagram og Google, som nevnt mange ganger i dag. De har fått lov til å samle monopolmakt, og som et resultat når de ikke bare milliarder av mennesker over hele verden hvert sekund av dagen, de har absolutt kontroll over hva vi ser og hva vi hører.
Se for deg disse verktøyene i hendene på Lenin, Stalin, Mao og Hitler.
Da jeg ble journalist for mer enn 35 år siden, var vi under nødrestriksjoner i Sør-Afrika under apartheid, og jeg var 17 år gammel. Offentlig sikkerhet og trygghet var statens sensurvåpen, vår var sannheten. Vi hadde ingen rettighetserklæring, ingen grunnlov, ingen «first amendment», ingen uavhengighetserklæring, og journalister måtte skjule opptakene sine for sikkerhetspolitiet. Noen ganger sydde de filmopptakene inn i madrassene hjemme, slik at de ikke kunne beslaglegges og brukes for å identifisere og målrette demonstrantene de hadde filmet.
Frihetens lys som tente våre hjerter i Sør-Afrika, var allerede tent tusenvis av mil unna. Det ble tent akkurat her vi sitter i dag, i USA. Da landets grunnleggere satte ytringsfriheten først, var det ikke tilfeldig, det var gjennomtenkt. Rettighetene som fulgte ble delvis opprettet for å beskytte det første grunnlovstillegget. Uten det visste de at selve friheten ville gå til grunne.
I dag minnes jeg ordene som ble sagt av den britiske utenriksministeren Sir Edward Gray i 1914, ved begynnelsen av første verdenskrig. Han sa: «Lysene slukkes over hele Europa. Vi skal ikke se dem tent igjen i løpet av vår levetid». Vi ser nok en gang på frihetens lys. De slukkes her og over hele verden, og det er opp til oss å bestemme om de skal tennes igjen. Noensinne.
***
Sen. Johnson: Du sa at du har vært angrepet i løpet av de siste ti årene. Kan du beskrive hva som utløste det?
L.L: Ja. Jeg rapporterte sannheten om Benghazi. Da ble jeg målskive for en av de frivillige organisasjonene som framstilles som en upartisk vaktbikkje, men som bryter alle vilkår for frivillige organisasjoner – den inntar en svært partipolitisk posisjon. Jeg snakker om Media Matters for America. Jeg er sikker på at det er mange leger i dette rommet, forskere, som har blitt angrepet av de samme menneskene. De samme menneskene som drev med disse kampanjene. David Brock for eksempel, en annen politisk «leiemorder», driver nå en organisasjon kalt Facts First USA, som er designet for å sikre at forskningen din, Dr. Hazan (Dr. Sabine Hazan, MD, som satt i panelet, red.) aldri når ut til folk eller offentligheten. Det er andre organisasjoner, som Defeat This Info, som hevder å være på jakt etter desinformasjon, spesifikt om covid. Det gjorde de i hele tidsløpet for covid, med general Stanley McChrystal, og de andre menneskene som gir råd til den organisasjonen.
Du vet, senator Johnson, det er ikke en hemmelighet at disse organisasjonene eksisterer. Det som ikke er allment kjent og omtalt er at de er betalt av oss. De betales av skattebetalerne.
I samleutgiftsposter som blir presset gjennom kongressen og senatet mot folkeviljen i dette landet, er det store kakebiter for disse frivillige organisasjonene. Og det de gjør er at de hvitvasker disse pengene, de overfører dem fra en NGO til den neste. Under dekke av å hindre spredning av desinformasjon sensurerer, fryser ut, skremmer og straffer de.
Jeg sa at dette er en dødsdom for journalister, at det er slik du myrder journalister uten å drepe dem. Det er slik du myrder forskere uten å drepe dem, det er slik du dreper leger uten å drepe dem, det er slik du dreper de vaksineskadde, selv om de ikke har dødd ennå. Det er slik du avskilter dem og alle andre i familiene deres.
Og det er på tide at folk i denne bygningen, som kommer på jobb her hver dag, skal tjene oss. Dette er det eneste landet hvor vi – folket – er regjeringen, dette er en regjering for folket, med folket og av folket, og det samme er sagt om såkalte journalister.
Del Bigtree, mannen som sitter ved siden av meg, har blitt målskive kun for å gå til FDA-høringene (Food and Drug Administration, red.) og filme dem når de godkjenner vaksiner. Bare det å filme dem, ikke gjøre noe annet, og deretter legge det ut og vise folk at det ikke finnes noen reell godkjenningsprosess. De gjorde faktisk ikke jobben sin, og for det har han vært målskive i årevis, lenge før covid noen gang slo til.
Det er på tide å slutte å bruke våre egne skattepenger til å kutte strupen over på oss.