Beløpene HRS har hentet inn fra offentlig hold, Skatteetaten ved Valutaregisteret, er pengeoverføringer til utlandet fra privatpersoner i Norge til privatpersoner i utlandet. Det betyr at dette er penger som personer i Norge overfører via godkjente transaksjonsbyrå, som for eksempel Forex, Western Union og MoneyGram, til mottakere utenlands. Det kan også nevnes at det finnes en rekke slike foretak, små som store, og det er noe hvem som helst kan bedrive fra kjøkkenbordet. Men det er noen forutsetninger. For å drive pengeoverføringer som næring kreves konsesjon fra Finanstilsynet. Slik konsesjon er det fullt mulig å få, men da gjerne for et maksimalt årlig beløp. Og beløpene som overføres skal meldes inn til Norges Banks valutaregister.
Hawala
Det er verdt å merke seg følgende: Beløpene som Valutaregisteret registrerer er kun det som overføres via godkjente transaksjonsbyå, beløp sendt via bank kommer i tillegg, det samme gjør penger folk fysisk tar med seg ut av landet, som vi eksempelvis omtalte i rettssaken i Lillestrøm i forrige halvår, der en somalier ble stanset på Gardermoen med 13,4 millioner norske kroner i kontanter på vei til Tyrkia.
Hos Store norske leksikon fortelles dette:
Tidlig på 2000-tallet ble det for eksempel beregnet at pakistanere i utlandet sender 2,5–3 milliarder USD årlig til mottakere i Pakistan via alternativ formidling, mens bare én milliard ble sendt gjennom bankene. Hawala kan naturligvis også brukes til ulovlige formål, for eksempel ved narkotikasmugling, finansiering av terroraksjoner og hvitvasking av penger, og er et viktig instrument for internasjonal kriminalitet.
Merk også at overføringer via dette systemet som er registrert i valutaregisteret hos Skatteetaten ikke inkluderer pengeoverføringer fra næringsvirksomhet.
I første halvår 2023 lyder det totale beløpet som er ført til utlandet av privatpersoner på over 1,3 milliarder kroner (1 320 699 758 kroner). Det er ca. 66 millioner kroner mer sammenlignet med andre halvår 2022. Somaliere lå på topp med over 193 millioner kroner.
For andre halvår 2023 var beløpet 1 460 207 752 kroner, der somalierne lå på topp med 183 millioner kroner. Totalt overførte dermed somaliere i fjor totalt 373 millioner kroner.
Betydelige beløp per person
Det nye er at afghanere nå har gått forbi pakistanere for første gang de siste fem årene vi har innhentet tall hos Valutaregisteret, opp fra 149 millioner kroner i første halvår til 156 millioner kroner i andre halvår, og til sammen har dermed afghanere overført 305 millioner kroner.
Dette er vanvittig mye penger som et relativt beskjedent antall privatpersoner altså makter å avse, mens mange av de samme gruppene anses fattige, trangbodde og sårbare i Norge. Det går antakelig ikke minst ut over de samme gruppenes barn i et høykostnadsland som Norge – hvis det ikke er slik at de store beløpene først og fremst handler om penger innhentet via kriminalitet som narkotikahandel, hvitvasking, etc.
Ved inngangen til 2023 var det registrert nesten 43.600 personer i 1. og 2. generasjon med somalisk bakgrunn i Norge. Hvis vi for eksempel regner med at en somalisk familie består av fire personer tilsier det at denne familien i snitt i løpet av 2023 kan avse over 34.000 kroner.
Per 1. januar 2023 bodde det i overkant av 24.800 afghanere i Norge. Det betyr at det er ført ut 12.300 kroner per afghaner i fjor, liten som stor. For en familie på fire betyr dette over 49.000 kroner. Det bør være et tankekors for enhver norsk småbarnsfamilie som strever med å få endene til å møtes. En ekstrautgift på over 4000 kroner netto hver måned ville ikke bare være merkbar, det ville veltet økonomien for mange, selv om begge foreldre er i full jobb.
Nye muligheter
Vi har allerede nevnt at disse beløpene langt fra viser det hele bildet. Vi ble nylig gjort kjent med en ny mulighet for rask pengeoverføring fra privatpersoner til privatpersoner, Remitly heter dette nettstedet for transaksjoner.
Her kan man sende penger til så godt som hele verden fra Norge, inkludert til land som Somalia og Pakistan. At norske myndigheter skal klare å ha kontroll på alle mulighetene som nå foreligger til å føre penger ut av Norge, fremstår som nær sagt umulig.
Men å forby hawala-systemet bør likevel ses på som et fornuftig steg, ikke minst for å stikke kjepper i hjulene for kriminelle kontanter som føres ut av landet.