Alle, helt uavhengig av politisk ståsted, bør la seg opprøre av barn som lider. Barn er barn, de er ikke selv skyldige i situasjonen de befinner seg i. Det gjelder alle barn, friske, syke, tykke, tynne, hvite, sorte eller brune barn. De er barn alle sammen og å se barn lide er vondt.
Når barn brukes som skjold i krig er det forferdelig. Hamas på Gazastripen bruker barn som skjold. Dette er et faktum det er etablert kunnskap om, det er ikke bare en israelsk påstand. Nato underbygger Hamas’ bruk av menneskelige skjold her, FNs generalsekretær fordømte Hamas’ bruk av menneskelige skjold i november i fjor, EU gjorde det samme. Det finnes også øyevitneskildringer av det samme fenomenet, blant annet av norsk-israeleren Daniel Aweida, som selv har tjenestegjort i den israleske reservestyrken i Gaza. Da han uttalte seg om blant annet å ha sett Hamas’ bruk av menneskelige skjold, var han ikke i tvil:
– Jeg mener at norske medier stoler for mye på feil informasjon fra Hamas. De velger å tro på en terrororganisasjon mer enn de tror på Israel. Det er hovedgrunnen til det hatet til Israel som er i Norge, sier 28-åringen.
– Også Israel har fått kritikk for sine krigshandlinger, hva tenker du om det?
– Ja, Israel har fått noe kritikk. Jeg føler veldig for de uskyldige som blir drept, på begge sider. Men jeg mener ansvaret for det ligger hos Hamas. Vi fulgte internasjonale regler, over hvem vi kunne skyte og ikke, det kunne ikke vært strengere. Vi prøvde å unngå sivile tap på den palestinske siden så mye som mulig.
«Det kunne ikke vært strengere» sier soldaten, og erfaringen hans samsvarer med hva israelske myndigheter har framholdt siden krigen startet. De gjør sitt beste for å minimere sivile tap blant palestinere, mens det er en umulig oppgave å få Hamas til å slutte å benytte sivilbefolkningen som levende skjold.
Dette perspektivet er umulig å finne igjen når norske medier dekker krigen i Midtøsten. Onsdag ble det slått stort opp at «befolkningen på Gazastripen sulter». Det ble illustrert på følgende vis (faksimile fra NRK):
Et tydelig utmagret barn brukes som illustrasjon til saken, med billedtekst om at gutten døde mandag. Man må lese saken for å forstå omfanget av manipulasjon NRK bedriver. Det handler langt mer om hva som ikke sies enn hva som sies i saken.
Sykdom og død
Leserne får opplyst at Yasan er født med «cerebral parese, og at han var avhengig av spesiell mat og medisinar». Allerede her begynner artikkelen å skurre, spesielt med tanke på at NRK har hatt en lege tilgjengelig for å kommentere, for hva er egentlig celebral parese? Hvordan arter det seg og hva er tilleggshandikap?
Celebral parese er en samlebetegnelse over motorisk funksjonsnedsettelse, og beskrives slik på sidene til Den norske legeforeningen: «Tilstanden er definert som en motorisk funksjonsforstyrrelse på bakgrunn av en tidlig skade eller strukturendring som rammer hjernen under dens utvikling. I tillegg til sitt motoriske handikap har pasientene en rekke tilleggshandikap, slik som mental retardasjon, atferdsproblemer, epilepsi og sanseforstyrrelser. Persepsjonsdefekter er vanlig, også blant dem uten mental retardasjon.»
Men videre er det vesentlig å merke seg at «det i mange tilfeller er tilleggshandikapene som representerer de største funksjonsproblemene for barn med cerebral parese». Den vanligste tilleggslidelsen er omfattende spisevansker og vekstforstyrrelser. Selv i Norge, langt unna all krig og elendighet, finner man at omtrent hvert tredje barn med celebral parese har det som kalles «oralmotorisk dysfunksjon», altså at de strever med å tygge og svelge, og en høy andel barn med celebral parese (10 prosent) er underernærte. De er vanskelige å mate, om man skal si det på dagligspråk.
Vi fant i denne studien at hvert tredje barn med cerebral parese var kortvokst, hadde dårlig munnmotorikk og var helt eller delvis avhengig av hjelp av andre i spisesituasjonen.
Det opplyses videre, også med henvisning til en rekke andre forskningsfunn fra hele verden, at en stor andel foreldre opplyser at barnets vansker med å spise gir både barnet og familien en stor belastning, noe som ikke er vanskelig å forstå, og at kortvoksthet og underernæring er overrepresentert blant de barna som er avhengige av hjelp i spisesituasjonen. Foreldre makter ofte ikke gjennomføre matingen lenge nok til hvert måltid, selv i Norge. I Gaza er både kunnskap om celebral parese og behandlingsregimene langt mindre utbredt. En metastudie ligger her.
Når NRK skal finne svar, så oppsummerer de følgende:
I humanitære katastrofar, som den i Gaza, blir menneske med kroniske sjukdommar ofte råka først, fortel lege og professor i medisin, Erik Fosse.
Det har Fosse helt rett i, men han unnlater å si noe om hvorfor de svakeste blir rammet først. Det skjer ved krig, naturkatastrofer og andre krisetilstander. Barn under fem og syke barn prioriteres ikke i unntakstilstander. De er krevende, og en storfamilie prioriterer annerledes enn hva du og jeg i trygge Norge gjør.
Ser man på den normalvektige moren kan man enklere se at det må stilles spørsmål ved påstanden om systematisk utsulting siden oktober i fjor. Det stemmer ganske enkelt ikke.
Forventet død
– Helsa til Yazan var god før krigen. Han åt og drakk. Leika og flira, seier mora i eit TV-intervju med Reuters.
Men bildet av Yazan før krigen viser en gutt med alvorlig muskelatrofi som neppe har vært i stand til å gå selv. Armene er svært tynne og ligger mot underlaget også på bildet av «den friske» Yazan, og det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt barnet var i stand til å bruke armene i det hele tatt. Det samme sier Fosse i NRKs sak, uten å nevne noe om morens åpenbare normalvekt eller Yasans like åpenbare risikofaktorer for komplikasjoner og død før krigen. Han er dog så bevisst barnets sykdomstilstand at han ikke følger barnets familiemedlems påstand om at Yasan døde av næringsmangel, men med. Som lege kan han faktisk ikke si noe annet.
– Hovudårsaka til at han berre ser ut som bein, er mangel på næring, seier slektningen Mohammed al-Kafarna.
Fosse fortel at Yazan utan tvil døydde underernært og dehydrert. Han seier også at på grunn av cerebral parese hadde han lite musklar og ser spesielt mager ut.
Er det virkelig mennesker som tror at Hamas ikke ville vist fram bilder av ellers friske, men nå avmagrede barn og kvinner dersom de fantes? Hamas, som har pumpet bilder av lidelse og død ut fra Gazastripen i et voldsomt tempo siden krigen begynte, ville vel nettopp holdt avmagrede barn opp foran fotografene.
I ethvert land finnes til en hver tid, uavhengig av hvorvidt landet er i krig, en rekke barn med sykdom. Noen barn dør av sykdom. Det skjer over hele kloden hver eneste dag. Noen dør av sykdom, noen dør av medfødte tilstander, noen dør av feilernæring og andre igjen dør av underernæring.
I palestinske områder er barnedødeligheten, altså andelen barn som dør innen de fyller fem år, 15 per 1.000 fødte, i henhold til FNs tall. Det tilsvarer at 1,5 prosent av alle barn dør før femårsdagen sin selv når krig ikke er en faktor. FN anslår videre at det er 5.500 gravide kvinner og at det fødes 180 barn på Gaza hver dag. Dersom dette tallet stemmer, vil det medføre at det siden krigens begynnelse har blitt født 27.500 barn. Av disse er det en forventet dødsrate på 15/1.000, altså er det uten å ta krigen med i betraktningen forventet at over 400 av disse barna ikke kommer til å overleve første fem leveår.
Det er journalistisk havari å tillegge Israels politikere og hær skylden for disse dødsfallene, men i praksis er det denne journalistiske linjen NRK legger seg på. Det blir som å oppsøke en avdeling for barnepalliasjon eller en spesialpoliklinikk for spiseforstyrrelser, for påfølgende å ta bilder og framsette en påstand om hvem som har skyld for at barna er avmagret. Slikt gjør man ganske enkelt ikke, det ville ikke bare være presseetisk uansvarlig, men også direkte misvisende for å si noe om barn generelt.
Mer sannhetsvridning
Men NRK fortsetter i samme tralten som de har gjort i over fem måneder. Også hva gjelder innførsel av mat, vann og medisiner fortsetter de å fortelle en historie som ikke finner hold i virkeligheten.
Det NRK vokter seg vel for å fortelle er at alle varer inn til Gaza er klassifisert som nødhjelp. Slik er det fordi alle på Gaza er kvalifiserte flyktninger, selv om brorparten av dem som bor der aldri har flyktet i det hele tatt. Som eneste sted i verden fødes man inn i flyktningstatus, og derfor er all innførsel også nødhjelp, enten det er betong, byggematerialer, bensin eller mat, vann og medisinsk utstyr. At antallet lastebiler inn til Gaza er kraftig redusert er en logisk konsekvens av terrorangrepet, men leverer jo ikke godt varer Hamas kan bruke til sitt formål, men konsentrerer seg om de sivile og deres behov for livsnødvendigheter. Vi har nevnt det i flere saker, men enhver som lurer på hvor mye mat, vann og medisiner som fraktes inn, kan enkelt følge det her, med normalt daglige oppdateringer.
NRK har latt det gå sport i å gjengi påstander som framsettes av representanter for ulike ikke-demokratiske stater i FN, men det gjør ikke påstandene sannere av den grunn. Man trenger ikke påstått «høyrevridde» lenker for å påpeke feilen engang, vi kan bruke Filter Nyheter, som på alle måter må sies å være det motsatte. De skrev sak om behovet på Gaza slik det ble formulert i november:
LEDEREN AV DE FORENTE NASJONERS kontor for koordinering av humanitær innsats, Martin Griffiths, sier i Sikkerhetsrådet at det er behov for 100 lastebiler med nødhjelp daglig til befolkningen i Gaza for at de skal kunne motta like mye mat, vann og medisiner som de hadde tilgang på før krigen startet.
100 lastebiler per dag er behovet, ikke 500 per dag, slik NRK insinuerer. Så kan man selv sjekke siste oppdatering om innførsel av nødhjelp og vurdere om det kvalifiserer til en troverdig sultkatastrofe.
NRK skriver videre:
FN har lenge åtvara mot hungersnaud i Gaza. WHO-sjefen Tedros Adhanom Ghebreyesus opplyste måndag at dei hadde inspisert to sjukehus på Gazastripa, al-Awda, og Kamal Adwan.
Kamal Adwan ja, med visshet om at de færreste nordmenn i det hele tatt har fått med seg hva som er spesielt med det sykehuset. Vi skrev om det i desember:
Den israelske avisen The Jerusalem Post har publisert IDFs avhør av direktøren for Kamal Adwan Hospital. Han tilstår uten forbehold at sykehuset ikke bare ble brukt til å behandle pasienter, men også brukt som militært operasjonssenter av Hamas. Avhøret er også lagt ut på X.
Kahlot forteller i avhøret at han sluttet seg til Hamas i 2010 med rang tilsvarende en brigadegeneral. Han forteller videre at mange ansatte på sykehuset i tillegg til å inneha helsetjenestestillinger, også var medlemmer av Hamas’ az-al-adin al-Qasam-brigader. Blant disse er det både leger, sykepleiere, ambulansepersonell og annet personale, sier Kahlot.
Mer spesifikt sa han at sykehuset hadde 16 ansatte som fungerte som terrorister for Hamas.
Ifølge Jerusalem Post ble Khalot arrestert 12. desember, og har siden den gang forklart i detalj hvordan Hamas skjulte våpnene sine og flettet operasjonene sine inn i sykehusets virke.
16 sykehusansatte opererte for Hamas ved siden av å jobbe som sykehusansatte, og NRK tenker at kildene ved sykehuset er å ta for god fisk? Det blir bare for drøyt, men å pushe bilder av barn som dør grunnet medfødte lidelser er det drøyeste hittil.