Det er storavisen Bild som denne uken gir en tilstandsrapport fra tyske skoler. Overskriften understreker alvoret i et raskt økende fenomen i landet som, med Angela Merkels ord, «wir schaffen das» (vi klarer det), har åpnet grensene på vidt gap de siste åtte årene.
– Tilsynelatende raser det en religionskrig på skolene våre, innleder Bild, og i tillegg til varselet fra den offentlig ansatte sikkerhetsvakten, har avisen funnet fram statistikk som kan forklare utviklingen.
Ifølge en undersøkelse fra Niedersachsen Kriminologisk Forskningsinstitutt (KFN), sier et flertall av muslimske studenter (67,8 prosent): «Koranens regler er viktigere for meg enn lovene i Tyskland.»
Masseinnvandring er grunnen
Det handler ikke bare om hvor mange de er, det handler om hvor de kommer fra, fastslår Bild, og det er det ingen grunn til å betvile. Masseinnvandringen til Tyskland de siste åtte årene er en historie om en varslet krise, og innvandringen til landet har fortsatt siden migrantkrisen i årene 2015-2016.
I januar i år meldte NRK at innvandringen til Tyskland øker kraftig. Den lille notisen i vår statskanal har nok gått de fleste hus forbi, men for tyskerne har økningen direkte betydning for hvordan deres egne barn vokser opp.
Antall asylsøkere i Tyskland økte kraftig fra 2022 til 2023. Totalt var økningen på over 50 prosent.
Totalt 351.915 mennesker søkte om asyl i Tyskland i 2023. Det er en økning på 51,1 prosent fra 2022.
Over 100.000 asylsøkere kom fra Syria, mens 62.624 kom fra Tyrkia og 53.582 var afghanere, opplyser tyske myndigheter.
I tillegg har Tyskland tatt imot over 1 million ukrainske flyktninger. De er ikke regnet med i oversikten over asylsøkere.
Varsleren som advarer mot utviklingen i Bild gir rene ord for pengene.
«På grunn av den sterke innvandringen de siste åtte årene har andelen muslimske ungdom og barn i skolen økt betydelig. I tillegg kommer mange av barna fra strengt religiøse familier. Migranter fra Syria, Afghanistan og Irak kommer spesielt fra svært arkaiske kulturer.»
Han forteller videre at hans erfaring med sikkerhetsarbeid i tyske skoler er at «mange muslimske familier fra disse landene har helt andre moralske standarder enn tyske familier.» Han understreker til avisen at familiene de radikaliserte muslimske elevene kommer fra «lever strengt etter Koranen, islam og familiens ære kommer først».
Tvangskonvertering
Det er tvangen, truslene og volden som bør vekke sterk bekymring for utviklingen, sier sikkerhetsvakten, som mener presset mange unge etnisk tyske elever lever under er uholdbart. Han mener videre det er tiltakende, og at det går verst utover storby-elever, der etniske tyskere ofte er i mindretall.
Press om å iføre seg hijab trekkes fram som eksempel. Dette presset legges på tyske jenter og på muslimske jenter som kler seg vestlig.
Når jenter på skolen oppfører seg for vestliggjort i muslimske ungdommers øyne, ikke bruker hijab eller møter gutter, mener de mannlige elevene at de må forsvare sin ære og advare jentene om å oppføre seg som en troende muslim. I tillegg er det også gruppepress om å være «innafor».
Focus.de har med utgangspunkt i Bilds intervju med den offentlig ansatte varsleren kontaktet politiet i Køln for å få et bredere innblikk i fenomenet.
«Sharia-politiet» ønsket skolefri for bønn og krevde steining som straff.
Lærere ringer statlige sikkerhetsvakter når elever blir radikaliserte.
Og dette er ikke isolerte tilfeller: som svar på en FOCUS-forespørsel, rapporterte talsmann for Köln-politiet, Wolfgang Baldes, at det i «årene 2022 og 2023 var rundt 20 hendelser som ble kjent her i forbindelse med mistenkt islamisme på skoler i Köln».
Klassekamerater eller lærere ringte ofte de statlige sikkerhetsvaktene for å få hjelp fordi «berørte elever var blitt radikaliserte». Disse antakelsene var basert enten på uttalelser og handlinger eller innlegg på sosiale medier fra de berørte, ifølge Baldes.
Politikere er også bekymret for det økende antallet hendelser som involverer muslimske barn i tyske skoler. Neuss delstatsparlamentsmedlem Jörg Geerlings sa til FOCUS: «Ekstremisme er en tung belastning for samfunnet vårt, og dette gjenspeiles i økende grad på skolene våre. Sammen må vi stå opp mot dette og bekjempe enhver form for ekstremisme.»
I praksis tvinges elevene til å konvertere til islam, og antallet henvendelser fra tyske foreldre til rådgivere i tyske skoler er tiltakende, slik varsleren også sier til Bild. Sikkerhetsvakten forteller at «flere og flere foreldre til tyske barn henvender seg til rådgivningssentre fordi de kristne barna ønsker å konvertere slik at de ikke lenger holdes utenfor på skolen.»
Barna betaler prisen
Han får stadig telefoner fra fortvilte lærere, han møter opp på skolene og ser problemene utfolde seg, men han er lite imponert over lærere generelt, sikkerhetsvakten. Han sier at radikaliserte elever mer eller mindre har fritt spillerom i landets skoler.
De tyske lærerne på skolene er overveldet, ser bort, gjør ingenting, feiler. Den offentlig ansatte advarer: «De mannlige muslimske studentene fremstår vanligvis som svært truende og noen ganger voldelige. Det vokser frem ekte parallellsamfunn i skolegårdene. Og hvis mange flyktningbarn begynner på skolen til sommeren, vil situasjonen bli enda mer eksplosiv.»
Det er nå skoler i store byer hvor andelen muslimske elever er godt over 80 prosent: Berlin, Frankfurt, Offenbach, Duisburg, Essen. Og elevene «piskes» av muslimske influensere. Sikkerhetsvakten vet hvordan: «Det er visse TikTok-kanaler der islamistiske popstjerner overbeviser elever om at de må motsette seg den vestlige livsstilen og at bare et kalifat er den riktige styreformen.»
Barna våre må nå betale for det politikerne har skrudd sammen med tanke på integrering. – De er overbevist om at de muslimske studentene er noe spesielt, mens de kristne og derfor ikke-troende studentene er verdiløse, sier sikkerhetsvakten og viser til hatkanalene på sosiale medier.
Forfatter og professor i kristendomshistorie, Eivor Andersen Oftestad, påpekte for kort tid siden i Klassekampen at Norge er en misjonsmark for konservativ islam og ren salafisme. «Lysende halvmåner og spørsmål om matvaner tilslører religionens mål og makt i samfunnet», skrev hun, og viste til hvordan NRK viser fram muslimske mattradisjoner og byrådet i Oslo pynter til ramadan, mens de samme ikke forstår hva religionen islam er for noe.
Oftestad løftet i likhet med den tyske varsleren problematikken med muslimske, radikale influensere. Også i Norge har vi slike, og de opererer mens samfunnet stort sett reagerer som de tyske lærerne; blir overveldet, ser bort, gjør ingenting.
Mange lesere vil avfeie min bekymring ved å si at dette bare ligner kristen misjon, same shit, new wrapping. Jeg mener det er en vesentlig forskjell, men holder her på den pragmatiske tilnærmingen. Det avgjørende er kanskje tross alt jordsmonnet det sås i, og åkeren som skal høstes, for å bli i misjonsspråket. Her har nemlig Islamnet forstått noe viktig om Norge – her er flertallet i befolkningen ikke-religiøse. Norge er en ren misjonsmark, og de møter knapt motstand. Sånn er det, fordi motstanden nødvendigvis ikke kan komme fra en sekulær befolkning med religionsfrihet som premiss og mangfold som viktigste verdi. Selv håper jeg de kristne misjonærene nå også kjenner sin besøkelsestid, konkluderte hun.
Ved siden av det i islamsk kultur som naturlig nok faller inn under ukultur i vestlige land, som kvinneundertrykkende og kvinnediskriminerende holdninger, æreskultur og klankultur og alt som dette utleder, sosial kontroll og generell ufrihet, så er det grunnleggende problemet at islam er mer en politisert ideologi og et samfunnssystem enn en religion. I tyske skoler er det nå så tydelig og omfattende at det når forsidene av storavisene. Det er på overtid, ikke minst fordi det er barna som betaler prisen når de må forholde seg til medelever som opererer som sharia-politi.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde Euronews Germany, YouTube