Det burde være enkel logikk. Skal man hjelpe palestinere kan man ikke samtidig finansiere terror og indoktrinering av jødehat i palestinske barn. Det er i praksis å tilrettelegge for tillært hjelpeløshet og terrorvilje i den palestinske befolkningen. Men terrorfinansieringen fortsetter, med Norge som aktiv bidragsyter.
Vi har skrevet om UNRWA i en rekke saker, blant annet her og her. Senest i februar skrev vi at UNRWA må avvikles, og etter den tid har også Israel økt presset for at akkurat dette skal skje. At de lykkes er neppe trolig, for FN gir ingen tegn til å la seg sjokkere av terrortilknytningene,
Internasjonal menneskerettighetsadvokat, skribent, administrerende direktør for United Nations Watch, Hillel Neuer, følger FN svært tett, og han er ikke i tvil om at det er riktig å slutte å finansiere UNRWA. Hans nylige innlegg i FN fortjener et bredt publikum.
A Few Bad Apples: 8,000 UNRWA Teachers Rallied for Hamas Terrorist
United Nations Human Rights Council Debate, 27 March 2024
How fitting that this Council meets here in the Hall of Qatar, sponsored by the country now hosting Hamas terrorist chiefs in Doha luxury hotels.
In her… pic.twitter.com/nzg9JjeJAq
— Hillel Neuer (@HillelNeuer) March 28, 2024
– Så passende at dette rådet møtes her i Hall of Qatar, sponset av landet som nå er vertskap for Hamas-terrorsjefer på luksushoteller i Doha, starter Neuer, før han oppsummerer:
I sin rapport oppfordret spesialrapportør Francesca Albanese til finansiering av UNRWA, som hun sier blir «angrepet». La oss vurdere det.
I går var UNRWA-sjef Philippe Lazzarini i rommet ved siden av for å møte det sveitsiske parlamentets utenrikskomité. De kunngjorde at jeg vil bli invitert til å orientere dem neste gang. Her er en forhåndsvisning av hva jeg vil si.
Den 10. februar oppdaget verden terrortunnelen rett under UNRWA-hovedkvarteret i Gaza, med elektriske kabler som går fra UNRWA-nettet til dataservere som utgjør Hamas’ etterretningssenter. Lazzarini svarte: «UNRWA visste ikke hva som er under hovedkvarteret.»
Virkelig? For en uke før, 2. februar, rapporterte Wall Street Journal: «I 2014 begynte en del av parkeringsplassen ved UNRWA-hovedkvarteret i Gaza å synke, sannsynligvis grunnet utgraving av en Hamas-tunnel. «Ingen snakket om hva som forårsaket kollapsen,» sa en tidligere UNRWA-tjenestemann, «men alle visste.»
Jeg gjentar: «Alle visste.»
Da det ble avslørt at mange UNRWA-ansatte deltok i massakren 7. oktober, hevdet Lazzarini og hans like: «Det er bare noen få dårlige epler.»
Virkelig? I september 2011 ble Suhail al-Hindi, leder av UNRWA Staff Union i Gaza, og rektor ved en UNRWA gutteskole, suspendert for sin rolle i Hamas. Han var medlem av Hamas politbyrå med Yahya Sinwar.
Som svar streiket hele UNRWA-staben i Gaza, 8000 lærere og skoleledere i flere måneder for å støtte denne Hamas-lederen. UNRWA gjeninnsatte ham.
«Noen dårlige epler»?
Nei. UNRWA er råtten til kjernen», konkluderte Neuer.
Så kan vi legge til at vår sittende norske regjering er blant dem som fortsatt hevder «Vi må skille mellom hva enkeltpersoner kan ha gjort og hva UNRWA står for». De gjentar altså påstanden om at UNRWA er noe ganske annet enn hva FN-organets ansatte unektelig viser at det er.
Som trassige barn
Kritikken mot UNRWA har vært stor siden februar i år, men taktikken UNRWA har valgt synes dessverre å gå hjem hos vestlig venstreside. Oppfører man seg som trassige barn, er viljen til å behandle FN-organet som et uskyldig offer stor. For trassig må det sies å være å unnlate å stille opp på høring om avsløringene av terrortilknytning.
Da EU-parlamentet utenrikskomité møttes 19. mars for å behandle «nylige anklager mot UNRWA-ansatte, inkludert spørsmål rundt byråets bånd til terrorisme, samt de nåværende etterforskningene», dukket UNRWA ganske enkelt ikke opp. De takket nei. Man skulle kanskje anta at dette vekket tverrpolitisk bekymring, men den gang ei. Det som omtales som «venstreorienterte parlamentsmedlemmer» forsøkte så godt de kunne å avlyse hele høringen. Da de ikke fikk det som de ville, forlot de ganske enkelt høringen og nektet å lytte til bevisene for terrortilknytning som ble framlagt.
Det hele var så påfallende at det endte i en bekymringsuttalelse fra UN Watch, der det konkluderes som følger:
For det fjerde fordømmer vi utvetydig beslutningen av våre venstreorienterte kolleger om å forlate høringen, som nekter å lytte til rapporten fra UN Watch og ikke viser noen vilje til å finne ut av hva som er fakta: Betaler vi eller betaler vi ikke for terrorisme? De blokkerer samtalen. Denne handlingen er et sterkt svik mot den demokratiske etosen som underbygger vår institusjon, og den innebærer også å nekte ofrene for massakren 7. oktober den anerkjennelsen de fortjener. Som MEP-medlemmer – fra ulike medlemsland og ulike politiske grupper – har vårt engasjement for demokratiske prinsipper ført til at vi engasjerer oss i et spekter av meninger, til og med diskuterer de meningene som står i sterk kontrast til våre egne, i jakten på balansert og informert politikkutforming. Det er dypt beklagelig og ærlig talt uakseptabelt at noen medlemmer av EU-parlamentet valgte å unndra seg denne essensielle plikten, og det viser en svikt, ikke bare av personlig ansvar, men av vårt kollektive mandat til å tjene med integritet, åpenhet og respekt for det mangfoldet av stemmer som utgjør vårt demokrati.
Helt til politisk toppnivå foregår altså praksisen med å aktivt lukke øyne og ører for det man ikke liker og det som ikke passer med den offerfortellingen man har hoppet ombord i. Det er nær absurd, men det er et tydelig bilde på vår tid.
Alle de som vet
At UNRWA ikke opplever bred fordømmelse fra Vesten er selvsagt ikke tilfeldig. I tillegg til de 30.000 UNRWA-ansatte (sic) finnes også en rekke andre små og store organisasjoner som lever godt av sitt pro-palestinske engasjement. Hjelpeorganisasjonene har selvsagt ikke noen interesse i å utslette grunnlaget for sin egen eksistens, og de mest aktivistiske aktørene jobber seg opp i systemene. Et nylig eksempel er hvordan den korrupte og avskiltede tidligere UNRWA-lederen Pierre Krahenbuhl har fått jobben som generaldirektør for Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC).
Utnevnelsen av Krahenbuhl er av det drøyere slaget, faktisk så drøyt at det amerikanske senatet advarte Røde Kors. I brevet står det blant annet følgende:
Utover påstandene om etisk forseelse som er rettet mot Krahenbuhl, har vi alvorlige bekymringer for retningen UNRWA tok under hans ledelse mellom 2014 og 2019. I løpet av denne perioden ble UNRWA-anlegg gjentatte ganger brukt til å lagre våpen på vegne av Hamas, som står oppført på den amerikanske listen over terrororganisasjoner. Dessuten, under Mr. Krahenbuhls ledelse, inkluderte UNRWAs lærebøker antisemittisk materiale som oppfordret til anti-israelsk vold. Unnlatelsen av å ta tak i disse hendelsene kan sees på som en forløper til massakren 7. oktober, som vi nå vet inkluderte direkte deltakelse fra UNRWA-ansatte.
Den amerikanske kongressen tar disse påstandene og tilhørende bevis ekstremt alvorlig. Som den største giveren til ICRC kan vi ikke stå passivt siden enda en internasjonal organisasjon blir offer for antisemittisme og vold, enn si grov vanstyre og moralsk korrupsjon. ICRCs kjernehumanitære grunnsetninger, inkludert nøytralitet i konflikt, står i strid med komiteens valg til generaldirektør.
ICRC er altså «Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger», og at de har tilknyttet seg Krahenbuhl varsler ikke godt, spesielt ikke etter avsløringen der Palestinian Media Watch viste at en organisasjon under paraplyorganisasjonen ICRC, Palestinsk Røde Halvmåne, har en sentral rolle i å legge til rette for PAs utbetalinger til «martyrenes» og de fengslede terroristenes familier, slik vi belyste i saken Pay-for-slay via Røde Kors.
Ser man utover NGO-ene er det flere å ta av, eksempelvis organisasjonen The Palestinian Return Centre (PRC), som har som sitt eneste formål å drive påvirkningsarbeid for at UNWRA skal eksistere helt fram til «alle palestinske flyktninger har returnert». Organisasjonen har sågar det som kalles «konsultativ status» i FN, som innebærer at de har rett til å fremføre sine synspunkter i sesjonene til FNs økonomiske og sosiale råd.
Ser det de vil se
Men ekstremismen stopper ikke der. Tilsynelatende er det de mest aggressive aktivistene som jobber seg til topps i NGOene av ymse slag, slik som vår hjemlige Mads Gilbert og hans stiftelse NORWAC (Norwegian Aid Committee), der han både kan hylle Hamas og bli innhentet jevnlig som «ekspertkommentator» til NRK. Senest søndag kunne NORWAC-kollega Erik Fosse erklære i beste sendetid på NRK at Israels angrep på Shifa-sykehuset var «som om de hadde angrepet Ullvål sykehus». NRK-journalisten, i klassisk driv, spurte sågar «hvis det var Hamas-soldater på sykehuset», som om det er grunn til å betvile dette. «Israel hevder…». Vi har hørt det utallige ganger. Det betyr noe. Det er et utall ulike hjelpeorganisasjoner som støtter UNRWA – de lever alle av at palestinerne er evige flyktninger.
Det finnes mengder av mennesker som har operert i Gaza i så mange år at det er helt usannsynlig at de ikke har visst om Hamas infiltrering av samfunnsstrukturer. Slik Hillel Neuer påpeker: «Alle visste.»
Da IDF mandag fullførte aksjonen mot det store sykehuset i Gaza var det selvsagt fordi det var Hamasterrorister stasjonert der. Som avisen Algemeiner dokumenterte grundig torsdag er det ingen tvil om hva som skjer. Overskriften på artikkelen er Hamas nekter tilstedeværelse av terrorister ved Gazas Al-Shifa-sykehus på engelsk – men feirer det på arabisk.
Heller ikke det noen overraskelse. Og hvorfor skulle de ikke lyve om at de ikke er tilstede ved sykehuset når vestlig presse generelt og norsk presse spesielt uten å mukke videreformidler løgnene? Det anbefales å følge lenke til saken, for videoene av krigføringen mot Israel og dokumentasjonen av feiringen understreker med all tydelighet at hjemlige TV-seere serveres et svært så pro-palestinsk nyhetsbilde.
Det finnes ikke lenger noen rimelighet i å opprettholde UNRWA – bevisene på terrorstøtte er ganske enkelt for mange, men generelt burde en rekke organisasjoner med sugerøret ned i statskassene i vestlige land ettergåes. Det er mange som er villige til å si hva som helst for å fortsette å se millionene rulle inn på konto.