Alle husker groomingskandalene i Storbritannia, der voksne innvandrermenn groomet unge, sårbare jenter. Det er et tiår siden The Times gravde opp historien om hvordan hundrevis av sårbare, unge jenter i de nordlige byene av England hadde blitt utnyttet av overveiende asiatiske kriminelle gjenger.
Groomingskandalen avdekket hvordan absolutt alle instanser sviktet jentene av frykt for å stigmatisere innvandrere. Den omfattende frykten for rasismestempel førte til at ingen hjalp jentene ut av misbruket og straffet de ansvarlige.
The Times var i 2021 i kontakt med en rekke politidistrikt for å få innblikk i dagens praksis. Funnene er svært nedslående. Ikke bare fortsetter misbruket av unge jenter, men politiet tar i svært liten grad ut tiltale mot overgriperne.
På ressurssiden rotherhamscb.proceduresonline.com beskrives ikke bare seksuell grooming, men også narkokriminelle sådan. Innenriksdepartementet i England har også siden 2018 hatt egne ressurser knyttet til både informasjon om og hjelpetjenester for barn som rammes av de kriminelle nettverkene bak «County lines».
County lines er en form for barnekriminell utnyttelse. Det er et begrep som brukes for å beskrive aktivitetene til gjenger og organiserte kriminelle nettverk som er involvert i eksport av illegale stoffer til ett eller flere importområder (innenfor Storbritannia), ved å bruke dedikerte mobiltelefonlinjer eller andre former for «deal line». Disse gjengene vil utnytte barn og sårbare voksne for å forflytte (og lagre) narkotika og penger, og de vil ofte bruke tvang, trusler, vold (inkludert seksuell vold) og våpen (County lines: kriminell utnyttelse av barn og sårbare voksne, Home Office 2018).
2018 er verdt å merke seg ikke bare for Storbritannia, men også for Sverige. Det handler også om grooming, men den har tatt en annen form. Det er polititjenestekvinner og kvinnelige politistudenter som groomes i nabolandet – og omfanget er stort.
Truer demokratiet
Det er den svenske avisen Dagens Nyheter (DN) som har avslørt hvordan de kriminelle gjengene rekrutterer politiansatte. Selve avsløringen ligger bak betalingsmur på DNs nettsider, men kan leses i sin helhet her. Det er et varsku om en kynisk form for rekruttering det kan være vanskelig å skjerme seg mot, for groomingen er ganske enkelt organisert kynisme, der gjengene målretter kvinner som er på jakt etter kjærlighet.
Og kanskje er det ikke så merkelig at gjengene benytter denne metoden. Den er åpenbart enklere gjennomførbar enn enn å bestikke mannlige politifolk til å lekke informasjon, og den er også mer effektiv. I lekkasjesakene DN omtaler, er hele 8 av 10 saker knyttet til kvinnelige politiansatte som har lekket informasjon til menn de har innledet enten et rent seksuelt forhold eller et kjærlighetsforhold med.
Penger, utpressing eller etnisk lojalitet er elementer i langt færre saker enn hva grooming er.
Granskningen viser at kriminelle bruker ulike metoder for å rekruttere sine ofre, både kvinner og menn. Felles for dem er at de ser etter sårbarheter som kan brukes, for eksempel en politimann som kjøper narkotika. En annen metode er «honningfeller», som den Jonas brukte for Elin. En annen måte er kriminelle som bruker familiebånd for å legge press på familiemedlemmer som jobber i politiet.
«Jonas» er ikke mannens egentlige navn. DN har intervjuet den tidligere gjengkriminelle mannen, som forteller at dating-apper er et effektivt verktøy for rekruttering. Det er ikke vanskelig å sortere ut kvinner som enten er i utdanning eller allerede ansatt i politiet, forteller han, og deretter kan disse groomes inn i et sex- og/eller kjærlighetsforhold. Metoden brukes ikke utelukkende opp mot politiansatte, men også mot eksempelvis jurister, journalister og ansatte i kriminalomsorgen.
En fersk rapport fra det svenske Kriminalforebyggende rådet beskriver hvordan kriminelle er flinke til å hele tiden skanne omgivelsene og finne personer med interessante yrker som kan oppsøkes. Den beskriver også fullskala rekrutteringsprosesser som sammenlignes med hvordan spioner rekrutteres. Kriminelle nettverk med høy voldskapital jobber direkte for å finne mål, kartlegge ofrene og vente på den rette muligheten.
Resultatet er en direkte trussel mot demokratiet, og DN skriver at flere av sakene der politikvinner er groomet inn i gjengene har resultert i drap, ganske enkelt fordi kvinnene har lekket informasjon. Minst 30 politiansatte har fått sparken eller selv sagt opp sine stillinger etter å ha blitt vurdert som en sikkerhetsrisiko, mens det i 14 tilfeller er omfattende bevis, inkludert domfellelser, mot politiansatte som har lekket informasjon til grov organisert kriminalitet. 
Ofte tar det lang tid å avsløre en korrupt polititjenestemann eller -kvinne, for politiansatte som er rekruttert av kriminelle har utviklet metoder for å skjule datasøk på informasjon. De kan eksempelvis lage en falsk oppføring på en utrykning eller skrive en såkalt luft-pm, der det de skriver ikke har politifaglig interesse, men der det legges informasjon om navn eller bilnumre det senere kan se legitimt å gjøre andre søk ut fra.
Kvinner særlig sårbare
Kvinner er særlig sårbare for påvirkning, fastslår DN, og viser til at 80 prosent av lekkasjene fra etaten er begått av kvinner. En av disse kvinnene har uttalt seg anonymt til DN og forteller at hun var redd for å miste kjæresten og derfor ga ham opplysninger. Ifølge henne ble hun ikke presset til noe som helst, men ga ham opplysningene av fri vilje. Kvinnen ble etterhvert avslørt, og lekkasjene hennes kan settes i direkte tilknytning til ett drap og én forsvinningssak. Å lekke informasjon om personer som lever med hemmelig identitet er svært alvorlig, men til tross for at hun beviselig sto bak lekkasjene, skylder kvinnen i dag på manglende støtte av politiledelsen.
Det man kan vite med sikkerhet er at grooming kan være vanskelig å beskytte seg mot. Det ser man både hos unge jenter og eldre kvinner. Ofte er kjærlighetsrelasjonen etablert før kvinnene forstår at den de er sammen med er kriminell, og da er lojaliteten allerede til stede.
Gjengene utvides både i antall og organisering, og de er kreative. DN har ikke fokus på hvem de gjengkriminelle er, men benytter pseudonymet «Jonas», åpenbart for å indikere at han er svensk. Det man vet fra andre land med høy innvandring er at gjengene har bakmenn og aktører med helt annen opprinnelse. Ser man på groomingskandalen i England, der unge jenter ble ofret for å slippe rasismebeskyldninger, har det et omland som er stort og voksende. En ny form for grooming handler om å rekruttere barn til narkosalg. Også her er pakistanere involvert, men bakmennene kan spores også til Columbia, Balkan og Afghanistan. Det er anslått at hele 46.000 barn i England er rekruttert av gjenger, og misbrukes og mishandles i ulik grad.
Det britiske innenriksdepartementet er tydelig på at gjengene vil utnytte barn og sårbare voksne, og at de endrer innfallsvinkel etter behov og mulighet. Infiltrering av politiet er slik sett forventet, ikke minst i et land som Sverige, som i likhet med Norge har en stor andel kvinner i politiet.
DN skriver at fenomenet nå er spredt utover hele landet, og med over 500 lekkasjer fra svenske, hovedsakelig kvinnelige politiansatte, er det liten grunn til å betvile at groomingen foregår utelukkende på andre siden av svenskegrensen. Det kommer hit, om det ikke allerede er etablert.