Det er tid for Eurovision igjen, arrangementet vi hos oss av en eller annen grunn kaller Melodi Grand Prix. Arrangementet vi elsker å hate. Hvis vi da ikke er homofile. Da bare elsker vi det.
Normalt burde slike arrangementer være helt ukontroversielle. Men ikke når Israel skal delta. Og slett ikke når Israel er i ferd med å utslette Hamas etter massakren den 7. oktober i fjor.
Som om det ikke skulle være nok – ved en skjebnens tilsnikelse skal arrangementet i år avholdes i Sveriges 3. største by, Malmø, en by med 380.000 innbyggere hvorav rundt 100.000 muslimer, og der jødehatet florerer noe denne videoen laget av Henrik Jönsson, entreprenør og samfunnsdebattant og blant annet spaltist i Göteborgsposten med all tydelighet beviser. HRS sine lesere anbefales å sette av 23 minutter for å se hvor ille det er.
What could possibly go wrong.
En uhellig allianse
For å sikre at arrangementet kan gjennomføres på en trygg måte har Sverige mobilisert det de kan av politi til Malmø, så mange at de har bedt om bistand fra de øvrige nordiske land. Sikkerhetsopplegget får bred omtale i media.
Det som derimot ikke sies noe om, er hvem man skal beskytte seg mot.
I Norge har vi et eget institutt som har som formål å forske på ekstremisme, C-REX. Instituttet, som ble etablert i 2016 under regjeringen Solberg, opplyser selv på sine hjemmesider at de har følgende formål:
C-REX forsker på ideologi og identitet hos grupper på det ytre høyre på lokalt, nasjonalt og globalt nivå.
Noe må de jo ha å forske på. Torkel Brekke i C-REX har i sin siste bok Ingen er uskyldig uttalt følgende:
Den antimuslimske rasismen til grupper ytterst til høyre, som Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) eller Human Rights Service (HRS), skaper sterke reaksjoner. Den antijødiske rasismen fra ytre venstre vekker ikke samme type reaksjoner.
Så da vei vi hva C-REX driver med. Med andre ord – å forske på det som ikke til enhver tid anses som høyreekstermisme ligger utenfor formålet. Selv om det er venstreekstremistene som skaper sikkerhetsproblemer.
De av oss som har vært tilstede på markeringer foran Stortinget til støtte for Israel er vant til at det alltid er en særdeles høylytt motdemonstrasjon som holdes unna israelmarkeringen med gjerder, og det er mye politi til stede. Til sammenligning; de gangene Palestinakomiteen avholder tilsvarende arrangement går det «fredelig for seg», bortsett fra den støy demonstrantene selv forårsaker. Som oftest marsjerer de opp Karl Johans gate og til Stortinget med palestinaflagg, mens de roper ut sine slagord.
Noen motdemonstrasjoner forekommer ikke. Hovedårsaken til det er at de som støtter Israel også støtter den grunnlovfestede ytringsfrihet og ser derfor ingen grunn til å legge hindringer i veien for at politiske motstandere skal få komme til orde. Dessuten – å stå med et israelsk flagg i nærheten av en palestinademonstrasjon – er å be om bråk. Og politiet har nok å drive med som det er.
Så hvis noen skulle være i tvil; det er selvsagt disse grupperingene som gjør at Malmø Arena der finalene i Eurovision skal avholdes i dagevis, fremstår som en krigssone. Men det får aldri norske lesere og seere vite. Mediene sier ikke noe om det. Dessuten; gjerningspersonene omfattes ikke av de C-REX skal forske på, selv om vi ikke kan komme på når vi sist kan huske en samling av de som faller innenfor C-REX forskningsobjekter gjøre byen utrygg.
Og alt på grunn av en ung kvinne som skal synge en sang.
Hamas har holdt på siden 2006
Vi begynner å bli vant til det, til og med akseptere, at det er voldsomme demonstrasjoner mot Israel. Ikke på grunn av Israels interne politikk, der har de allerede nok problemer, men på grunn av den måten de velger å forsvare seg mot ytre fiender.
Slik har det vært i årevis. HRS har selv besøkt politistasjonen i grensebyen Sderot som var en av byene som ble hardt rammet av massakrene den 7. oktober i fjor. Utenfor politistasjonen sto det stablet mengder av raketter som Hamas gjennom årene hadde skutt fra Gaza. Det ble opplyst at rakettene var laget av vannrør som Israel hadde lagt ned for å sikre vannforsyningen inntil de trakk seg helt ut av Gaza i 2005 og overlot området til palestinerne.
I 2006 ble det avholdt valg på Gaza, som Hamas vant. Deretter ble Hamas sine politiske motstanderne fra det som i dag er de palestinske selvstyremyndigheter (PA) på Vestbredden tatt livet av ved å bli kastet ned fra takene på de høyeste husene i Gaza. Helvetet begynte.
Da Israel trakk seg ut av Gaza i 2005 satte de igjen etter seg en stor mengde drivhus som var ment til å dyrke grønnsaker til lokalbefolkningene. Disse raserte Hamas. Alt som var konstruert av jødene skulle raseres, ingen spor skulle være igjen.
Hamas har altså aldri hatt noen betenkligheter med å ødelegge vannforsyningen på Gaza som Israel hadde ordnet for Gazas innbyggere, for så å lage raketter av vannrørene som deretter kunne bli sendt på måfå inn mot Israels sivilbefolkning, blant annet i Sderot. Det er rester av disse som står på utstilling utenfor den lokale politistasjonen.
Grov antisemittisme
I Malmø befinner det seg nå en ung jødisk kvinne – Eden Golan – som representerer sitt land Israel, eller mer presist EBU-landet Israel, i en sangkonkurranse. Derfor er terrortrusselen skrudd opp så mange hakk at hun må holde seg på hotellrommet og ikke kan gå fritt rundt i Malmøs gater slik de andre deltagerne kan. De som representerer terrortrusselen er de samme som får gå fritt opp langs Karl Johans gate i Oslo med palestinaflagg og rope from the river to the sea.
Ikke bare må Eden Golan sitte på rommet sitt en uke, hun ble også tvunget til å endre sangteksten hun skulle fremføre. Den het nemlig «October Rain» og inneholdt følgende verselinjer
“There’s no air left to breathe”, og
«They were all good children, every one of them».
Grunnen var at arrangøren av Eurovision, European Broadcasting Union (EBU), mente teksten ikke var «politisk nøytral», fordi den refererte til massakrene av 1.200 jøder den 7. oktober.
Når ble en massakre politisk omstridt? Når ble det politisk omstridt å synge om å frigi gisler som sitter fanget hos en terrororganisasjon? Ville EBU sagt det samme dersom sangteksten henviste til Holocaust? Er Holocaust politisk omstridt?
Selv etter at henvisningene til 7. oktober er dempet noe ned, er det fremdeles ingen tvil om hva teksten handler om. Den videoen som er produsert levner heller ingen tvil om budskapet Eden Golan vil presentere for alle de millionene av seere som følger med på TV-overføringen fra alle EBUs medlemsland.
Bortsett fra at nå heter sangen «Hurricane» (orkan).
Nyttige idioter
Her hjemme stiller norske artister opp som Hamas sine nyttige idioter og har laget «Aksjonsgruppa for Palestina» som har kjempet mot Israels deltagelse i Eurovision hele våren.
Dette er jo definitivt politisk og en legitimering av det Israel gjør i Palestina, det er nettopp derfor det er så viktig for Israel å delta i Eurovision, sier den norske artisten Marthe Valle, en av initiativtagerne til Aksjonsgruppa for Palestina som har kjempet mot Israels deltagelse i Eurovision hele våren.
—
Jeg tenker mye på hvordan dette vil stå seg i ettertiden, at EBU lot Israel delta med flagg, fest og moro samtidig som de er under etterforskning for et pågående folkemord, sier Marthe Valle og henviser til den pågående etterforskningen etter at Sør-Afrika klaget inn Israel til FN-domstolen i Haag for folkemord.
Boikottaksjonene mot at Israel skal delta i Eurovision viser noe vi ikke trodde vi skulle se igjen – at antisemittismens stygge ansikt på nytt har spredd seg over hele Europa. Også her i Norge, blant folk man skulle tro visste bedre.
Noe annet kan vi ikke kalle det når en samlet norsk venstreside – herunder norske artister – støtter boikott av Israel og samtidig refererer til den saken som Sør-Afrika har startet mot Israel i Den internasjonale domstolen (ICJ). Og til og med omtaler saken i ICJ som om det er konstatert at Israel bedriver folkemord i Gaza, mens sannheten høyst sannsynlig er at Iran har betalt Sør-Afrika for å fremme saken for ICJ.
Samme artikkel fra VG siterer også Eden Golan:
Allerede tidlig i april, under et årlig arrangement i regi av den offisielle Israelian Eurovision Amateur Club, penset Eden Golan inn på samme tema.
Arrangementet åpnet med et øyeblikks stillhet og var tilegnet alle som fremdeles sitter som gisler i Gaza, skriver Jerusalem Post.
– Det er utrolig å se deg stå her med denne styrken, og jeg ønsker virkelig å vise denne på scenen og la stemmen vår, som et land, bli hørt for å vise alle at vi er her og at vi må få alle hjem og ingen kan knuse oss, sa Golan i møte med forloveden til ett av gislene.
Massakrene som Hamas gjennomførte den 7. oktober på over 1.200 jøder, hvorav over 400 ungdommer på en musikkfestival, kommer til å bli sittende i Israels kollektive hukommelse til alle tider, på samme måte som Holocaust. At de i tillegg tok ca. 250 gisler, hvorav ca. 130 fremdeles skal sitte fanget i Gaza, gjør katastrofen enda verre. Hvis de fremdeles er live. At Israel da har valgt å slå tilbake så kraftig at de er sikret at dette ikke skjer igjen, bør ingen være overrasket over, især ikke når man vet at Hamas har holdt på slik i årevis.
Antirasistene – våre nye fascister
Likevel må Israels representanter holde seg på hotellrommet den uken arrangementet varer, uten å kunne ta del den opplevelsen det sikkert vil være for de som skal representere sine land i Malmø. Vi kan heller ikke se at noen av de andre artistene som skal delta har slått ring rundt den israelske gruppen for å protestere mot den behandlingen de blir utsatt for.
Tvert imot har alle som kaller seg artister nærmest konkurrert om å fordømme Israel og forlange full boikott av Israel i årets Eurovision. Glemt er hva som utløste krigen mot Hamas i Gaza. At palestinere flest – både på Vestbredden og i Gaza – har gitt Hamas full støtte for de uhyrligheter de begikk den 7. oktober, synes de å være fullstendig uvitende om. En stor andel av palestinerne føler til og med stolthet over det som skjedde.
Det er ikke bare i Malmø dette foregår – vi finner det overalt i Europa. Og vi finner det her i Norge, i hver «motdemonstrasjon» når det holdes markeringer til støtte for Israel foran Stortinget der hovedparolen er frigivelse av gislene som holdes fanget av Hamas. Venstresiden som står med ropert foran Stortinget protesterer i realiteten mot at gislene skal slippes fri.
Dette setter tankene tilbake til natten mellom 9. og 10. november 1938 – natten som er blitt kalt Krystallnatten. Fra da av kunne ikke jødene i Tyskland gå fritt i gatene. Det kan de heller ikke nå, i frykt for de som kaller seg antirasister, men som i realiteten er direkte antisemitter.
Uansett om hvem som skaper frykt hos en folkegruppe – om de oppfattes som høyreekstreme eller venstreekstreme – for de som rammes er dette revnende likegyldig.
Fascisme er det uansett.
Det er ingen unnskyldning at dette ikke har vært nevnt med et ord i norske medier, det er bare å følge litt med i internasjonal presse. Eventuelt lese om det her hos HRS.
I kveld kan du høre henne – og støtte Israel, gislene og de etterlatte – i Eurovision.