Samtidig med SSBs publikasjon om innvandrere i Norge i 2023, som vi har omtalt tidligere, kom Integreringsbarometer 2024, som utføres annet hvert år av Institutt for samfunnsforskning (ISF) på oppdrag fra Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), med formål å kartlegge «holdninger til innvandring, integrering og mangfold».
Flere eller færre?
Ett av de første spørsmålene som integreringsbarometeret søker svar på er om Norge bør ta imot flere eller færre innvandrere enn i dag.
Problemet med spørsmålet er åpenbart, da en «innvandrer» kan være så mangt samt at det nok ikke er altfor mange som har klart for seg hvor mange innvandrere Norge har «i dag» (hvert år). Unntaket for årets undersøkelse i så måte er kanskje at mange har nok fanget opp at det er kommet rekordmange ukrainske flyktninger, ikke minst fordi det ble innført innstramninger overfor denne gruppen etter at regjeringen kom til at man hadde gitt disse for gode ytelser. Det er en sjelden innrømmelse fra uansett regjering, og spørsmålet som henger i luften om samme innrømmelse kunne kommet overfor andre krevende innvandrergrupper?
Som tidligere år, også før Russlands invasjon av Ukraina, lander mange av respondentene til Integreringsbarometeret på «verken flere eller færre innvandrere» (29 prosent i år som er samme som i 2021, og 28 prosent i 2019). Samtidig er det færre som ønsker flere innvandrere, totalt 21 prosent (4 pst betydelig flere, 17 pst noen flere). I 2021 var det 30 prosent som ønsker flere innvandrere (herav 9 pst betydelig flere, 21 pst noen flere). Motsatt vil flere ha færre innvandrere med totalt 44 prosent (21 pst noen færre, 23 pst betydelig færre).
I sum vil man altså helst ha færre innvandrere eller slik som i dag (verken flere eller færre) med totalt 73 prosent, som for øvrig nesten er det samme utfallet som for 2019 (72 pst). Det kan kanskje tyde på at den rause åpenheten overfor de ukrainske flyktningene har dempet seg noe ettersom tiden har gått.
Bra eller dårlig?
Synes man så at innvandringen er bra eller dårlig for Norge? Spørsmålet er selvsagt umulig å svare skikkelig på gitt innvandringens ulike karakter, men kort fortalt sier 42 prosent den er meget/ganske bra, 32 prosent sier verken eller, mens 24 prosent sier meget/ganske dårlig.
Men det vi skjønner er at hvis innvandringen vi har oppfattet som bra, så må det henge sammen med at de samme oppfattes som (godt nok) integrert. Men samme metodeproblematikk gjør seg gjeldende i spørsmålet om integrering, da det er stor forskjell på en somalier og en tysker – eller en ukrainer, for den saks skyld. Nettopp flyktningene fra Ukraina er ISF opptatt av, da én av tolkningene deres er at mange av respondentene har tenkt på ukrainerne i undersøkelsene de siste årene. Altså i betydningene at det er lettere å integrere ukrainere, eller kortere vei til jobb og utdanning som det heter, enn andre innvandrergrupper. At de har en mer lik kulturbakgrunn kunne også med fordel ha vært trukket frem.
Uansett svarer 27 prosent at integreringen går meget/ganske bra (som er det høyeste siden 2005, men som var enda høyere rett etter at Russland gikk inn i Ukraina) mot 40 prosent som sier meget/ganske dårlig (som er noe av det laveste som har vært målt siden 2005).
Når det kommer til forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen er det ikke optimismen som råder. 53 prosent mener at forholdet kommer til å bli bedre, som er det laveste som har vært målt. 47 prosent har liten tro på at forholdet blir bedre – det er det høyeste som har vært målt.
Ulik type innvandring og konsekvenser
Undersøkelsen skiller også mellom arbeidsinnvandring, flyktninger, asylsøkere og familieinnvandring, hvor utfordringen selvsagt er at ikke alle kjenner skillet mellom spesielt flyktninger og asylsøkere, særlig ikke etter at endringen kom med at alle asylsøkere som får opphold blir omdøpt til flyktninger. Kort fortalt er befolkningen likevel minst begeistret for asylsøkere, deretter følger familieinnvandring og flyktninger, mens arbeidsinnvandringen oppfattes mer positivt, ikke minst for norsk økonomi og velferdsstatens fremtid.
66 prosent sier for øvrig at Norge bør ta imot flere flyktninger, mens «bare» 45 prosent er positiv til å få asylmottak i eget boområde. Interessant er det også at 64 prosent mener at det ikke legges nok vekt på barnas beste for asylsøkerfamilier, noe som forteller meg at medienes propaganda for nettopp denne gruppen virker – for Norges regelverk for barnefamilier som søker asyl er noe av det beste i verden.
Et betydelig flertall, nesten 70 prosent, mener dessuten at innvandring generelt fører til økt kriminalitet. Spesifisert på land, her angitt Somalia, Pakistan, Sverige og Polen, fordeler det seg på om lag 60, 50, 45 og 40 prosent. Mens Somalia har ligget rimelig stabilt i dette «kriminalitetsbildet» siden 2019 har Pakistan og Sverige økt, mens det for Polen har gått ned. Når det gjelder Sverige kan det være at det begynner å gå opp for folk at en svenske ikke nødvendigvis er dét som det engang var, jamfør svenske tilstander. Det er også et flertall (59 prosent) som mener at innvandring øker faren for terror i Norge.
Kultur og verdier
Som nevnt over nevnes ikke kulturlikhet med ukrainere, men integreringsbarometeret tar opp spørsmålet om kultur med «fire påstander om tilpasning mellom majoritetsbefolkningen og personer med minoritetsbakgrunn», der man skal tilkjennegi om det passer eller ikke for egne holdninger. Det ser slik ut for årene 2019, 2021 og 2023:
Den første påstanden, om å fullt og helt oppgi egen kultur, er det som typisk sorterer under assimilering, men her kunne man fint skilt ut verdimessig assimilering. For selv om flertallet avviser at innvandrere skal fullstendig oppgi egen kultur, kan det være langt flere som mener at innvandrere bør ta fullstendig del i våre frihetsverdier. Uansett ser vi at til tross for at flertallet mener at påstanden ikke passer dem, henholdsvis 69, 68 og 64 prosent for årene 2019, 2021 og 2023, slått sammen for passer ganske dårlig/passer ikke i det hele tatt, så er det altså stadig flere som mener det passer helt/passer fint med henholdsvis 25, 28 og 32 prosent.
Når det kommer til barneoppdragelse er et overveldende flertall for at det bør skje «i tråd med det som er vanlig i Norge», men vi ser kanskje en nedgang. For i 2009 var denne andelen 85 prosent, i 2023 lød det på 81 prosent.
Ikke særlig mange er begeistret for at innvandrere selv skal kunne velge hvor mye de vil tilpasse seg våre kulturer og verdier, men det synes å være en økning i perioden. I 2019 passet denne påstanden fint for 19 prosent, nå er tallet 23 prosent. Motsatt sa 74 prosent tidligere at det passet dårlig med egen holdning, nå er andelen nede på 71 prosent.
Påstanden om at norske myndigheter skal tilrettelegge for innvandrerens kulturelle tradisjoner deler respondentene på midten. Mens 50 prosent mente det var fint og 45 prosent dårlig i 2019, er fordelingen i 2023 på henholdsvis 46 og 44 prosent. Men hva som tolkes som «kulturelle tradisjoner» er ikke godt å si, kanskje religion inngår, men uansett har undersøkelsen egne spørsmål om religion.
Islam
Ett av spørsmålet om religion er om man oppfatter verdiene innenfor islam som forenelig med grunnleggende verdier i det norske samfunnet. I korthet sier 60 prosent nei (stort sett ikke forenlig/ikke i det hele tatt), mens 40 prosent sier ja (helt/delvis forenelig).
Det er akkurat samme fordelingen som i 2005. Det har i perioden vært noen svingninger, i 2009 med henholdsvis 52 og 48 prosent, i 2012 var andelen den samme, men nå var flertallet positiv (som eneste gang).
Det er også stilt spørsmål om hijabbruk, der respondentene ikke ser ut til å bry seg nevneverdig. 48 prosent sa i 2023 «verken eller», mens 19 prosent var positiv og 33 prosent negativ. Denne fordelingen har stort sett holdt seg de siste ti årene. Det kan tyde på at den «normaliseringen» som langt de fleste aktører i samfunnet, om det så er NRK, DnB, biblioteker eller annet, driver med blant annet ved å løfte frem hijabkledde, også barn, har slått an. Eller som en leser av HRS kommenterte det på e-post; hijab er en tapt sak. Det kan så være, men vi vil ikke av den grunn utelate å minne om hva hijaben står for.
I sum er integreringsbarometeret fra ISF interessant lesning, og den har med mange faktorer og analyser som er verdt å få med seg – all den tid man faktisk bryr seg om innvandring og integrering – og hva fremtiden kan bringe.