Det har selvsagt mye med masseinnvandring å gjøre og tallene er oppsiktsvekkende høye. Det sier seg selv at det ikke er uproblematisk at kunnskapsland i Nord-Europa har en voksende andel av den voksne befolkningen som ikke behersker det laveste lese- og skrivenivået i testen, og i praksis er analfabeter. Undersøkelsen er gjennomført i aldersgruppen 16-65 år, og gjenspeiler dermed den voksne befolkningen i arbeidsfør alder.
Importert underklasse
Fra forrige undersøkelse i 2013, lå det ikke bare godt an i Norge. Regjeringen opplyste den gang:
Til tross for en god internasjonal plassering viser undersøkelsen at mange nordmenn skårer lavt på de ulike ferdighetene:
· 400 000 voksne i Norge har svake leseferdigheter, mens 480 000 har svak tallforståelse. Det er stor overlapp mellom disse gruppene. 81 prosent av de svake leserne har også svak tallforståelse.
· Omtrent en fjerdedel av den voksne befolkningen skårer under nivå 1 eller har ikke besvart prøven i problemløsning med IKT. Det tilsvarer i underkant av 900 000 voksne.
Unge under snittet
Resultatene viser at det er store forskjeller mellom de ulike aldersgruppene. Voksne i alderen 25–45 år skårer høyest i den norske undersøkelsen. De eldste skårer lavest i alle ferdighetene. De yngste (16–24 år) skårer godt under gjennomsnittet for unge i OECD i lesing og omtrent på snittet i tallforståelse. Norge er ett av bare tre land, og det eneste nordiske, hvor de yngste gjør det dårligere enn befolkningen som helhet.
Funnene i Norge ble kommentert på denne måten i SSB for ti år siden.
Dersom en sammenligner Norge med de andre landene som har deltatt i PIAAC, har norske voksne relativt høyt ferdighetsnivå på alle de tre områdene som dekkes av undersøkelsen. Norge er ett av fire deltakerland som har høyere ferdighetsnivå enn det internasjonale gjennomsnittet i både leseferdigheter, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø. Ferdighetsnivået varierer imidlertid mye mellom grupper i befolkingen. Blant annet er ferdighetsnivået lavere blant de eldste, innvandrere, personer med lav utdanning og blant dem som hverken har arbeid eller tar utdanning.
I praksis snakker vi altså om en importert underklasse som aldri vil evne å ta igjen gjennomsnittsnordmannens utdanningsnivå.
Hvorvidt andelen analfabeter har økt siden 2013 har PIAAC ennå ikke gitt svar på, men som i vårt naboland er det rimelig å anta at det har blitt flere, ikke færre, ikke minst fordi Norge allerede gjorde det dårligst blant de yngste for ti år siden.
Funksjonell analfabetisme
Til SVT forklarer en lærer at integrering er ekstra vanskelig når innvandrere ikke kan lese eller skrive.
Att vara analfabet kan lätt leda till ett utanförskap. Det blir svårt att få vardagen i Sverige att fungera, att betala räkningar, handla, ta till sig information eller boka läkartid. Det blir också svårt att söka och få ett jobb.
När SVT:s reporter besöker SFI-klassen finns det en blandning av elever – både de som saknar skolgång helt, men även de som har en högskoleutbildning från sitt hemland.
Å få jobb er strengt tatt ikke mulig i særlig grad. Både Sverige og Norge er kunnskapssamfunn der befolkningen forøvrig er høyt utdannet, og jobbmarkedet gjenspeiler dette.
SVT har også intervjuet hjerneforskeren Martin Ingvar, som sier at en fjerdedel av 15-åringer i Sverige er i faresonen for det som kalles funksjonell analfabetisme. Det betyr at de kan lese, men de forstår ikke det de leser.
– Konsekvensene blir en skjevhet og ulikhet i samfunnet, sier Martin Ingvar.
Oppskrift på utenforskap
Ingvar påpeker videre at analfabeter faller utenfor på flere måter, og blir veldig avhengige av at andre tolker informasjon for dem. Så kan man tenke på hva det han sier reelt sett innebærer.
– Du kan ikke ta del i sosial informasjon på samme måte, du blir veldig avhengig av dem som står deg nær, forklarer Martin Ingvar, professor i nevrofysiologi og integrativ medisin ved Karolinska Institutet.
Flertallet av de ikke godkjente er barn som snakker et annet språk enn svensk hjemme.
– Vi har tross alt barn som kommer til skolen som har snakket med voksne, 35 millioner svenske ord og vi har de med 4-5 millioner ord og mange som kommer nesten uten talte ord i det hele tatt på svensk, sier Martin Ingvar.
Det er oppskriften på utenforskap, og det vil være både selvforsterkende og ekstremt økonomisk belastende for samfunnet. Hjerneforskeren er heller ikke i tvil når han blir spurt om hvem som har ansvaret.
– Samfunnet har et tydelig ansvar for å organisere en bedre skole. Som individ har du et ansvar for ditt eget liv, sier Martin Ingvar.
Hvor mange som vil evne eller orke å ta det personlige ansvaret for eget liv i land som ivrig tildeler deg en offerrolle, er et åpent spørsmål. Vi tror svaret på det gir seg selv. Svært få, er det omtrentlige svaret, og når tallene for siste ti års utvikling foreligger kommende vinter får vi se om vi har rett i den antakelsen. Sverige kan bikke en million analfabeter, Norge kan bikke en halv million.