assimilering

KrF trør inn i et verdipolitisk minefelt

Hver gang det nærmer seg stortingsvalg kvikner partiene til når det kommer til innvandringens negative konsekvenser, der spesielt de borgerlige partiene legger seg tett opp til Fremskrittspartiets politiske løsninger. Nå taler plutselig KrF om flyttenekt for flyktninger - og vel så interessant: KrF vil ha økt fokus på verdier.

Det er vanskelig å ikke irritere seg over det politiske spillet som kun tar en kort pause rett etter valg, antakelig fordi alle er så slitne av partiets manus og egen fremførelse at en må ha rekonvalesens. For oss som daglig jobber med innvandrings- og integreringsspørsmål ut fra ønsket om et velfungerende samfunn, er det rett ut frustrende hvor lite alvorlig partiene forholder seg til de negative konsekvensene av den ikke-bærekraftige innvandringen, i tillegg til hvor kostnadskrevende den er.

I HRS kan vi bare snu bunken og innse at det å være for tidlig ute gir for liten uttelling. På samme vis er det med å være for konkret. Vår erfaring er at hvis forslag til tiltak er for konkrete, så tar ikke partiene tak i det – tiltakene er ikke «deres eget». Unntaket i så måte har vært FrP. Det har igjen fått som resultat at når de negative konsekvensene ikke lengre lar seg skjule, så må partiene legge seg tett opp til det FrP tidligere har foreslått.

Men om å forflytte seg i retning av FrPs mer restriktive løsninger er et unikt ønske om et bedre samfunn eller om det bare er stemmesank, det er ikke godt å vite.

Grensen er nådd

Nå er det KrF som skal bli «tøffere», slik som NRK uttrykker det, fordi «grensen er nådd».  Med dét avslører KrF at de lot det gå helt til grensen, eller over, før de faktisk reagerte.

KrF vil ifølge NRK ha:

  • Mer politi. Flere virkemidler for å avdekke bruk og salg av narkotika.
  • Vurdere forbud mot sekundærbosetting for flyktningerEller forlenge perioden man må søke om sekundærbosetting fra 5 til 10 år.
  • Nei til avkriminalisering av narkotika.
  • En ny verdikommisjon.

I tillegg, som NRK ikke har satt på listen, vil KrF forebygge vold blant barn og unge og sørge for at alle inkluderes i det norske fellesskapet fra barndommen av og at skolen legger større vekt på felles kristne og humanistiske verdier.

Da kan vi bare si til KrF; dette lukter trøbbel. Mest av alt fordi dere pirker i sentrale problemer uten å ta innover dere, eller i alle fall ikke sier høyt, hva som faktisk er rotårsaken til disse problemene.

Og der har dessverre KrF vært en del av problemet med sin liberale – eller i deres egne øyne – humane innvandringspolitikk. Samtidig har de gang på gang blokkert sentrale debatter, kanskje representativt ved partiets Filip Ryggs forsøk på å knuse myter om innvandring/asylsøkere for ti år siden. Det ble en oppvisning i uforstand.

Flyttenekt

Etter at KrF med nebb og klør under folkevandringskrisa i 2015 kjempet for at Norge skulle ta imot minst 10.000 fra Syria, er det nå sunket inn at denne form for innvandring får konsekvenser. KrF-nestleder Ida Lindtveit Røse sier til NRK at de vil «forhindre konsentrasjon av innvandring» fordi det fører til «store utfordringer for integreringen».

Med andre ord skjønner KrF at like barn leker best. Vi søker til våre egne. Det gjelder nordmenn så vel som ulike innvandrere, og dette er et faktum som burde ligge som en bunnplanke i innvandringspolitikken. For resultatet av spesielt høy ikke-vestlig innvandring er parallellsamfunn, ghettofisering eller segregering (også ukjære barn har mange navn). Da får vi bostedssegrasjon, som igjen har sin forklaring i kultur- og verdiforskjeller.

De såkalte sekundærflyktningene tærer bare mer og mer på noen kommuner. Dette er flyktninger som er blitt bosatt i en kommune, men som flytter til andre kommuner, typisk der det er mange av sine egne fra før. Det fører til at mindre attraktive flyktningkommuner nyter godt av statens femårige integreringstilskudd, mens andre får flyktningene – og kostnadene – uten at det følger penger med.

– Når man blir bosatt, så skal man bo lenger i den kommunen man blir bosatt i, med mindre man finner seg en jobb og bolig på egen hånd, sier KrF-nestlederen.

– Har dere latt dere inspirere av Frp her?

– Vi ønsker å finne løsninger som gjør det lettere for kommunene, men også styrker flyktningenes mulighet til å bli integrert i det norske samfunnet.

Poenget er at flyktninger kan flytte hvor de vil når de er selvforsørgende, noe sørgelig mange aldri blir. Sistnevnte tar ikke KrF innover seg, eller sier ikke høyt, men det de har skjønt er at bostedssegrasjon kan bidra til at «verdisett langt fra det Norge gjennom generasjoner er bygget på, får fotfeste».

Farlig nært kjernen

Nå begynner vi å nærme oss kjernen, og da blir det ekstra farlig. Så da vet vi jo hva den typiske politiske «løsningen» er: å sette ned et utvalg (med «de riktige menneskene»). KrF vil ha en ny verdikommisjon.

– Er dette virkelig det som skal til for å bekjempe økende kriminalitet og gjengproblematikk?

– Fellesverdiene vi har i vårt samfunn, er selve bærebjelken i beredskapen vår. Det er det som gjør at vi ikke slår hverandre, at vi har respekt for hverandre. Når vi ser den økende kriminaliteten, og ikke minst ungdom som tar i bruk vold, så er det åpenbart at vi trenger mer fokus på verdier, sier Røse.

– Enkelt vil kanskje si at dette er naivt?

– Nei, det hjelper ikke med mer politi dersom ikke vi som samfunn har noen fellesverdier som binder oss sammen, og som alle er enige om å respektere.

Nå er det jo en smule interessant at NRK knytter verdier direkte til kriminalitet og gjengproblematikk, men det viser kanskje at NRKs journalister på saken vet hvor skoen trykker uten at de vil innrømme det høyt. Like interessant er det at journalistene synes et slikt verdiperspektiv er «naivt».

Verdiassimilering

For det er langt fra naivt, men KrF fremstiller det naivt. Her har KrF litt å lære av forsker og sosiolog Frank Furedi, professor ved University of Kent i Storbritannia, som vi har omtalt tidligere.

– Når du bor hos oss, har du en rolle som medborger, og når du blir medborger tilslutter du deg til en politisk kontrakt. Det handler ikke om å leve ditt liv kun på egne premisser, men om å komme og leve og bo i samsvar med samfunnets verdier og idealer. Ellers kan man ikke skape et samfunn der folk respekterer hverandre og holder sammen. Uten assimilasjon får man spenninger og konflikter, fastslår Furedi.

Og da har han sagt det ordet som mange frykter; assimilasjon, vel og merke i betydning verdiassimilasjon. At så mange er negative til assimilering finner han «trist».

– Det er trist fordi assimilering i bunn og grunn betyr at man oppfører seg i samsvar med samfunnets verdier og lover. Dette betyr ikke at en må slutte å være den en er. Man kan være svensk-afghansk og muslim. Ingen forteller deg at en må bli lutheraner, men en må følge loven og tilpasse seg de kulturelle normene i samfunnet. Hva man gjør i privatlivet er stort sett ens egen sak, men i offentligheten kan man ikke oppnå integrering om ikke alle assimileres.

Verdikollisjon – og så?

Noe annet som er «trist» er at ikke NRK utfordrer KrF på hva de regner som fellesverdiene i vårt samfunn. Som vi har omtalt flere ganger brukte HRS i etableringsfasen tid på å definere vårt verdigrunnlag, hvor vi etter lang tid, faktisk over to år, havnet på:

• likeverd mellom mennesker uansett etnisk, nasjonal eller religiøs tilhørighet

• likestilling mellom kjønnene

• religiøs frihet

• ytringsfrihet

• respekt for individets ukrenkelighet

• lojalitet til velferds- og nasjonalstaten

Når vi selv erfarte hvor vanskelig det var å definere et verdigrunnlag, altså verdier vi ikke er villig til å radbrekke eller gå på akkord med, ble vi veldig interessert i hva slag verdigrunnlag partiene på Stortinget hadde. I 2002-2003 spurte vi alle partiene om nettopp dette, der det interessante – og avslørende – var at ingen kunne svare. Det er forståelig. Dette var en tid der de fleste i et slags stilletiende enighetskonsept var sånn noenlunde enige om det norske verdigrunnlaget, rett og slett fordi Norge var mer verdimessig homogent. Siden har de fleste partiene fått et langt mer bevisst forhold til eget verdigrunnlag, som ikke avviker nevneverdig fra det vi i HRS havnet på.

Men, da kommer vi til neste utfordring. Hvis vi kan være noenlunde enige om overnevnte verdier som Norges fellesverdier, ser vi at verdikollisjonen til en rekke innvandrergrupper blir stor, for ikke å si katastrofal. Det gjelder ikke minst for de som bekjenner seg til organisert islam. Hva gjør vi da? Hvilken politisk parti kan fortelle oss hva deres politiske tiltak er?