Det er totalt nitrist det Ap nå gjør. Og det er historieløst.
Det surrealistiske er også det å høre på nyhetssendingen til NRK at Israel kaller sin ambassadør hjem fra Oslo. Dermed endret dagen min i morgen seg. For i mars ba ambassadør Avi Nir-Feldklein meg om et møte i Oslo. Det skulle finne sted på ambassaden i morgen kl. 12.
I formiddag kom eposten: Møtet er avlyst, naturlig nok.
Jeg hadde forberedt meg grundig til møtet i morgen. Jeg hadde bestemt meg for å være dønn ærlig – men det knyttet seg kraftig i magen å tenke på hva mitt budskap til ambassadøren ville være. Jeg ville formidle at jeg tror tidsepoken for et åpent, jødisk liv i Vest-Europa går mot slutten.
Da vet man fortsettelsen. For jødene er kanarifuglene i gruvene våre. Når de slutter å synge, da er alt over.
Europas jøder har vært helt avgjørende for fremveksten av tanke- og åndsfrihet i Europa, avgjørende for vår formidable vekst og velstand. De har i aller høyeste grad bidratt til fremveksten av et blomstrende, humant kontinent.
22. mai blir med dette en dyster merkedag i norsk historie. Som stat anerkjenner vi at terror (7. oktober) lønner seg.
I dag skammer jeg meg dypt og inderlig over å være borger av Norge.
Det som skjedde i dag er først og fremst Norges tap, ikke Israels tap. Israel vil nemlig fortsatt bestå som det eneste velfungerende demokratiet i Midtøsten, en stat som gir alle innbyggerne uansett religiøs tilknytning fulle rettigheter.
Leve Israel!