Når Norge nå har anerkjent Palestina som en egen stat tror vi i HRS det skaper flere problemer enn det løser. For hva er det egentlig Norge anerkjenner? Hva er definisjonen på en stat?
I 1933 ble det den såkalte Montevideokonvensjonen inngått mellom landene i nord- og sør-Amerika der det ble satt opp noen forutsetninger for hva en stat er.
Her heter det at en stat må ha
- en permanent befolkning,
- et avgrenset territorium,
- en regjering, og
- evne til å ha forbindelse med andre stater.
I tillegg er det vanlig å hevde at andre stater ikke må gjøre krav på territoriet, og at regjeringen må ha effektiv kontroll over hele territoriet.
Gaza – et selvstendig land?
Ut fra Montevideokonvensjonens definisjon vil helt klart Gaza kunne anerkjennes som en suveren stat. Israel har aldri gjort krav på dette landområdet og Hamas utgjør en ubestridt ledelse av Gaza. De ble til og med demokratisk valgt i 2006.
Hadde de ikke helt siden den gangen ligget i en mer eller mindre kontinuerlig krigssituasjon med Israel og sendt titusener av hjemmelagde raketter på måfå inn mot den israelske sivilbefolkningen kunne Gaza blitt et slags Middelhavets svar på Singapore, men Hamas har alltid villet det annerledes. De har aldri bedt om anerkjennelse som suveren stat. Tvert i mot – Hamas har alltid villet utslette Israel som suveren stat og etablere et Palestina «From the river to the sea».
Og etter den 7. oktober i fjor der Hamas invaderte Israel, drepte over 1.200 israelere inkludert 400 ungdom på en musikkfestival, voldtok kvinner, brant babyer levende og tok 250 gisler, så har de for hele verden bevist at de selv ikke har livets rett. Både billedlig og bokstavelig.
Hvorfor skal Norge ved regjeringen Støre gi den slags folk noe de aldri har bedt om?
Hva med Fatah?
Vestbredden er det landområdet som er under et begrenset selvstyre av de palestinske selvstyremyndigheten (PA). PA er i realiteten identisk med den gamle terrororganisasjonen Fatah som de fleste vil huske ble ledet av Yasser Arafat, terroristen som Norge tildelte Nobels fredspris.
Vestbredden er faktisk lenger unna å bli anerkjent som selvstendig stat enn Gaza. De har som i Gaza en definert befolkning og en regjering, selv om det ikke har vært avholdt valg der siden 2006 fordi president Abbas ikke har utlyst valg siden den gangen. Men noe landterritorium har de ikke. Tvert imot – også PA sier innad til sin egen befolkning at deres territorium er okkupert av Israel, og de slutter seg derved til Hamas krav om «From the river to the sea».
Palestinske barn lærer på skolen at Palestina inkluderer hele det landområdet som i dag utgjør Israel. Dette ser barna på alle kart som vises i skolene. Dessuten lærer de at jøder er etterkommere av aper og griser, og de bedriver våpentrening allerede fra barnehagealder. Alt dette vet vi – det har vært formidlet av oss her på rights.no gjentatte ganger og også av andre medier, kanskje særlig av organisasjonen Med Israel for fred (MIFF).
PA har gjennom årene utviklet dobbeltkommunikasjon til en kunst. De vet hvilke ord som må sies utad til de som finansierer driften på Vestbredden, i praksis oss. De vet hva vi vil høre, samtidig som de sier noe ganske annet på arabisk til sine egne innbyggere. Dette er et faktum norsk presse aldri har våget å formidle til det norske folk.
Vi som bor i Norge har et rettmessig krav på å bli informert om hva som egentlig skjer i Midtøsten, og for så vidt også andre steder. Det er derfor vi gir mediene pressestøtte, for ikke å snakke om de nærmere 7 milliarder av våre skattekroner som går til NRK over statsbudsjettet. Men vi som betaler for dette får aldri høre hva som sies på arabisk. Dette holdes det norske folk lykkelig uvitende om. Det kan meget vel være hovedgrunnen til at i Israel oppfattes Norge som Europas mest israelkritiske land.
Den såkalte «giverlandsgruppen for Palestina» ble etablert i 1993 som en konsekvens av Osloavtalene, med Norge som leder. Og Norge leder gruppen fremdeles, det har åpenbart ikke vært noe rift om dette ledervervet. Men vi fôrer PA med penger. I 2022 overførte Norge 700 millioner til PA og 300 millioner til UNRWA – en organisasjon mange mener er «i lomma på» Hamas.
Hva er det Norge egentlig anerkjenner ?
Er det mulig å anerkjenne en stat som ikke eksisterer, og som ingen av de berørte partene, dvs. Israel, PA eller Hamas, vil ha? Og som derfor aldri vil komme til å eksistere?
I Støre og Barth Eides hoder er det åpenbart fullt mulig å sitte i trygge Norge og mene at de skal kunne «hjelpe partene» til en fremforhandlet tostatsløsning basert på våpnehvileavtalen fra 1967 og med Jerusalem som hovedstad for en ny palestinsk stat. Dette er like realistisk som om Norge skulle gitt fra seg deler av Oslo, for eksempel Groruddalen og Søndre Nordstrand, som hovedstad i en nyetablert norsk-muslimsk stat. Det skjer bare ikke.
Araberne som i dag kaller seg palestinere har aldri godtatt Israels eksistens som verdens eneste jødiske stat, samtidig som det finnes 52 muslimske stater. De sa nei til en palestinsk stat i 1948 og gikk til krig mot den da nyetablerte staten Israel, hvoretter Israel måtte gi fra seg det som kalles Judea og Samaria til Jordan. Det hadde fortsatt vært status på bakken, hadde ikke de arabiske land på nytt hadde angrepet Israel i det som kalles 6-dagers krigen i 1967. En krig de tapte, og der Israel gjenerobret Judea og Samaria, som nå kalles Vestbredden. I 1973 gikk de arabiske statene til krig på nytt i det som kalles Yom Kippur-krigen. Også denne krigen tapte de, selv om det tok Israel noe mer enn 6 dager å få kontroll over situasjonen.
På toppen av det hele har Hamas nå angrepet Israel på en så bestialsk måte som man skal lete lenge etter å finne paralleller til. Ikke engang nazistene under 2. verdenskrig oppførte seg på denne måten. Det spesielle med Holocaust var den tyske grundigheten og effektiviteten Tyskland utviste og som resulterte i utryddelsen av over 6 millioner jøder.
På Vestbredden bor det i dag totalt ca. 3 millioner hvorav ca. 430.000 jøder i diverse bosettinger. Hva med disse jødene – skal de ble boende og få palestinsk pass og håpe på at de palestinske innbyggerne plutselig ombestemmer seg og beslutter at ikke alle jøder skal drepes likevel? Eller skal de tvangsevakueres til andre deler av Israel? Hva tenker Støre og Barth Eide om om dette – eller har de kanskje ikke tenkt i det hele tatt?
Terror lønner seg
Støre og Barth Eides beslutning om å anerkjenne Palestina som selvstendig stat viser at terror lønner seg.
Glemt er krigen i 1948, glemt er 6-dagers krigen i 1967, glemt er Yom Kippur-krigen i 1973, glemt er de titusener av raketter Hamas i årevis har sendt fra Gaza til Israel, glemt er 7. oktober og glemt er at det sitter rundt 130 gisler fanget i tunellene under Gaza. Hvis de da fremdeles er i live. Hamas kunne ha stoppet krigen på Gaza i morgen dersom de hadde lagt ned våpnene og sluppet gislene fri. Men det gjør de ikke, det er deres valg. Derfor har ikke Israel noe annet valg enn å fortsette krigføringen på Gaza, det er den israelske regjerings forbannede plikt overfor sine egne innbyggere.
Norges anerkjennelse av Palestina som selvstendig stat er derfor intet annet enn en meningsytring og et ledd i regjeringen Støre generelt og utenriksminister Espen Barth Eide spesielt til å bygge opp rundt sine egne utenrikspolitiske ambisjoner. Barth Eide har ikke så mye personlig å tape på dette, han er for lengst erklært uønsket i Israel.
Deres ambisjoner er å markedsføre Norge som en «fredsnasjon», samtidig som de vil profilere seg selv som internasjonale statsledere som er kvalifisert til fremtidige oppgaver når de en gang må seg seg om etter noe annet å gjøre. Det vil sannsynligvis skje ved valget i september 2025.
Norge er ikke alene om å anerkjenne Palestina som selvstendig stat – Spania og Irland har også gjort det. Sverige gjorde det for flere år siden og mange andre EU-land vil følge etter. Men dette er ingen unnskyldning. I manges øyne har Støre og Barth Eide nå skjemt ut Norge, og ødelagt det som var igjen av forbindelser med Israel.
22. mai ble en mørk dag for det norsk-israelske samarbeidet.