Nå er det omtrent en uke siden mye av dette, som i disse dager spys ut av løgnfabrikkene med NRK, NTB og Aftenposten i spissen, i Sverige ble meldt som «tatt ut av en sammenheng» – som nå dukker opp i norske medier som om det var «helt nytt».
Blant annet skriver løgnfabrikken NTB:
Mattias Svahn, som er forsker ved Totalförsvarets forskningsinstitut med desinformasjon som spesialområde, er sterkt kritisk. Han mener TV4s sak om «trolling» i sosiale medier minner om utenlandske påvirkningsoperasjoner.
I ettertid har imidlertid Myndigheten för psykologiskt försvar, MPF, anmeldt TV4 till Granskningsnämnden.
Årsaken er at TV4s sak har tatt uttalelser og klipp ut av en sammenheng, for å forsterke inntrykket av hvor voldsomt myndighetene reagerer på Sverigedemokraternas «trollfabrikk», hvilket de altså ikke gjør.
SDs leder Jimmie Åkesson avviser kritikken og kaller TV 4s avsløring for «ren manipulasjon av virkeligheten». Sverigedemokratene har også anmeldt TV4.
Heller ikke det at statsminister Ulf Kristersson fra Moderaterna og Liberalernas partileder Johan Pehrson ikke lenger ser noen grunn til å ettergå SD eller bryte samarbeidet er med i norske mediers «nyhetsdekning» fra «trollfabrikken».
Snarere tvert om, og løgnfabrikken NTB skriver:
– Det er åpenbart at de ikke etterlever Tidö-avtalen, fastslår Kristersson, som kaller SDs «trollkontoer» for farlige.
– Folk i mitt parti er dritforbannet over partier som seiler under falskt flagg slik SD gjør, sier Pehrson.
I går meldte svenske medier:
– Det har inte ställts några nya krav på Sverigedemokraterna i samband med måndagens möte om partiets anonyma konton, där de åtta riksdagspartiernas partisekreterare deltog. Det uppger SD:s partisekreterare Mattias Bäckström Johansson.
– Jag upplever inte att det i diskussionen som förts i dag faktiskt ställts krav, säger han till Expressen efter mötet.
Samtidigt tycker Moderaternas partisekreterare Karin Enström, som bjöd in samtliga partier, att samtalen har varit givande.
– Det var ett konstruktivt samtal, ett framåtsyftande samtal och ett uppriktigt samtal, säger hon till SVT.»
Ikke alle kan være enige i alt
Det kan da umulig være noen overraskelse for noen, at et politisk parti har alle avskygninger av tanker rundt politikk, og at mange er uenige i deler av eller hovedlinjene i eget partis politikk og eller med samarbeidende partier.
Mange partimedlemmer eller sympatisører har egen konto på sosiale medier og bruker ytringsfriheten sin til å peke på hva de mener er rett og galt.
Noen som har glemt Rød Ungdom-leder Amrit Kaurs terrorist-uttalelse mot statsminister Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og Nicolai Tangen for få dager siden?
Og hvor mange slike anonyme kontoer tror du at Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, KrF, SV, MDG, Rødt og Senterpartiet sitter med der ute – eller noen av disse partienes sympatisører – som peprer deg og meg med sine meninger?
Tenk på et tall!
Og at det finnes mye merkelig å peke på i Sverige, det behøver du ikke være medlem av SD for å se.
Ingen må heller være overrasket over at Sverigedemokratene, som har vært forfulgt i svensk presse de siste 20 årene – men som på tross av dette er Sveriges nest største parti og størst på borgerlig side – fortsatt utsettes for kampanjer i svenske medier og av politikere SD er på kollisjonskurs med.
Tendensiøst og farlig
Det vi ser knyttet til Sverigedemokratene, Trump, Israel, klima og innvandring fra norsk presse er tendensiøs propaganda, som er ment for å hjernevaske det norske folk i retning av hva redaksjonenes medlemmer selv har av politisk oppfatning.
Viktige kilder, som kunne ha balansert opp noen av de viktigste sakene i vår samtid, blir holdt ute av fokus, mens overfokuseringen på de mest woke, mest klimahysteriske, mest islam-vennlige, mest Palestina-vennlige, mest innvandringsliberale, mest EU-vennlige holdes høyt.
Ideen om at journalister velger ut, sjekker, setter sammen og distribuerer nyheter til sitt publikum er kjernen i journalistyrket.
Men når man så til de grader går i flokk om politisk korrekte saker – helt uten å skjelne til andre fakta enn de som er opplest og vedtatt benyttet i redaksjonen (selv om de er feil), da er lesere, lyttere og seere prisgitt helt andre informasjonskanaler enn «de redaktørstyrte», som ser på seg selv som så høyverdige at de ikke tåler kritikk.
Manglende tillit til redaktørstyrte medier, som tradisjonelt har fylt rollen som portvoktere i nyhetsstrømmen, gjør at vi som befolkning må anstrenge oss ekstra for å sortere løgn, sminkede nyheter og propaganda.
Man hevder fra redaktørstyrte redaksjoner, at det er «vi andre» som representerer konspirasjonsteorier og feilinformasjon, men i redaksjonene ser de slett ikke at det de holder på med er direkte samfunnsfiendtlig og udemokratisk.