«Åkesson gjør som Putin – og fosser fram på meningsmålingene», er overskriften til Erik Stephansens kommentar, som til tross for å gi «uttrykk for skribentens meninger» må kunne kalles rimelig bias fra en politisk redaktør.
Koblingen av partileder Jimmie Åkesson til Russlands Putin henger sammen med en av de store snakkisene den siste tiden, nemlig at svensk TV4 har «avslørt» at SD driver en rekke såkalte trollfabrikker. Også her hjemme vakte det en rekke overskrifter, som stort sett hadde én ting til felles: TV4s fortelling blir ukritisk gjengitt.
Du verden, så beleilig
Stephansens hevder at Åkesson er «fersket i en alvorlig skandale», og at det så langt (bare) er Russland og Kina som har bedrevet denne form for virksomhet med mål om å spre falske nyheter, fremme konspirasjonsteorier og skape polarisering i samfunnet, alt for å fremme egne interesser.
Men hvor alvorlig denne «skandalen» er, er ikke godt å si – ikke minst fordi «avsløringen» kommer på et svært beleilig tidspunkt. Det er snart valg til EU-parlamentet, og mange frykter at høyresiden skal få for mye makt. Hva er da vel bedre enn å få frem noen skikkelige skandaler, eller i alle fall noe som kan være en skandale, hvis bare publikum «tenker sitt» og aller helst gjør de «riktige» koblinger. Slik som Stephansen gjør.
At Stephansen ikke har fått med seg at Socialdemokraterna gjør nøyaktig det samme, der det trolles satire, latterliggjøring og politisk snusk mot den borgerlige regjeringen, får så være. Her er et annet eksempel på Socialdemokraternas trollfabrikk på Facebook, en trollfabrikk som er heleid av S og har 15.000 følgere. Avsløringene av sosialdemokratenes trollfabrikker går minst tilbake til 2018.
La oss først gjengi kort hva TV4 kommer med. Ved hjelp av infiltrering og skjulte opptak heter det at 23 kontoer i sosiale medier er det SD som står bak. Men går man litt nærmere på klingen i disse kontoene, viser det seg at fem av disse har mindre enn 100 følgere, mens ti av dem har flere enn 5.000 følgere. Av de sistnevnte peker én seg spesielt ut, og det er Facebook-siden «Politisk inkorrekt». Siden rett før det svenske valget i 2018 har det vært allment kjent at den drives av SD, det ble på nytt «avslørt» før valget i 2022, og altså nå atter en gang.
I ettertid har da også en rekke personer som TV4 koblet til SD, tatt sterk avstand til å være del av slik organisert virksomhet.
Men det som er mest interessant er at TV4s infiltrering kun gjøres i ett parti – hva er så praksisen i andre partier? Det spørsmålet er like gyldig i Norge. Når en ser hvor hvilken betydning sosiale medier har fått, ikke minst ved politikernes «direktekontakt» med velgerne, så ville det overraske meg mer om de ikke tok i bruk det som nå ukritisk puttes inn i begrepet trollfabrikker. Hvilken påvirkningsvirksomhet driver egentlig de ulike partiene med? Det må være et gyldig spørsmål ettersom vi vet at det som faktisk vokser er kommunikasjonsavdelinger (og pengebruk) i ethvert politisk parti.
Det i seg selv er skremmende, for det kan synes som om det er mer og mer kommunikasjonsavdelinger som drifter partiene, selv når politikerne opptrer på parlamentets talerstol skinner kommunikasjonsrådgivernes talepunkter gjennom. For ikke å snakke om hvordan man kler eller sminker seg.
Kontroll og tillit
Selvsagt er det både farlig og skummelt for et demokrati at (ekte) trollfabrikker gjør sitt inntog, men her må både politikere og mediene påta seg sin del av skylden. For de har virkelig gjort sitt for å strømlinjeforme ytringsfriheten, da ved å skyve «uønskede» meninger ut av det gode selskap. Det er bare å ta HRS som et godt eksempel, vi er for kritisk til innvandringspolitikken og islam, som også førte til at vi mistet statsstøtten. Ingen av partiene som ønsket oss vekk har klart å fortelle hva vi angivelig har gjort «galt», men de samme har produsert løgner og assosiasjoner – i godt samarbeid med MSM – slik at vi «legitimt» kunne fjernes.
Men den kontrollen har verken politikerne eller MSM lengre, nettopp på grunn av sosiale medier (selv om spesielt Facebooks sensur er stadig mer påfallende). Det er riktig observasjon som Gro Harlem Brundtland kom med i 2018: «Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt». Ikke bare mistes kontrollen, det blir også stadig flere som mister tillit til både politikere og MSM, for man opplever at avstanden mellom virkeligheten og MSMs og politikernes virkelighetsbeskrivelse (for ikke å si manglende tiltak fra sistnevnte) blir for stor.
Er det da rart at stadig flere velgere stoler mest på dem som faktisk har hatt mest rett i sin virkelighetsbeskrivelse? Det gjelder for SD som for FrP her på berget, som begge gjør gode målinger.
«For bare få år siden ble det regnet som ubehøvlet i selskapslivet å si et eneste kritisk ord om innvandring i Sverige», sier Stephansen, men da må det legges til at har han stukket innom et selskapsliv fylt av politikere og journalister.
Forutsigbart
«Nå er Sverigedemokraterna (SD) plutselig blitt Sveriges største parti på borgerlig side», fortsetter han, men dette «plutselige» har vært forutsigbart over lang tid. SD har vært en trussel for samtlige partier gjennom mange år, både med gode målinger og valg, der spesielt venstresiden – med sosialdemokratene som føreren – har tatt i bruk alt av politiske virkemidler for å skremme velgerne vekk fra partiet. Likevel har SD tatt eierskap til flere og flere politiske temaer, noen som tør gjette på hvorfor?
«For bare få år siden ble SD og Jimmie Åkesson sett på som spedalske i den grad at ingen andre partier ville samarbeide med dem – inntil velgerne tvang fram en snuoperasjon etter valget i 2022», sier Stephansen uten at han lytter til seg selv. For ja, de andre politiske partiene – og MSM – har gjort alt de kunne for å få SD og Åkesson til å fremstå som «spedalske», men nettopp velgerne vil noe annet.
Nå gjentar altså TV4 denne øvelsen, og ingen raser mer i Sverige over denne «avsløringen» enn partiene på venstresiden, igjen anført av sosialdemokratene. Men mange av velgerne er lei av å bli lurt. De er skremt av kriminaliteten. De er skremt av den ikke-bærekraftige innvandringen. De er skremt av at landet går mer og mer til helvete.
Og de vet hvem som har advart – over mange år, til tross for all motstanden SD har møtt.
Alt dette og mer til vet også den borgerlige regjeringen i Sverige. De trenger SD mer enn noen gang.
Stephansens vurdering av at for «utenforstående kan broderfolket nesten se ut som gullfisker i en bolle der alle svømmer i ring samme veien, inntil alle plutselig snur og svømmer i stim andre veien», forteller kanskje mest av alt at broderfolket virkelig er begynt å våkne opp.