Ifølge Berlingske er det en «anonym arbeidsgruppe» som har forfattet et protestbrev til ledelsen i Socialdemokratiet , der de tar kraftig avstand fra innvandringspolitisk talsperson Frederik Vads uttalelser.
Vad mener at Danmark trenger en «tredje erkjennelse» i innvandringsdebatten, der en må innse at innvandrere på overflaten kan virke godt integrerte, men som i det skjulte motarbeider danske verdier. Det gikk selvsagt ikke upåaktet hen, og han ble av egen partikollega beskyldt for å mistenkeliggjøre og generalisere «velutdannede folk som er en del av samfunnet for å ha en skjult agenda», som Musa Kekec (S) i kommunestyret i Ballerup uttalte det.
Diyanet-moskeer
Med unntak av nevnte Kekec har de øvrige kritikerne vært anonyme, men Berlingske er kommet i besittelse av protestbrevet og kan avsløre at en rekke av dem som har signert er sosialdemokratiske lokalpolitikere med tyrkisk bakgrunn som pleier kontakt med Tyrkias antidemokratiske og autoritære president Recep Erdogan.
Det er blant Selcuk Özcan og Erkan Yapici, begge fra kommunestyret i Ishøj, Dogan Polat fra kommunestyret i Albertslund, Hasan Yilmaz fra kommunestyret i Furesø og Yalcin Dogan fra velgerforeningen i Roskilde.
Felles for disse er at de har eller nylig har hatt tilknytning til den lokale tyrkiske moskeen, enten som aktive medlemmer, styremedlemmer eller styreleder. Moskeene er alle en del av paraplyorganisasjonen Dansk Tyrkisk Islamisk Stiftelse – som hører inn under Diyanet, som er departementet for religiøse anliggender i Tyrkia.
Men Diyanet opererer ikke bare internt i Tyrkia, de har sine ideologiske fangarmer over hele Vest-Europa. I 2019 kunne HRS avsløre at Erdogan da hadde ni moskeer og 15 imamer i Norge, flest i Oslo og Drammen. Diyanet sender ut taler til moskeene som fremmes under fredagsbønnen og anses å være Erdogans sterkeste og viktigste statlige organ. Den islam Erdogan bekjenner seg til er gjennomsyret av politisk og (tyrkisk) nasjonalistisk innhold, og han mener det ikke finnes noe «moderat islam». I Danmark styrer Diyanet mer enn 30 moskeer.
Uforenlig samrøre
Musa Kekec mener imidlertid at det er fullt forenelig å være sosialdemokratisk politiker og styremedlem i en moské i Danmark under Diyanet. Det er heller ikke er problematisk at han tidligere var representant for den tyrkisk statlige organisasjonen YTB (Yurtdışı Türkler ve Akraba Topluluklar Başkanlığı) som står for «Presidentskap for tyrkere i utlandet og beslektede samfunn», mener han.
Kekecs oppfatning deles ikke av alle. Moskeene er en del av den tyrkiske presidentens islamske nettverk og brukes aktivt som et utenrikspolitisk verktøy, ifølge Lene Kühle, professor i religionsvitenskap ved Aarhus Universitet. Kühle mener Diyanet har «islamistiske trekk» og har blitt mer konservativ i sin tolkning av islam under Erdogan. Det kan være «problematisk» om man som sosialdemokratisk politiker har en tilknytning til moskeer under Diyanet, fastslår hun.
Ikke minst handler det om Diyanets holdninger til for eksempel homofile og barnebruder, som Kühle kaller for «groteske i en danske sammenheng». Derfor er det «problematisk» om man som sosialdemokratisk politiker har en tilknytning til moskeer under Diyanet, sier hun.
Til Berlingske forteller forsker Brian Arly Jacobsen fra Institutt for tverrkulturelle og regionale studier ved Københavns Universitet at det ikke er uvanlig at dansk-tyrkiske sosialdemokratiske lokalpolitikere er involvert i moskeer under Diyanet. Han mener det er alt annet enn uproblematisk med lokalpolitikeres engasjement i moskeene, hvis de støtter Erdogans islamisering og spionasje i Europa.
Hva er problemet?
Yalcin Dolgan, som er sosialdemokratisk kandidat og styreleder for den tyrkiske moskeen i Roskilde, viser til at Diyanet er et anerkjent trossamfunn i Danmark, «så jeg ser ikke problemet i det hele tatt». Dogan Polat, styreleder i den tyrkiske moskeen i Albertslund og medlem av kommunestyret for sosialdemokratene, har en annen innfallsvinkel. «Vi er en godkjent forening og representerer ikke Diaynet i det hele tatt. Vår eneste forbindelse til dem er at de sender imamen», sier han, åpenbart uten å forstå hva han sier.
Erkan Yapici ser heller ikke problemet, da det jo bare er «en alminnelig forening» og han påstår at han ikke vet hvilke verdier Diyanet representerer. Tro det den som vil.
Selcuk Özcan og Hasan Yilmaz har gjort det enkelt for seg selv ved ikke å svare på forespørslene fra Berlingske.
Socialdemokratiets ansvarsfraskrivelse
Enkelt for seg selv har også Socialdemokratiet gjort det, i alle fall enn så lenge, da verken partileder Mette Frederiksen eller partisekretæren vil svare på hvorvidt disse lokalpolitikerne i Dyanet-moskeene kan forbli medlemmer av partiet.
Partiets politiske talsmann, Christian Rabjerg Madsen, får det til å høres ut som om sosialdemokratene nasjonalt helst ikke vil ta i problematikken.
– Det er min vurdering at Diyanet ikke representerer demokratiske, danske og sosialdemokratiske verdier. Det handler blant annet om deres holdning til likestilling og homofile, sier Christian Rabjerg Madsen.
Kan man være sosialdemokrat og ha en fremtredende posisjon i Diyanet?
– Det er et spørsmål for sosialdemokratenes lokalkrets. Det er ikke et spørsmål jeg vil forholde meg til.
Det er vanvittig hvor langt det går, og hvor fort det går. Man klarer altså ikke ta avstand til personer som ikke representerer demokratiske, danske og sosialdemokratiske verdier – men lar dem få karre til seg makt og posisjoner i partiet. Det er absurd – og det er en oppvisning i ansvarsfraskrivelse. Er det én som ler rått, er det Recep Erdogan.
Én som forstår det, er selvsagt Frederik Vad. Spørsmålet er om Socialdemokratiets ledelse har gitt han munnkurv. I alle fall har han, ifølge Berlingske, behov for en «pause». Det er det for øvrig flere av oss som har behov for, men det blir ingen pause før politikerne tar de negative konsekvensene av innvandringen på alvor.