Hun har nok fått kritikk, Syeda Nasim Rizvi, nestlederen i Buskerud Innvandrerråd. Mens profilbildet hennes fortsatt er svart, fjernet hun tirsdag formiddag innstillingen som gjør at hvem som helst kan lese kommentarfeltet.
I kommentarfeltet skrev hun «Ikke noe personlig, kun en støtte til bl.a. det palestinske folket som har mistet sine viktigste beskyttere på et statlig nivå», etterfulgt av et knust rødt hjerte og det palestinske flagget.
At «ikke noe personlig» er en ren hån mot Raisis dødsofre og deres etterlatte, var åpenbart ikke en tanke som streifet innvandrerråd-toppen i Buskerud.
Nå skal det sies at Syeda Nasim Rizvi er engasjert i mer enn Buskerud innvandrerråd. Rizvi er også medlem av SV, og ikke minst er hun nestleder i Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DOTL).
Sist vi avla Rizvi et besøk var i forbindelse med kommunestyret i Drammens omstridte flyktningvedtak, der de kun ønsket ukrainere grunnet byens enorme utfordringer med de allerede boende innvandrerne fra Menapt-landene. Rizvi arrangerte den gang «fakkeltog for inkludering» sammen med mannen som gikk rett fra tillitsverv i det pakistanske islamistpartiet Pakistan Tehreek-e-Insaf til å representere Partiet Sentrum, Sajid Mukhtar.
Rizvis sorg over den iranske presidentens død er slik sett ikke annet enn forventet. Rizvi er opptatt av å promotere islam, og hun er opptatt av at nordmenn og Vesten generelt er ekskluderende og onde. Mens kommentarfeltet under hennes sørgemarkering nå er lukket, kan hvem som helst fremdeles se hvordan hun ellers framstiller Iran under det brutale mullahstyret.
Da EBU, European Broadcasting Union, bestemte at det ikke vile være tillatt med palestinske flagg i salen under Eurovision, begrunnet i overhengende fare for opptøyer og vold, syntes Rizvi det var betimelig å kalle det «vestlig kolonistisk dobbeltmoral».
Med tanke på alle de fengslede, torturerte og drepte unge menneskene som uttrykte offentlig sine frihets- og likhetskrav i gatene i Iran etter at Mahsa Amini (22) døde i moralpolitiets varetekt, er sammenlikningen helt uhyrlig. Men Rizvi framsetter slike påstander gang på gang, uten å blunke.
Som etter det voldelige kaoset som oppsto da Sian holdt demonstrasjon i 2021 og opprørspolitiet måtte settes inn for å ta tilbake kontrollen over Drammen i helgen. Ritzi var raskt ute med leserinnlegget Ett sted går grensen for hvor mye hat som kan svelges. Om du trodde det var det sydende hatet, voldsbruken og de meningsløse ødeleggelsene motdemonstrantene utførte som var under Rizvis kritikk, tar du feil. Et tilbakeblikk på «krigssonen Drammen» kan du se her.
I Drammens Tidende oppsummerte derimot Rizvi:
Men ett sted går grensen for hvor mye hat som kan svelges fra disse predikantene. Nei, ikke forvent at alle sitter hjemme. Selvfølgelig vil noen møte opp uavhengig av alle oppfordringer om å snu ryggen og holde seg hjemme.
Sian er ikke de eneste ansvarlige for dagens ødeleggelser og krenkelser. Drammen kommune kan også klandres for velsignelsen de ga midt i en pågående pandemi. En trist dag for Drammen. Ødeleggelsene, alle tårene som rant, kvinner og menn som ikke klarte å bevare hodet kaldt.
(…) For muslimer er Gud størst, og Profeten Muhammed (fred være med han) hellig. Sian og andre hatpredikanter endrer ikke vårt bilde og syn på vår Gud eller vår hellige profet.
Mange politikere oppfordrer muslimer til å vende ryggen til Sian, og være tause. Jeg ønsker heller at de står opp for muslimer, og sørger for at Sian ikke får tillatelse til å misbruke ytringsfriheten til å spre hat og skape tilstander som vi har vært vitne til i vår kjære by Drammen!
Iranere
«Nå jubler mange iranere. Med helikopterulykken som førte til den iranske presidentens død, er de kvitt en av sine råeste og mest brutale ledere – gjennom hele den islamske republikkens historie», skrev Hanne Skartveit i VG mandag kveld.
Skartveit påpeker også noe svært vesentlig ved koplingen også Ritzi i sorg drar til palestinerne.
Hizbollah i Libanon, Hamas i Gaza, houthiene i Jemen, og militser i Irak og Syria er alle partnere og allierte med Iran. Mange av dem opererer som Irans forlengede arm i regionen, med våpen og penger fra islamist-regimet.
I løpet av Raisis presidentperiode har disse gruppene og militsene blitt enda mer aggressive. Andre ledere i Midtøsten har opplevd trusselen fra Iran og dets partnere som truende.
Dette er noe av årsaken til at flere arabiske land gjennom de siste årene har nærmet seg Israel. De vil danne en motvekt til et Iran med ambisjoner om økt makt og innflytelse i Midtøsten.
Når en politiker med toppverv i både innvandrerråd og tros- og livssynsforum fronter det iranske regimet, bør det vekke bekymring.
Før den iranske revolusjonen i 1979 var det sjah-styrte Iran Israel-vennlig og stadig mer sekulært. Det er mange iranere som fremdeles husker, mange iranere som fremdeles vet, det Vesten synes å være i ferd med å glemme. Kanskje har vi levd i fred og fordragelighet så lenge at vi har glemt frihetens pris, men det har ikke iranerne. De vet hva det innebærer å bli underlagt det muslimske regimets åk, og de advarer mot de tiltakende pro-palestinske kreftene.
– Dette er Irans utstrakte arm. Dette er terror. Hamas, Hizbollah, de er akkurat det mullahene ønsker, de ønsker undertrykkelse og død over friheten, ser dere ikke det? er gjennomgangstematikken blant demonstrerende iranere i Vesten. De demonstrerer for Israel, Midtøstens eneste demokrati, og de gjør det fordi de vet hva de snakker om.
På X florerer de, mye tydeligere og med mindre skam enn europeere som tar Israel i forsvar. Når norskiranere danser i Oslos gater fordi «Slakteren i Teheran» er død, er det nettopp fordi de øyner håp om at opponenter til det brutale regimet skal få leve.
Svarte profilbilder på Facebook og instendige fordømmelser av «manglende inkludering» bør ikke belønnes med lederverv og hederlig omtale, men møtes med den kritikken femtekolonister fortjener.