Antisemittisme

– Vi flytter til Israel. Norge som jeg en gang kjente er ikke trygt for verken jøder eller israelere

Jødiske Ayelet Azoury har siden 7. oktober i fjor gitt venner og følgere på Facebook et smertefullt innblikk i situasjonen for jødene, både her i Norge og i Israel. Hun har formidlet nyheter, fokus og kunnskap man ikke har kunnet finne i norske medier, og hun vil fortsette med sitt en-kvinnes opplysningsarbeid fra Israel. I går var det grensen for oss, forteller Azoury. Nå flytter hun og familien fra Norge. 

Jødiske Ayelet Azouri, norskisraeleren som daglig har oppdatert sine 5.600 venner og følgere på Facebook med nyheter og et aldri sviktende fokus på de etterlatte etter Hamas’ bestialske terror og gislene som fremdeles sitter fanget, forteller at hun fremdeles er skjelven etter i går. I går, onsdag, kunngjorde den norske regjeringen at de anerkjenner Palestina som stat.

På Facebook skriver Azoury:

Kjære venner! Jeg har lenge gått å tenkt på om jeg skal publisere det offentlig, men har valgt å gjøre det nå slikt at flere forstår hvor vanskelig det faktisk er for den jødiske minoriteten. Om ikke lenge kommer vi til å flytte fra Norge, det er med sorg å si at etter 7 oktober har det blitt svært vanskelig for både meg, min mann og datter. Når datteren min ikke føler seg trygg på skolen og stadig sier hun vil flytte hjem til Israel, da var det på tide å innse at Norge som jeg en gang kjente ikke er trygt for verken jøder eller israelere. Som mor har jeg et ansvar for å beskytte min datter.

Mye har skjedd siden, som jeg ikke kommer til å gå så detaljert inn på for å beskytte min datter. Men Norge kan ikke passe på oss, uansett hvor mange handlingsplaner de kommer med, så hjelper det ikke. Det er ikke den norske antisemittismen som er hovedproblemet, den ligger i den arabiske antisemittismen som har blitt fraktet fra Midtøsten. Antisemittismen mine besteforeldre rømte fra i Irak. I dag ble det enda klart for meg hvilken side Norge er på. Jeg og familien min flytter til Israel. Mitt hjerte er der, men det er vondt å innse at vi ikke lenger føler oss velkommen i Norge.

Jeg kommer til å fortsette mine daglige oppdateringer fra Israel.

Ayelet

Det er vond lesning. Det er vondt å vite at jødenes situasjon i dagens Norge er så utrygg at de velger å flytte fra landet. Det gir en følelse av skam. Skam over vår sittende regjering som på verst tenkelig tidspunkt anerkjenner en ikkeeksisterende stat, skam over at jødenes flukt har et beksvart historisk bakteppe.

Jeg spurte Azoury om noen fra de store avisene hadde kontaktet henne, vel vitende om at hovedstrømsmediene også følger sosiale medier tett for å finne nyhetsstoff. Svaret var dessverre som forventet. Ikke en eneste journalist har kontaktet Azoury for å skrive om at hun og familien heller velger et Israel under stadige angrep enn å fortsette å bo i Norge.

Unnskyld

På dagen i dag var Hege Storhaug invitert til samtale med ambassadør Avi Nir-Feldklein​ i Oslo. I går formiddag kom eposten: Møtet ble avlyst, naturlig nok. Storhaugs ord er verdt å gjengi:

Jeg hadde forberedt meg grundig til møtet i morgen. Jeg hadde bestemt meg for å være dønn ærlig – men det knyttet seg kraftig i magen å tenke på hva mitt budskap til ambassadøren ville være. Jeg ville formidle at jeg tror tidsepoken for et åpent, jødisk liv i Vest-Europa går mot slutten.
Da vet man fortsettelsen. For jødene er kanarifuglene i gruvene våre. Når de slutter å synge, da er alt over.

Europas jøder har vært helt avgjørende for fremveksten av tanke- og åndsfrihet i Europa, avgjørende for vår formidable vekst og velstand. De har i aller høyeste grad bidratt til fremveksten av et blomstrende, humant kontinent.

22. mai blir med dette en dyster merkedag i norsk historie. Som stat anerkjenner vi at terror (7. oktober) lønner seg.
I dag skammer jeg meg dypt og inderlig over å være norsk. Det som skjedde i dag er først og fremst Norges tap, ikke Israels tap. Israel vil nemlig fortsatt bestå som det eneste velfungerende demokratiet i Midtøsten, en stat som gir alle innbyggerne uansett religiøs tilknytning fulle rettigheter.

Leve Israel!

-Jeg synes så synd på Avi. Fy faen, om det er lov til å si det, sier Azoury når jeg snakker med henne.

Er det en situasjon der det må være lov å banne og vel så det, så er det nå. Både Azoury og ambassadør Avi Nir-Feldklein har begge gjort sitt for at Norge og nordmenn skal holdes opplyst om jødenes situasjon. Åpenbart til liten hjelp. Onsdag delte ambassadøren også noen ord i anledning Støre-regjeringens anerkjennelse. På X skrev han direkte rettet til gislene som fortsatt sitter i Hamas’ fangenskap, og delte også den opprørende videoen av de unge kvinnene da de ble tatt som gisler:

Unnskyld Liri, Karina, Agam, Daniela og Naama, jeg sviktet dere personlig, jeg sviktet personlig alle gislene.
Jeg klarte ikke å overbevise den norske regjeringen om at anerkjennelse av en palestinsk stat i dag ikke bare belønner Hamas, Iran og terror, men også skader innsatsen for å bringe dere og alle andre gisler hjem.
Monstrene som er ansvarlige for grusomhetene 7. oktober og som fortsatt holder dere som gisler, takket raskt den norske regjeringen for anerkjennelsen.

Norske jøder opplever stadig mer hat, hets og trusler om vold. Mange tør ikke lenger vise at de er jøder eller snakke åpent om det. Nå reiser de fra landet. Det vitner faen ikke om fred. Det er Norge som bør si unnskyld.