«Det er ikke en konspirasjonsteori», konstaterer Florence Bergeaud-Blackler, som forsker ved Frankrikes nasjonale forskningssenter, Centre national de la recherche scientifique i Paris. Hun har forsket på islamisme i mer enn tre tiår, men det var først da hun satte ord på Det muslimske brorskapets samfunnsundergravende mål at hun for alvor ble gjenstand for oppmerksomhet i den allerede opphetede franske debatten om islam.
I januar 2023 ga Bergeaud-Blackler ut boken Brorskapet. Slik undergraver islamister vestlige samfunn, som kommer på dansk 18. juni, og som er høyaktuell knyttet til den pågående danske debatten om muslimsk infiltrasjon av sentrale samfunnsinstitusjoner og kriminalitetsbilde som er blitt avdekket i dokumentaren Den sorte svane.
Noen måneder etter utgivelsen av boken begynte drapstruslene å strømme inn mot Florence Bergeaud-Blackler, som vi tidligere har omtalt. I dette debattintervjuet i Berlingske går hun enda mer i dybden.
En krig
I Brorskapets øyne er det ikke islam som må tilpasse seg europeiske samfunn, men de europeiske samfunn som må tilpasse seg Brorskapets tolkning av «sann islam».
– Det muslimske brorskapet vil gjøre europeiske samfunn kompatible med sharia. Det har vært i programmene deres siden 1960-tallet, sier Bergeaud-Blackler.
Hun viser til at i Europa går Brorskapet ikke etter makt først og fremst gjennom politiske partier, da deres prosjekt er samfunnsomveltende. Det er ikke forenelig med demokrati, derfor er det andre virkemidler som tas i bruk.
– De ønsker å påvirke rettssystemet ved å «lære opp» dommere, advokater og påtalemyndigheter. De har også som mål å infiltrere innenriksdepartementet og politiet. Og her prøver de konsekvent å underspille Brorskapets innflytelse.
Brorskapet er på vei til lykkes med å undergrave det franske samfunnet, mener hun.
– De blir rådgivere og konsulenter i alle slags sektorer for å bortforklare jihadisme som konsekvens av dårlig integrering og som et uttrykk for en feiltolkning av islam. Samtidig foreslår de å omskolere folk i samsvar med verdiene til Det muslimske brorskapet.
Brorskapets ideologi har dermed fått spre seg blant et stort antall muslimer i Frankrike, mener Florence Bergeaud-Blackler, og trekker blant annet frem en studie fra det franske meningsmålingsinstituttet IFOP fra 2020, der 57 prosent av muslimene mellom 15 og 24 år i Frankrike erklærer sharia som viktigere enn republikkens lover.
Florence Bergeaud-Blackler understreker alvoret i den muslimske trusselen mot Europa:
– Vi må ikke tape denne krigen.
Det kommer innenfra
Bergeaud-Blackler er ikke i tvil om hva vi trenger; vi trenger informasjon og intellektuelt utstyrte borgere som kan sette grenser i hverdagen.
– For det finnes overalt. På skolene, på sykehuset, i idretten, sier Bergeaud-Blackler, og fortsetter:
– Brorskapets ideologi er en form for islam som er tilpasset sekulære, demokratiske land og som bruker kulturelle og økonomiske midler fremfor politiske. I muslimske land danner de raskt politiske partier, slik det for eksempel skjedde i Egypt, sier hun, og viser til Brorskapets valgseier i kjølvannet av den arabiske våren tidlig på 2010-tallet.
Det muslimske brorskapet ble grunnlagt av den egyptiske læreren Hassan al Banna som en sunnimuslimsk fundamentalistisk grasrotbevegelse med visjonen om et globalt kalifat i kjølvannet av det osmanske rikets kollaps etter første verdenskrig. Med innvandringen kom også Brorskapets verdier til Europa.
– I dag har vi folk som er rundt 40 år, og det er de som først og fremst påvirker samfunnet nå. De har fått opplæring av den første generasjonen innvandrere, og bruker deres metoder for å sette sitt preg på resten av samfunnet. Så de kommer ikke utenfra, slår Bergeaud-Blackler fast.
I Frankrike kan Brorskapet i dag mønstre opptil 50.000 mennesker som fullverdige medlemmer tilhørende den indre kretsen av islamister, som ifølge Bergeaud-Blackler jobber diskré for å virkeliggjøre kalifatet.
– Den indre sirkelen er helt hemmelig. Man vet ikke hvem som er medlem av Brorskapet. For 30 år siden var de langt mer gjennomsiktige, men Brorskapet har siden blitt forbudt i flere land, som Emiratene og Egypt, og de frykter at det samme kan skje i Europa. Derfor går de stille i dørene, forteller hun.
Denne indre kretsen har ifølge Bergeaud-Blackler økende suksess med å påvirke Frankrikes mellom åtte og ti millioner muslimer, som igjen utgjør «den andre sirkelen». Disse skal overta og spre Brorskapets tolkning av islam og realisere kalifatet, sier hun, og peker på at det første trinnet er å hindre dem i å assimilere seg i europeiske samfunn og forhindre dem i å overta sekulære verdier. Denne strategien fremkommer ikke minst i OICs søsterorganisasjon ISESCO (The Islamic World Educational, Scientific and Cultural Organization) sin rapport «The Strategy for Islamic Cultural Action outside the Islamic World» fra 2000.
Utspekulert metode
Det er en veldig utspekulert måte å påvirke samfunnet på, sier Bergeaud-Blackler, som i praksis begynner med å spre hijab, som hun understreker er langt mer enn et klesplagg.
De fleste har vel begynt å forstå at hijab er mer enn et klesplagg, men derfra til å innse hva hijaben faktisk signaliserer er veien desto lengre. Nå synes mange å tro at den signaliserer en slags uskyldig muslimsk identitet, som muslimske jenter/kvinner selv velger for å vise sin fromhet overfor Allah og hans budskap. Eller som NRKs sportskommentator (!) nylig uttalte med henvisning til at franske muslimske idrettsutøvere nektes hijab til landslagsdrakten: De (kan) rett og slett ikke bryte med den delen av sin religion og det de mener er egen frihet.
Jo, det kan de, og mange gjør det også – med den franske statens hjelp. Frankrikes forbud mot prangende religiøse symboler bør ha en kjent forhistorie på samme måte som flere bør gjøre seg kjent med forbudets suksess. I 2023 stadfestet for øvrig franske høyesterett et forbud mot å bruke religiøse prangende klær, som vid oglang kåpe abaya, som hadde blitt stadig mer populært blant muslimske studenter som erstatning for hijab.