HRS går inn i sommerferien med nok en kraftfull bekreftelse på at vi har ligget flere hestehoder foran alle andre på innvandrings- og integreringsfeltet. NOU-en «Lov og frihet» på over 500 sider, forteller nemlig om et helt nytt Norge som har vokst frem – på vondt. NOU-en er et grelt vitnesbyrd over en katastrofe av en feilslått politikk gjennom over et halvt århundre, ledet an av Ap og Høyre. Hva forteller NOU-en om? At hundretusener i Norge lever i kulturer der barneekteskap, dumping av barn i 3. verden, kjønnslemlestelse og eksempelvis tvangsekteskap, florerer i landet vårt. Smak på den, og dersom du er gammel nok: Tenkt tilbake på 60- og 70-tallets Norge. Forhold som nevnt var helt utenkelige. Jentene var i stort monn frie, det samme var guttene.
Ser de ikke den verdimessige kollapsen?
Vi aner ikke om Tonje Brenna, statsråden på integrering som mottok NOU-en, evner å se hvilket tilbaketog Norge har gjort nettopp innen frihet. Vi er ganske sikre på at hun ikke evner å skamme seg på vegne av politikken ført av eget parti som har ledet oss frem til denne katastrofen. Brenna og Ap ser ikke forholdene på bakken. De tar ikke et overblikk og trekker seg tankefullt tilbake, selvransakende i forhold til hva deres politikk har ført til. De tar ikke konsekvensene og gjør som Unge Høyres Ola Svenneby fikk gjennom på landsmøtet nylig: at Norge verken skal ta imot FN-flyktninger eller asylsøkere så lenge vi sliter med et integreringsetterslep. Vi trenger en optimal innvandringsstopp av den uintegrerbare innvandringen. Nei da, Støre og Solberg durer på videre som om Norge går på skinner. Vi skal bare bli enda bedre på integrering.
«Good luck with that», som britiske Douglas Murray nylig kommenterte til «trylleformularen» integrering.
I dag ble det kjent at Støre og co skal hente hente 2o gazapasienter til Norge med deres ledsagere. Hva dette valget er annet enn dydsposering, er ikke godt å si. Vi antar at ingen av pasientene og pårørende som kommer ikke er håndplukket av Hamas. Altså kan vi forvente at samtlige er Hamas-supportere, og vi kan frykte at flere av dem har krigsskader etter å ha kriget for Hamas. Og vi kan forvente at samtlige hopper av og søker asyl.
Forakten for politikerne fikk seg nok en dose påfyll. Samme forakt som da KrFs Dagrunn Eriksen og mange, mange flere med henne, arbeidet intenst for å få 10.000 ekstra syrere til Norge i 2015. Alt for å kunne sole seg i sin angivelige grenseløse godhet, og i håp om å få flere velgere. Aldri en konsekvensanalyse, verken økonomisk eller verdimessig fra det holdet.
Det er fundamentalister som er inne i varmen, og som uten blygsel åpent viser sin sympati med ekstreme krefter blant nordmenn, sist bekreftet for to dager siden da den offentlig sponsede dialogmannen, Brorskapsmannen Basim Ghozlan, legger ut et bilde av deg selv og Hans Olav Brendberg, en utilslørt antisemitt og rasist som ble presset ut av Rødt og AKP-ml. Ghozlan risikerer ikke å måtte gi fra seg en eneste krone i offentlig støtte ved å vise sitt sanne jeg. Han er jo på Aps side, han er gazamann i hele sitt hjerte.
«Det er hyggelig og lærerikt å møte deg Hans Olav. Berikende å lese dine innlegg om Palestina og Israels historie og okkupasjon», lød det fra Ghozlan.
Et uhyre spennende valg i Frankrike
Bildet har vært det samme i hele Vest-Europa etter 7. oktober. Før likene var telt og kalde, ble det heiet på Gaza og Hamas, ikke minst i sosiale medier, men også helt inn i norske medieredaksjoner, som NRK anført av Sidsel Wold og Yama Wolasmal. Endog at Regjeringen Støre ved UD og Espen Barth Eide nektet kong Harald å sende sine kondolanser til den israelske staten etter terrorangrepet, fikk stor sett gått upåaktet hen. En lang tradisjon for slottet ble med dette brutt. Ap skapte slik en nitrist historie, og stakk dypt inn i hjertet på alle nordmenn som står lojalt ved jødene og Israels side. Vi er overbevist om at både Kongen og Dronningen kjente et personlig ubehag ved Aps pålegg.
På søndag går startskuddet for det utlyste nasjonalvalget i Frankrike, et valg som minner om et skjebnevalg. President Emmanuel Macron skulle rydde opp i den islamske separatismen, og den høye ikke-integrerbare innvandringen (rundt 400.000 – 500.000 i året). Macron, i sentrum av fransk politikk, har sviktet folket sitt, han har vist at han ikke makter å håndtere innvandringens massive konsekvenser, ei heller har han lykkes med den økonomiske kursen for Europas syke mann. Fransk venstresiden har i tidligere perioder sittet ved maktens ror, og den har heller aldri maktet å hamle opp med islam og ikke-vestlig innvandring, tvert om. Ytre venstre lefler med Gaza, Hamas, islam og alt som ikke er kompatibelt med de franske sekulære frihetsverdiene. Ett sted skal jo ytre venstre hente sine stemmer.
De eneste som aldri har fått prøvd ut sin politikk er Rassemblement National (RN), anført av Marine Le Pen og den unge stjerneskuddet og lederen Jordan Bardella (28). Foreløpige meningsmålinger har vist at RN leder. Men skal partiet, men en ideologisk lite hyggelig fortid under Jean Mari Le Pen, få gjennomført omfattende innstramninger på innvandringsfeltet må de få flertall. Det får ikke RN. De ligger og vaker midt på 30-tallet. Altså ligger det an til at vi får den «vante» politiske situasjonen: små populistiske, uansvarlige parti saboterer for fornuften. Slik ikke minst KrF og Venstre har holdt på med i Norge. Man tenker på seg selv og hva man mener seg tjent med, ikke hva Norge er tjent med.
I mange år har det vært snakket om fare for borgerkrig i den franske republikken, også nå ved nasjonalvalget. Vi ser ikke bort fra at et meget godt valg for RN og dets allierte på høyresiden, kan føre til at voldsvenstre går berserk i gatene sammen med voldelige muslimer. Den ideologiske konstellasjonen er godt etablert for lengst. Man finner hverandre i hat mot USA, Israel og kapitalismen, og ditto sympati med araberne på Gaza og Vestbredden. Første svar på hvor valget kan ende får vi på søndag 30.juni, deretter søndag 7. juli.
En varm takk
Vi i HRS vil fortsette å være vanlige folks stemme og vise hvilke konsekvenser masseinnvandring fra den islamdominerte verden får på alle sentrale samfunnsnivå: skolen, helsevesenet, politiet, fengslene, NAV, bybildene og det offentlige rommet.
Å verne om frihetsverdiene våre, som gir oss rett til å gå trygt gjennom bygatene med hvem enn vi vil, som gir oss rett til å gå tynnkledd på svaberg og strender, som gir oss rett til å nyte en øl i solveggen, rett til å lese den litteraturen vi velger selv og rett til å nyte musikk og kulturliv. Det er dette som er Norge. Det er dette som er vår høyt skattede frihet som det virkelig er verdt å kjempe for – hver eneste dag.
Vi er svært takknemlige for alle dere som følger med HRS. Vi er svært takknemlige for alle dere som også støtter oss økonomisk. Det er stort – hver eneste krone. Og det gir oss, ikke minst, energi til å fortsette kampen for et godt Norge. Vi er tilbake med fullt pågangsmot i august.
God sommer til dere alle fra Hege, Julie og Rita – og resten av oss som jobber i og for HRS.