De fire ord – som ikke ytes rettferdighet ved å oversettes til norsk – er en daglig påminnelse til de folkevalgte på Christiansborg, men de bør også være en påminnelse til alle danske borgerne (og for så vidt til oss alle som lever i frie demokratiske rettsstater).
Etter å ha sett dokumentarserien Den sorte svane vet vi at fraværet av retsind, lovsind, frisind og storsind har sendt Danmark ut i farlig farvann, samtidig som vi vet at det som skjer der, skjer her.
Avsløringen av tette bånd mellom skruppelløse kriminelle og det man skulle tro var høyt ansette – og troverdige – borgere i landet, viser et grovt brudd på den samfunnsmessige kontrakten, ja, det som i Kongespeilet ble omtalt som uår:
«Om det kommer uår i folket, er det verre enn uår i landet. Et land kan bli hjulpet om det står vel til i grannelandene og kyndige menn ordner med tilførselen derfra. Men om det blir uår i folket, i landets seder, da følges det av de aller største skader. For ingen kan kjøpe fra andre land seder eller mannevett om det ødelegges eller spilles som før fantes i landet.»
Er det gått uår i folket?
Det mangler ikke på lover og regler i verken Danmark, Norge eller i det vi tror er andre velfungerende demokratier, men nettopp avsløringene som Den sorte svane bringer til overflaten får oss til å kreve skjerpede lover, mer og strengere kontroller og mer ressurser til politiet – men det vil antakelig ikke hjelpe nevneverdig.
Kjeltringer finner alltid nye veier, nye smutthull eller andre metoder for å oppnå det de vil – og når de samme som vi tror er med på å holde landet sammen faktisk er de som ødelegger, ja, da vil det aldri kunne stoppes.
For det handler om de helt grunnleggende verdier som en rettsstat bygger på, nemlig tillit, moral, kultur og normer.
La oss legge oss det på minnet, når danskene i dag markerer at det er 175 år siden innføringen av den første grunnloven.
Gratulerer – og vokt den vel! Med retsind, lovsind, frisind og storsind.