Den kulturelle revolusjonen

Nektet å håndhilse – ble vist på dør

Nok en gang skaper mangel på håndhilsing overskrifter. Denne gangen er det en dansk folketingspolitiker som resolutt avviste Hamze Sabri, en muslimsk lærer og masterstudent, da han ikke ville håndhilse på henne. Det absurde er at Sabri er med på å skrive en lærebok - om demokrati og statsborgerskap.

Ida Auken sitter i det danske Folketinget for sosialdemokratene og er tidligere statsråd. Auken har teologisk embedseksamen fra Københavns Universitet, og har blant annet vært sykehusprest ved Rigshospitalet i København og fengselsprest. Hun har vært ekstern lektor ved Københavns Universitet og undervist ved Folkeuniversitetet i København. Hennes teologiske interesser dreier seg om forholdet mellom religion og politikk, og hun har skrevet en rekke artikler om forholdet mellom stat og kirke, religion, politikk og jus.

Forbannet

Dermed er Auken en perfekt person å intervjue hvis man skal skrive en lærebok demokrati og statsborgerskap, og hun takket da også ja til å ta imot Hamze Sabri som er lærer og mastergradsstudent ved Danmarks Pædagogiske Universitet (DPU), og Bjørg Bogisch, som er førsteamanuensis ved Københavns Professionsskole (KP).

Sabri hadde spurt om møtet som research til et kapittel i boken som skal benyttes på et nytt fag i lærerutdanningen på KP med tittelen «Livsoplysning: kristendomskundskab, idéhistorie, medborgerskab og autoritet».

Ikke minst er Auken et perfekt intervjuobjekt fordi hun selv har gjort en innsats for å styrke dette faget i lærerutdanningen.

Men på få sekunder nådde Auken å bli «godt, gammeldags forbannet» som Berlingske uttrykker det. For Sabri ville ikke håndhilse på henne, med begrunnelsen at han er muslim.

Dermed var intervjuet ferdig.

Grensen overskredet

Det havarerte møtet fant sted 7. mai på hennes kontor i Folketinget og Auken har selv beskrevet det i en kronikk i Politiken. Ifølge Auken oppfattet hun det som «veldig uhøflig oppførsel» og påpeker at «det må være en grense».

– Jo mer jeg tenker på det, jo klarere er det for meg at grensen som ble overskredet overfor meg faktisk også ble overskredet for demokrati, for toleranse og imøtekommenhet, sier Auken til Berlingske, og legger til:

– Jeg synes det er feil når vi begynner å rulle tilbake det vi har kjempet for i så mange år, som for eksempel menn og kvinners likestilling.

På spørsmål om hvorfor hun ikke bare ristet av seg Saris atferd og tok den planlagte samtalen om demokrati og statsborgerskap, sier Auken at hun overhodet ikke kunne tenke seg at de skulle sitte og snakke om et grunnleggende fag på lærerutdanningen – som skal gi en forståelse av vår kultur, historie og rettigheter – når starten handler om å tråkke på det samme.

Hun understreker at hun er for toleranse, mangfold og religionsfrihet, men at de spesifikke normene til en religion ikke kan bryte med demokratiets spilleregler.

Pedagoger i villrede

I dag undrer hun seg over at KP setter en person til at være med på en bok om «demokrati, kristendom, livssyn og autoritet», når denne personen ifølge henne «ikke har en grunnleggende respekt og forståelse for hvorfor det er viktig».

Men det bør kanskje ikke undre Auken så mye, for Frederik Vad, innvandringspolitisk talsperson for sosialdemokratene, nevnte spesifikt denne høyskolen da han løftet opp problematikken med infiltrasjon og sosial kontroll i innvandrermiljøer. I ettertid ga førsteamanuensis og antropolog ved KP, Sofie Danneskiold-Samsøe, Vad rett i at fenomenet er å finne på skolen. Det fikk over 200 av hennes kolleger til å protestere mot det de mente var en mistenkeliggjøring av personer med innvandrerbakgrunn.

Man kan virkelig lure på om pedagoger har gått seg helt vill i det såkalte flerkulturelle samfunn og fullstendig mistet verdikompasset.

For omtrent ett år siden utspant noe lignende seg her, da en ung gutt nektet å ta den kvinnelige rektoren i hånden under utdeling av vitnemål ved en skole i Oslo. Det fikk rektoren spontant til å uttale:

– Folkens, vi bor i Norge, og vi kan ikke ha det sånn. Vi kan ikke ha det sånn. Foreldre, vi bor i Norge. Dere skal jobbe med norske kvinner, ellers så lykkes dere ikke i Norge. Dette må dere ta tak i. Dere foreldre, dere må ta tak i det.

Respekt?

Og dermed var sirkuset i gang med beklagelser fra rektor, Utdanningsetaten og hysteriske påstander fra Antirasistisk senter. I ettertid stilte FrP på Stortinget spørsmål til den da nyutnevnte kulturministeren, Lubna Jaffery (Ap), om hva hun mente om denne håndhilsenekt-saken. Og hva mente hun? Jo, at det finnes mange måter å vise respekt på.

Det er ikke så langt unna hva Bjørg Bogisch, som deltok i møtet med Ida Auken, synes å mene om Hamze Sabri. For det handlet ikke om «mangel på likestilling eller mangel på respekt, men at vi alle har våre grenser i forhold til fysisk kontakt med det motsatte kjønn, og her gikk hans», sier hun i en kommentar i Politiken.

«Består ikke demokrati nettopp av samtalen – også når den kanskje er litt vanskelig?» spør Bogisch retorisk i innlegget.

Svaret bør være nei, fordi et demokrati som vårt hviler på en del grunnleggende prinsipper som må være tilstede før samtalen i det hele tatt kan finne sted. Her diskvalifiserer islam seg selv, både ved fraværet av frihetsverdier og ved å utøve muslimske normer i strid med våre normer.

Akseptert?

Berlingske har også spurt rektor ved Københavns Professionshøjskole, Anne Vang Rasmussen, om hvorfor Sabri er med på en lærebok om demokrati og medborgerskap. Hun sier at de ikke blander seg opp i hvem som arbeider med boken eller om det håndhilses eller ikke, men legger til:

 – Når det er sagt, er KPs holdning ganske klar når det gjelder våre lærerstudenter eller nyutdannede grunnskolelærere. Som lærer er man fagperson og skal følge skolens formål. Man må derfor ikke la sine personlige, politiske, religiøse overbevisning være retningsgivende i gjerningen.

Hun understreker at et håndtrykk i Danmark er «en helt alminnelig gest».

 – En lærer skal selvsagt kunne håndhilse på kolleger, foreldre og barn – uavhengig av kjønn og religion. Det forventer vi våre at lærerstudentene er kjent med og har akseptert før de begynner på opplæringen. Ellers får de raskt vite det under utdanningen, fastslår rektor Vang Rasmussen.

Til det er det vel bare å påpeke at muslimer selvsagt er kjent med at håndhilsing er alminnelig gest i Vesten, men derfra til å tro at alle har akseptert det samme er en lang vei. Det er den nettopp den kampen mange muslimer kjemper, og de kommer til å vinne hvis vi ikke er like resolutte som Ida Auken og den omtalte rektoren ved skolen i Oslo.