Mediekritikk

Sportskommentator i NRK kritiserer hijabforbudet i Frankrike

Sport er blitt så mangt, så også i statskanalen NRK. Sportskommentator Jan Petter Saltvedt kritiserer Frankrike for å være "fullstendig sekulær" idet de forbyr hijab på egne utøvere under sommer-OL. Hvorfor reagerer ikke Norges idrettsforbund? raser Saltvedt, som etterlyser, ja, tro det eller ei; en verdidebatt.

Som sagt tidligere; av og til – og oftere og oftere – tror man knapt hva en hører. En slik sak var på NRKs Nyhetskanalen 12. juni, der sportskommentator  Jan Petter Saltvedt fritt kunne kommentere alt annet enn sport, men buldre inn i politisk minefelt.

Seansen startet med at programlederen forteller at Norges idrettsforbund (NIF) ikke vil reagere på Frankrikes hijabforbud for egne utøvere.

– Frankrike skal være vertsland for sommer-OL og Amnesty International mener forbudet bryter med OLs menneskerettighetsstrategi. De har bedt det norske idrettsforbundet om å si ifra, lyder det fra studio, som fortsetter:

– Konstituert idrettspresident Arne Bård Dalhaug sier til NTB at det er krevende og be om unntak fra reglene til arrangørlandet og at det først og fremst er en intern sak i Frankrike. Han påpeker at utøvere fra andre land får bruke hijab, så lenge dette ikke strider med konkurransereglene – og at et slikt forbud for norske utøvere er helt utenkelig.

Programlederen slår deretter fast:

– I 20 år har Frankrike hatt forbud mot bruk av hijab på offentlige skoler, og har fått sterk kritikk for å undertrykke religionsfriheten.

Jo da, og da burde NRKs medarbeidere se litt nærmere på hvem som er avsenderne av denne kritikken, men vi skal heller høre hva sportskommentatoren mener.

Frihet?

– Og sportskommentator Jan Petter Saltvedt når vi hører nå begrunnelsen fra NIF, men hva mener du er grunnen til at de ikke vil komme med en reaksjon?

– Nei altså, det er jo en ikke ubetydelig grad av, det ligger en konfliktskyhet rundt alt av svarene fra den den fungerende idrettspresident. Det må jo som et lite apropos sies at det hadde vært interessant å høre hva den en egentlige idrettspresidenten, Zaineb Al-Samarai, selv mener om dette, sier Salvtedt.

Og vi skjønner hva Saltvedt sikter til, hva betyr det hva en halvgammel, hvit mann som Arne Bård Dalhaug (70) sier, mot en ung, mørkere kvinne som Zaineb Al-Samarai? Personlig er jeg ikke så sikker på at de vil mene noe svært forskjellig, selv om Saltvedt åpenbart ønsker å tro det. For hvorfor skulle Al-Samarai ønske å promotere hijab eller andre prangende religiøse symboler? Med sin bakgrunn fra Irak kan det heller være det stikk motsatte, men (også det) vil hun nok holde klokelig kjeft.

Saltvedt fortsetter:

– Det er, har vært, kontroversielt lenge denne måten for Frankrike å uttrykke at staten skal være fullstendig sekulær. Som de nå også har tatt over, ikke bare i skolene som du nevnte, men også inn i sporten. Det har vært store protester mot dette i Frankrike. Flere utøvere har til og med sagt at de veldig gjerne kunne tenkt seg å representere Frankrike i OL på hjemmebane denne sommeren, men at de mener seg fratatt muligheten. Fordi de rett og slett ikke kan bryte med den delen av sin religion og det de mener er egen frihet, ikke det motsatte, som jo var en av begrunnelsene da dette forbudet kom.

– Og så hadde man jo da kanskje håpet at Norge ville markere også her hva man mente om noe som de sier aldri ville vært aktuelt i Norge, men som norsk idrett åpenbart mener ikke er innenfor et slags sånn menneskerettighetsbegrep som man tidligere har brukt for å si hva man mener om forbud i vertsnasjonene på store idrettsarrangement – derfor så synes Amnesty International dette er feigt, og det er lett å skjønne hva de mener.

 – Ja, og norsk idrett var jo for eksempel veldig tydelig under VM i Qatar og var veldig sterke i sin kritikk. Hva er forskjellen på det som skjedde da og det vi nå ser i Frankrike?

– Nei altså, en ting er at Norges idrettsforbund og Norges fotballforbund, men verdigrunnlaget bør uansett være ganske likt når det gjelder norsk idrett, noen, jeg skal formulere meg sånn; noen vil nok argumentere for at det er mye lettere å kritisere Qatar enn det er med Frankrike. Europeisk land er mye nærmere, og det underbygger vel hvorfor Amnesty reagerer her. Det virker ikke som det ligger prinsipper bak dette. Det virker som man er redd for å skape en konflikt med franske myndigheter med IOC som, altså, man er ikke villig til å ta en verdidebatt på dette. Det er synd fordi det hadde kledd norsk idrett veldig, veldig godt, synes jeg.

Hva Amnesty International måtte mene er nå én ting, men det er uansett deres oppgave å mene noe diskriminering og ytringsfrihet. Den oppgaven bør ikke tillegges en sportskommentator, nettopp for ikke å gjøre det som Saltvedt beskylder Frankrike for – å dra politiske tiltak (her sekularitetsprinsipper) inn i idretten.

Hijabforbudets suksess

Derfor har fungerende idrettspresident Dalhaug helt rett når han viser til at det er «krevende» å be om unntaksregler for den sekulære staten Frankrikes egne utøvere, og legger til at at et slikt forbud er utenkelig for norske utøvere. Selvsagt er det utenkelig, Norge har jo ikke noe forbud mot hijab.

Kritikken av Qatar, som også var ønsket fra Amnesty, handlet om å i det hele tatt tildele den islamske shariastaten fotball-VM (i 2022). Da fordi de fleste kjenner til at landet ikke akkurat forholder seg til menneskerettigheter slik vi gjør i Vesten. Kvinner er underordnet mannen, fremmedarbeidere (som utgjør de fleste i landet) utnyttes grovt, homofili er forbudt og det er sterke begrensninger blant annet på organisasjons- og ytringsfrihet, og politiske partier er ikke tillatt. Finnes det noen legitimitet i å sammenligne Qatar og Frankrike?

Åpenbart mener Saltvedt det, da han viser til at «verdigrunnlaget» bør være likt, og som deretter peker på at Qatar er langt borte, men Frankrike er nært. Saltvedt bør ta en runde med seg selv nettopp når det gjelder verdigrunnlag, og deretter gå nøye gjennom de politiske begrunnelsene i Frankrike for å forby hijab – og ikke minst konsekvensene av et slikt forbud. Deretter kan han etterlyse en verdidebatt (som hadde kledd norsk idrett så godt, som han sier).

La oss først påpeke det faktum at det ikke er så mange norske idrettsutøvere i hijab, hvorfor det mon tro, da vi jo ikke har noe hijabforbud. Deretter kan det påpekes at det franske hijabforbudet i skolene er evaluert og funnet som en suksess, både for muslimske jenter og samfunnet. «Det er, når man dykker ned i tallene, simpelthen et klokkeklart før og etter», har økonom og sosiolog Éric Maurin, tilknyttet École des hautes études en sciences sociales, slått fast i boken Trois leçons sur l’école républicaine (2021).

Som vi har omtalt før: Blant jenter født på 1970-tallet som gikk på skolen før forbudet, tok bare 50 prosent eksamen. For ikke-muslimske jenter var andelen 62 prosent. 20 år senere gikk det langt bedre med muslimske jenter født på begynnelsen av 1990-tallet, både i absolutte tall og i forhold til resten av de kvinnelige studentene. Nå sto den på 68 prosent mot 74 prosent, og muslimske jenter hadde redusert etterslepet fra 12 til 6 prosentpoeng.

En annen effekt av hijabforbudet i skolen er at de muslimske jentene slipper å være i konflikt med foreldrene og det muslimske miljøet. Samfunnet har rett og slett tatt kampen for dem, slik at det ikke finnes noe valg. Hørte du den, Saltvedt? For hvem er du på lag med?

Så kan det legges til at hijabforbud-suksessen fikk Frankrike til å gå et skritt lengre. Fra høsten 2023 kom et nytt forbud i de offentlige skolene. Denne gangen var det prangende religiøs klær, som for eksempel abaya, som sto for tur. Ifølge utdanningsministeren (nå utnevnt til statsminister) bryter klær som abaya med sekulariteten som den franske staten hviler på. Og selvsagt møtte forslaget kraftig motbør – fra islamister og muslimske ledere. Nesten 300 jenter trosset forbudet første dagen forbudet ble iverksatt – til ingen nytte. Regjeringen sto på sitt.

Men noen synes å tro at å fremme hijab – her står jo NRK blant de første i rekken, så der kan kanskje Saltvedt betegnes som godt opplært – er å frigjøre muslimske jenter og kvinner, og samtidig løfte «religionsfriheten». Det er med frihet som med sport, det er blitt så mangt.

Interessant er det jo også å vise til noe annet som samme Saltvedt har sagt, da i 2022:

Menneskerettighetene kalles universelle ved at de uttrykker hvert enkelt menneskes grunnleggende friheter og rettigheter, hvor det enn skal være i verden, hevet over politikk, religion og alt.

Hevet over politikk, religion og alt?

NRK nyheter 12. juni, fra kl. 15:54