Det er den svenske statsborgeren Sameh Egyptson, kristen kopter fra Egypt, som beskriver infiltreringen og den strategien som ligger bak. Egyptson leverte i fjor en tungt dokumentert doktorgrad der det ble avslørt hvordan Det muslimske brorskapet har infiltrert det svenske samfunnet, både i politikken, kirken, skolen og andre offentlige institusjoner. Avhandlingen viser hvordan dette er gjort gradvis og etter en nøye utklekket plan tilbake til 90-tallet. Strategien er etter alle solemerker lik i hele Vest-Europa.
Doktoravhandlingen «Global politisk islam? Muslimska brödraskapet & Islamiska förbundet i Sverige«, er på over 700 sider, tettpakket med dokumentasjon på hvordan Brorskapet systematisk har infiltrert svenske institusjoner og politiske partier gjennom 25 år, med mål om å etablere muslimske enklaver der sharia råder.
Da Egyptson forsvarte doktoravhandlingen 10. februar i fjor var det med sikkerhetsopplegg og hele 250 publikummere. Politiet var nemlig informert om at utpekte Brorskaps-tilhengere ville protestere mot avhandlingen under fremleggelsen av funnene. Det sier noe om sprengstoffet han skulle presentere. Avhandlingen ble omtalt i alle store medier rundt lanserings-tidspunktet.
Egyptson er født i Egypt i en koptisk kristen familie i Kairo. I hjemlandet studerte han Midtøstens og Egypts historie, og etter at han kom til Sverige i 1990 rettet han blikket mot språk og religionsvitenskap ved universitetene i Lund og Uppsala. Avhandlingen han leverte er basert på 20 års arbeid. Derfor vekker det oppsikt når Egyptson går ut i en bredt anlagt kronikk i danske Berlingske. Egyptson er ikke i tvil: Danmark sliter med nøyaktig den samme infiltrasjonen og taktikken fra Brorskapets side som Sverige gjør. Da kan jeg legge til at jeg er ikke i tvil om at strategien er den samme i Norge.
Islam har seget inn overalt
Bakgrunnen for Egyptsons utspill er å finne hos de danske «brødrene og søstrene» til Ap, statsminister Mette Frederiksens Socialdemokratiet (S). Hennes talsperson på innvandringsfeltet, Frederik Vad, har nylig uttalt seg om infiltrasjonen på ulike nivåer, inkludert i politikken i Danmark, uttalelser som har skapt en heftig, vedvarende debatt. I Folketinget i april sa han blant annet dette om de ulike erkjennelsene i dansk innvandringspolitikk siden sent på 90-tallet:
Den tredje erkjennelsen er den vi står overfor nå, og den har ikke sivet helt inn tror jeg i store deler av befolkningen og heller ikke her på Christiansborg. Og det er tross alt en erkjennelse av at arbeid, utdanning, bolig, turkort for foreningslivet og et plettfritt kriminelt rulleblad ikke er nok hvis man samtidig bruker posisjonen sin til å undergrave det danske samfunnet innenfra.
Derfor vil jeg oppfordre alle i Folketinget til å lese rapporten som kom 1. mars fra det kriminalitetsforebyggende rådet i Sverige. Det er et av de mest dyrebare dokumentene vi har, som viser herskerens holdning i sin perfekte form. Den viser hvordan titusenvis av mennesker i klaner og gjenger og i visse etniske miljøer har infiltrert, og jeg siterer: alle betydelige sektorer av det svenske samfunnet. Dette gjelder fra det private til det kommunale til det statlige; tjenestemenn, saksbehandlere, fengselsbetjenter, havnearbeidere.
Vi er ikke Sverige; Danmark er noe annet. Men den kulturen som hersker her, og som kommer til syne i denne rapporten, ser vi også her hjemme. Vi hører om en politimann som ringer et krisesenter og presser lederen av krisesenteret til å få navnet på en spesifikk kvinne som er på dette senteret; en sosialarbeider som henlegger visse barnesaker; en familieterapeut i en dansk NGO som i stedet for å hjelpe barn ut av sosial kontroll, bidrar til at en forelder kan kidnappe barna sine og sende dem på en omskoleringsreise. Og senest mandag så vi BT avsløre hvordan forskere ved Københavns Universitet har kunnskap om 550 skilsmissekontrakter som danske imamer i godkjente trossamfunn har inngått uten Familieretten, uten lovlige ekteskapskontrakter. Noe av det som står i disse kontraktene er at kvinnen må betale seg selv, leve i sølibat fra nå av eller gi fra seg barna for å unnslippe ekteskapet. Og så ber imamene oss om hjelp i stedet for å gå ut og melde fra til myndighetene.
Dette kunne like så godt vært sagt fra Stortingets talerstol – selvsagt. Hva var reaksjonen innad i S på Vads uttalelser? – En anonym arbeidsgruppe bestående av interne kritikere har sendt et protestbrev til partiets ledelse der de tar sterkt avstand fra Vad, skriver Berlingske. Og hvem består denne arbeidsgruppen av? Jo, tyrkere med tette bånd til Erdogans autoritære Tyrkia. Dermed bekrefter disse tyrkerne på en fornøyelig måte og med 100 prosents presisjon infiltrasjonen Vad beskrev i april.
Felles for dem er at de har eller har hatt tilknytning til den lokale tyrkiske moskeen – enten som aktive menighetsmedlemmer, styremedlemmer eller styreleder. Moskeene er alle en del av Danish Turkish Islamic Foundation, som tilhører Diyanet. Diyanet er departementet for religiøse anliggender i Tyrkia.
Informasjonen kommer på organisasjonens nettsider og politikernes egne profiler i sosiale medier.
Som olje og vann
Da er jo spørsmålet: Hvordan kan man være medlem av S og ha verv i S når man på samme tid er medlem av moskeer som ligger under islamistiske Erdogans Diyanet? Verdimessig er jo dette som olje og vann. Diyanet har ifølge dansk ekspert eksempelvis «groteske» holdninger til homofili og barnebruder.
Det er jo dette mildt sagt problematiske vi også gjennom årene har pekt på, som at Ap har folk i fremskutte posisjoner som samtidig pleier sine bånd til moskeer med verdier som tilhører en annen planet enn den Ap lever på. Et fremragende eksempel er Nasir Ahmed i Oslo Ap som er en beundrer og undersått av Tahir ul-Qadri, pakistaneren i Minahaj ul-Quran som ville ha hele kloden under kalifatets fane. Mens som byrådsleder så vi eksempelvis Raymond Johansen, også Ap, i varm omfavnelse av Brorskapets Basim Ghozlan på id-feiring (lenke til begge hendelsene her). Ghozlan har altså spilt verdikortene sine etter boka overfor Ap.
Når Berlingske spør Ss politiske talsperson om man kan «være sosialdemokrat og ha en fremtredende posisjon i Diyanet, er svaret dette: «Det er et spørsmål for sosialdemokratenes lokalkrets. Det er ikke et spørsmål jeg vil forholde meg til», noe som betyr at det er opp til de enkelte lokallagene hvem de vil fylle inn på listene sine.
At dette viser at infiltrasjonen har fungert, er vel ganske åpenbart. Denne strategien ble utmeislet på en en konferanse i 1995 i regi av Brorskapet, der nye internasjonale vedtekter ble behandlet, skriver Egyptson. På konferansen var den ledende fundamentalisten Yusuf al-Qaradawi, Brorskapets åndelige leder.
Der presenterte han sin nye politiske strategi ‘wasatiyyah’. Al-Qaradawi skriver at «erobringen av Vesten» er et eskatologisk løfte fra Allah til muslimene. Alle andre religioner og deres politiske organisasjoner må underkaste seg den «islamske sosiale orden» og sharia.
Denne gangen kommer ikke erobringen til å skje med sverd, til det er fienden for sterk, med gjennom misjonens vei («dawah»). Ved at de kristne opplyses kommer de til å konvertere. På den måten blir «muslimene» en majoritet og kan opprette en islamske stat.
Fisker etter de muslimske stemmene
Her kommer også alle disse moskeene, typisk presentert som kulturforeninger inn. Al-Qaradawi oppmuntret til at muslimer i Europa skulle skape sine egne islamske enklaver som et delmål, der muslimer styrker samholdet seg imellom og holder medlemmene fast i islam gjennom skoler og aktiviteter. Og så til en nøkkelstrategi:
Man skal ikke danne egne politiske partier, der intensjoner og verdier blir synlige og kan kritiseres, men i stedet slutte seg til eksisterende partier og i det stille jobbe innenfra.
Den svenske arbeiderbevegelsen ble infiltrert allerede før ovennevnte konferanse:
I arkivene til Arbeiderbevegelsen i Stockholm finner du unike dokumenter som forklarer hvordan denne strategien ble satt ut i livet. Arabiske, tyrkiske og pakistanske aktivister koordinerte organisasjonene sine i Sveriges muslimske råd (SMR) i 1990.
Socialdemokratiet ble kontaktet før valget i 1994 med beskjed om at foreningens stemmer kunne avgjøre valgresultatet, og nye partimedlemmer ble tilbudt i bytte mot plass på partiets valglister. Under retorisk dekke av «religionsdialog» og «samarbeid i det flerkulturelle samfunnet» klarte de å få politisk støtte fra sosialdemokratene.
Flere fremtredende muslimer trådte slik inn i nasjonalpolitikken i Sverige.
At danske Ss ledelse ikke vil rydde opp i at de har personer i posisjoner rundt i landets kommuner med åpne bånd til eksempelvis Erdogan, finner Egyptson utålelig. «Etter min mening er det ikke forenlig å være sosialdemokrat samtidig som å ha en fremtredende posisjon i Diyanet, eller noen annen antidemokratisk organisasjon», skriver han.
Tausheten fra Ss ledelse, og norske Aps samme taushet, kan vanskelig ha et annet svar enn dette: De vil ha tak i de muslimske stemmene. Det er jo også derfor de ved hvert valg renner ned moskeene, tross at moskeene er sentrert om verdier som står milevidt fra Aps verdigrunnlag. Og ettersom Ap gjør dette, gjør jo eksempelvis Høyre nøyaktig det samme.
I Norge er for øvrig det mest islamapologetiske partiet Partiet Sentrum (PS), noe organiserte muslimer har fått med seg til fulle (scroll helt ned for å se totalresultaet. PS scorer 44 prosent i islams favør, 20 prosent mer enn nummer to på listen, KrF. FrP er «verstingen», og havner 39 prosent under streken.)
Forsidefoto: Faksimile fra TV 2 hvor daværende byrådsleder Raymond Johansen (Ap) er i heftig omfavnelse av islamister i Norge, her ved Brorskapet. Det er en viss symbolikk i at brannbilen står klar bak.