Ifølge NRK har Høyres justispolitisk talsperson Sveinung Stensland gått fra nei til ja i spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi. «Tiden har løpt fra Høyres» nei-standpunkt, fastslår Stensland. Også i KrF ytres det ønske om kursendring. KrF-nestleder Ida Lindtveit Røse sier at et drastisk endret kriminalitetsbilde børe svares med generell bevæpning av politiet. Dermed rykker både Høyre og KrF nærmere FrPs standpunkt, som bør ses på som godt nytt for operativt politi.
Høsten 2022 mottok regjeringen rapporten fra det regjeringsoppnevnte maktmiddelutvalget. Flertallet i utvalget anbefalte generell bevæpning, men justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har ikke fulgt opp.
Vi kan ikke ha en regjeringen som styrer etter hvordan de ønsker Norge er. I nyhetsmorgen onsdag sier justisminister Mehl at generell bevæpning av norsk politi er «en viktig debatt», men at regjeringen «ikke er klare» for å gå inn for en generell bevæpning.
– Om vi gjør det, er det andre viktige prinsipper vi utfordrer. Politiet i Norge er et av de få igjen i verden som ikke er generelt bevæpnet, det har høy verdi og er et symbol på tillitssamfunnet vårt, sa Mehl til NRK.
Realitetsorientering
Det er ikke mange land som har en ubevæpnet politistyrke. Og det med god grunn. For sjeldenheten av denne praksisen bør fortelle oss at den er svært skjør, noe Paul Collier gjorde godt rede for i boken Immigration and Multiculturalism in the 21st Century fra 2014 (omtalt av oss blant annet i rapporten «Segregering, mangfold og integrering» fra samme år).
Ifølge Collier hviler denne skjørheten på en slags overenskomst mellom kriminelle og politiet: I møte med ubevæpnede politi bør også kriminelle være ubevæpnet. Individuelle kriminelle ville således fått en fordel ved å bevæpne seg, men for at overenskomsten skal forbli i likevekt avhenger den av et usannsynlig mønster av kollektiv atferd blant kriminelle, eller som Collier sier, en bisarr kode av anstendighet blant skurkene.
Og denne svært attraktive overenskomsten var sterkt truet for ti år siden – og enda verre er det nå. En av grunnene er at kriminelle i enkelte diaspora har brakt med seg helt andre regler, fastslo Collier og viste til situasjonen i Storbritannia med endret kriminalitetsbilde.
Jamaica hadde da en mordrate som var 50 ganger høyere enn Storbritannia og de kriminelle hadde en inngrodd pistolkultur. Somalia hadde hatt krigføring i en generasjon, der deres kriminelle er blitt sosialisert inn i ekstrem vold. En tilstrekkelig høy andel av jamaikanske og somaliske kriminelle i Storbritannia vil kunne endre atferden til den opprinnelige befolkningens kriminelle, for hvorfor følge en personlig ufordelaktig overenskomst om mange andre bryter den?
På terskelen til et slikt voldssamfunn ville en ubevæpnet politistyrke realitetsorientert seg (de ville ha bevæpnet seg) og samfunnet ville miste noe en ønsket å verne, fastslo Collier. Vurdert etter vanskelighetsgraden som andre samfunn har hatt i å etablere slike overenskomster, er det sannsynlig at når det først er mistet, vil det aldri kunne bli reetablert.
Ingen tid å miste
Så må gjerne den norske regjeringen og Mehl lukke øynene for virkeligheten og tviholde på en ubevæpnet politistyrke, selv om man vet at kriminalitetsbilde har endret seg betraktelig, ikke minst er det blitt råere. Det tilsier at operativt politi både trenger beskyttelsen som bevæpning tilsier og de trenger den tiden det tar å hente våpen fra såkalt fremskutt lagring.
At justisminister Mehl vet dette godt vitner ikke minst møtet hun og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har kalt inn til onsdag – med dokumentarserien Den sorte svane som bakteppe.
– «Den sorte svane» gir et rystende innblikk i råskapen som preger organisert kriminalitet. Det snakkes om hvitvasking, skatteunndragelser og drap som om det var å handle melk eller brød på butikken. Selv om trusselen fra denne kriminaliteten er kjent, og finnes også i Norge, er det likevel alvorlig å se hvor hverdagslig dette virker for de kriminelle, sier Mehl i en pressemelding.
For økonomisk kriminalitet vil regjeringen at viktige tiltak kommer i gang raskt. På møtet deltar, foruten Vedum og Mehl, Pål Lønseth (Økokrim), Nina Schanke Funnemark (Skatteetaten), Per Mathis Kongsrud (Finanstilsynet), Øystein Børmer (Tolletaten) og Dag Eriksen (Tilsynsrådet for advokatvirksomhet).
Vi må innse at tiden for tillitssamfunnet har gått fra oss, i betydningen at våre politikere over lang tid ikke har villet innse at den ikke-bærekraftige innvandringen ville få uønskede konsekvenser. Da nytter det heller ikke å hevde at man enda «ikke er klar».