NRK omtaler det omfattende asyljukset der asylsøkere bruker flere ulike identiteter som «dobbeltgjenger»-saker. Helt korrekt kan dette ikke sies å være, for en dobbeltgjenger er person som er så påfallende lik en annen at de kan forveksles. Her er det snakk om en og samme person i hvert tilfelle, mens personen har operert med ulike identiteter når hun eller han har søkt asyl i Norge.
Oppskriften på hvordan somalierne, som det er flest av i det UDI kaller aliasidentiteter, klarte å lure seg til asyl er enkel. NRK skriver:
Ryddearbeidet i fotoarkivene avdekket at det var somaliere som hadde flest aliasidentiteter. Nesten hver femte person som hadde en aliasidentitet var fra Somalia.
For somaliere var dette ofte framgangsmåten, ifølge UDI:
- Mange av somalierne hadde først brukt én identitet til å søke om familieinnvandring, det vil si å søke om å bli gjenforent med et familiemedlem i Norge. De hadde også fått visum for innreise til Norge på dette grunnlaget.
- Reglene sier at etter ankomst til Norge så skal de innen en uke møte hos Politiet for å få ordnet med oppholdstillatelsen i familieinnvandringssaken.
- Men det hadde de ikke gjort. I stedet hadde de møtt hos Politiet og søkt om asyl med et nytt navn, en ny identitet. De fortalte da ingenting om at de allerede hadde kommet til Norge på et norsk visum for å gjenforenes med et familiemedlem.
- Da UDI oppdaget dette, hadde mange av dem allerede søkt om beskyttelse og fått en tillatelse.
Uten konsekvenser
Camilla Torgersen i UDI forklarer til NRK at ekteskapsinnvandring er den vanligste formen for juks, der personene somalierne skulle gifte seg med, ofte i realiteten var en bror eller søster.
– Personen som kom på familiegjenforening tok så en ny identitet og søkte om asyl. Da oppnådde personen en oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag, og hvis man oppnådde asyl og beskyttelse ga også dette større økonomiske fordeler. I tillegg ville man også kunne få familiegjenforening med sine reelle familiemedlemmer, forklarer Torgersen.
Hvor mye i kroner og øre de kriminelle somalierne har kostet den norske staten er ikke et tema i NRKs sak, men det krever ikke verken fantasi eller kalkulator å fastslå at det snarere er milliarder enn millioner av kroner det er snakk om. For det er ingen automatikk i at asyljukset fører til at de kastes ut av landet. Mens det i mange år var vanlig å sende «ankerbarn» til Norge, slik at den mindreårige kunne søke familiegjenforening med foreldrene senere, er barn som fødes i Norge et sikkert kort for varig opphold for kriminelle.
I de fleste av de 650 tilfellene ble det ifølge UDI opprettet tilbakekallssak. Det vil si at tillatelsen til opphold i Norge eller statsborgerskapet i utgangspunktet skal trekkes tilbake fordi det er jukset og gitt gale opplysninger. Men mange fikk en ny tillatelse til opphold i Norge etterpå, fordi de for eksempel hadde mindreårige barn i Norge. Eller fordi de hadde jentebarn som risikerte kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet. I praksis gjaldt dette Somalia, skriver NRK.
Dermed har asyljuks ingen negativ konsekvens for dem som bedriver denslags. De belønnes med varig opphold okke som. Så kan man selvsagt rive seg i håret over at frykt for kjønnslemlestelse ved retur til hjemlandet brukes som argument for opphold, mens de samme tar med seg ungene sine til Somalia på ferie straks de har det norske passet i lomma. Hvor mange som somaliere i Norge som bedriver denne praksisen, gjør Norge ingen forsøk på å finne ut av. Det er jo stigmatiserende for somalierne, er mantraet som går igjen.
Enda enklere
Fra 2021 innførte UDI maskinell ansiktssammenligning, slik at det skal bli enklere å avsløre asylsøkere med flere identiteter, og ifølge Torgersen har utvidet bruk av biometri i visum og oppholdssaker styrket identitetskontrollen betraktelig.
Det er ikke bare identitetskontroll som styrkes. Den nye formen for ankerbarn, altså å raskt sørge for å produsere egne barn innenfor norske landegrenser, skal også styrke asyljuksernes rettigheter.
For knapt en uke siden sendte regjeringen sine forslag om endringer i utlendingsforskriften om utvisning av forelder med mindreårig barn i Norge på høring.
Høringen gjelder hovedsakelig endringer i terskelen for utvisning i en nærmere avgrenset kategori av tilfeller hvor en forelder som har barn i Norge, vurderes utvist for brudd på utlendingsloven. Departementet ga 8. mai i år en instruks til UDI om å myke opp praksis, ved at det som hovedregel skal velges en lempeligere reaksjon enn utvisning i de aktuelle sakene. Sakskategorien er blant annet avgrenset til tilfeller hvor det er uoverstigelige hindringer mot å videreføre familielivet i den aktuelle forelderens hjemland.
Verden vil bedras, heter det, og den norske regjeringen er intet unntak. Strammes det inn i den ene enden må det løsnes i den andre, så skal det altså «mykes opp» enda mer for kriminelle som har rukket å produsere barn på norsk jord. I praksis kan det altså jukses og svindles i stor skala uten fare for at det får «harde» konsekvenser dersom det oppdages.
Vi tør anta at de 650 avslørte «dobbeltgjengerne» er toppen av et isfjell av asyljuksere. Og selv ikke UDI har tall på hvor mange om faktisk har måtte forlate Norge fordi de har oppgitt falsk identitet, som ble avdekket gjennom ansiktsgjenkjenning. Men vi har jo omtalt statistikk tidligere som ikke akkurat er spesielt oppløftende – om man vil jukset til livs.