Forskjellsbehandling og diskriminering

Afghanske kvinner strippes for rettigheter og dynkes ned i påbud – hvor er demonstrasjonene?

Mens protestene både har vært høylytte og voldelige over hele Vesten fra de propalestinske aktivistene, så er det rungende taushet i gatene når de voldelige fundamentalistene i Taliban kommer med sin første formelle erklæring etter at de overtok makten i Afghanistan i 2021. De nye lovene, som trådte i kraft i forrige uke, skal gjøre afghanske kvinner usynlige - og tause. 

Da Utenriksdepartementet med daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) inviterte Taliban, i privatfly, til Norge i 2022, var det med en naivitet som knapt er til tro. Intensjonen var å «forhandle med aktivister og diplomater», der man så for seg en konstruktiv dialog om menneskerettigheter og kvinners rettigheter i Afghanistan. Som vi sa da; det krever ikke særlig historisk oversikt for å se hvor dette ender.

Og nå har islamistregimet tatt det første formelle grepet.

Taus eksistens

Kvinners hår skal tildekkes, det samme med ansiktet og kroppen. Ingen blottlagte hender eller føtter. Sko skal ikke lage lyd. Kvinners klær skal ikke være tynne, trange eller korte. Kvinners stemmer skal ikke høres i det offentlige rom. Kvinner har ikke lov å se på menn de ikke er gift med eller i slekt med. Kvinner får ikke reise hvis de ikke er ledsaget av et mannlig verge. Jenter får ingen skolegang etter 6. klasse.

Kvinner skal rett og slett eksistere uten å eksistere i det offentlige rom. Dette «mesterverket» hva gjelder å degradere kvinnen, er en kopi av hva den ideologiske lederen for oslomoskeen Islamic Cultural Centre, Maududi, har fremmet. I boken Purdah and the Status of Women in Islam (1939), forfattet av Maududi, kan man således i detalj lese om hvorfor en kvinnes øyne er en «erogen sone» som kan lede til hor, og parfyme likeså. Det samme gjelder hennes stemme, som er djevelens agent, og lyden av hennes skohæler. Kvinnen skal holde seg hjemme, og må hun ut i et absolutt nødvendig ærend, skal hun altså verken ses, høres, berøres eller luktes.

De nye «Dydslovene» i Afghanistan er således en kopi av indopakistaneren Maududi og ICCs ideologi. Lovene som skal forvaltes av Moraldepartementet (som ble opprettet i 2021), strekker seg også lengre. For eksempel er det forbudt med bilder og film av levende mennesker, hvilket tilsier at man tar knekken på enhver TV-kanal, andre mediehus og digitale medier. Musikk og dans er forbudt. Reisende og sjåfører forplikter seg til å overholde bønner til bestemte tider, og folket skal følge islams fem søyler.

Et slik overgrep på det afghanske folket generelt, og kvinner spesielt, skulle en tro fikk de som ellers lett tar til gatene for å vise sin avsky for det ene eller andre eller løfte det feministiske perspektivet, opp av stolen for å vise sin avsky og solidaritet. Men nei.

Det er som Hillel Neuer sa på X:

Kjemp

Er så afghanske kvinners kamp tapt for fremtiden? Ifølge dansk TV2 er svaret nei, for afghanske kvinner har visstnok ikke tenkt å gi seg så lett.

Zara Wali, som siden hun var ni år har bodd i Danmark etter at familien flyktet fra Afghanistan da hun var to år, frykter for at deres formødres kamp skal være forgjeves.

– I august 2021 var det ikke bare Kabul som falt. Det var ikke bare Afghanistan som falt. Det var alle våre drømmer, og det var kampen for frihet, sier Wali.

Tahmina Salik, som er direktør i NGOen Empowerment For Her, sier at de afghanske kvinnene ikke har gitt opp, selv om det nå har blitt enda vanskeligere for dem å uttrykke seg.

Det skal ha oppstått en ny kamp på digitale medier under hashtaggen #minstemmeerikkeskamfull. Her laster kvinner opp videoer med sang og skift for å få frem sitt budskap.

Wali forteller at hun ofte blir slått av dårlig samvittighet for at hun er så heldig å kunne leve i frihet i Danmark. Det gjelder både henne og familien.

– Kvinnene som kjemper nå, de kjemper ikke bare med sine egne liv som innsats. De kjemper også med deres fedres liv og brødrenes liv som innsats, fordi Taliban går etter familien hvis kvinnene roper for høyt for kvinners rettigheter.

Derfor oppfordrer hun også til at de afghanske kvinnene ikke må bli glemt. I tillegg er det en påminnelse om at vi må fortsette å kjempe for våre rettigheter, påpeker Wali.

– Rettigheter er ekstremt skjøre. De kan tas bort på et blunk. Så skjørt er det, og ikke bare i Afghanistan. Hvis vi ikke beskytter rettighetene og friheten våre, kan de forsvinne, avslutter hun.

Nettopp. Rettigheter kan forsvinne, og det bør vi tenke på siden islam stadig vokser seg mer maktfull i Europa.