Vi har flere ganger omtalt Rabitamoskeen, som vi i HRS oppfatter som Det muslimske brorskaps forlengede arm i Norge.
Det er mange grunner til det. Allerede for 10 år siden, den 18. 11. 2014, da Emiratene fulgte Saudi Arabias eksempel og førte opp Det muslimske brorskap på sin terrorliste, ga Hege Storhaug en gjennomgang av hvorfor det ble gjort.
Emiratene valgte i fjor å følge Saudi-Arabias beslutning om å definere Egypts muslimske brorskap som en terrororganisasjon. (EU og USA, med mange flere, har gjort det samme, men ikke Norge.) Brorskapet har hatt sin base i Egypt med forgreininger verden over, og terrorgruppen Hamas er en militær gren av Brorskapet.
Den som var forstander for Rabitamoskeen i 2014 var Basim Ghozlan, og det er han fremdeles. Rabitamoskeen er i dag en av Oslos største moskeer og blir jevnlig besøkt av våre politikere når det nærmer seg valg og stemmer skal sankes.
Mer enn en moské
Rabitas definisjon av hva et trossamfunn skal drive med synes å være relativt fleksibel. De stadige tilførsler av offentlige tilskudd alle trossamfunn mottar har blant annet gitt dem mulighet til å kjøpe opp fast eiendom.
Det som er spesielt med Rabita er at de har etablert et eget AS – System Invest AS (SI) – som er heleid av Rabita. Ifølge foretaksregisteret har SI som formål (direkte sitat):
Å se til at morselskapet, Det Islamske Forbundet, kan disponere rimelige og egnede lokaler til sine formål.
For å finansiere oppkjøpet av eiendommer hos SI har Rabita ifølge regnskapet for 2023 gitt selskapet et lån på 19,3 mill. kroner.
Rabitas inntekter kommer fra staten i form av tilskudd og i form av gaver fra givere i inn- og utland. Rabita opplyser at de i 2023 mottok tilsammen 6,7 mill. kroner til «ulike formål». Siden denne opplysningen er tatt inn i notene til regnskapet for 2023 under «Nytt moskébygg» må man jo anta at det skal gå til dette.
Så kan man jo spørre seg hvorfor penger som skal gå til å bygge en ny moské ikke innbetales direkte til den som skal eie bygget, nemlig SI? Det skyldes at Rabita har foretatt en smart og fullt tillatt skattetilpasning. Hadde pengene gått rett til SI hadde SI måttet skatte av pengene. SI er ikke noe trossamfunn, det er et eiendomsselskap, og de må føre regnskaper som ethvert annet AS må. Oppstår det et overskudd så tar staten 22 prosent i skatt. Da er det mye smartere å ta pengene inn til Rabita som er et trossamfunn som ikke betaler skatt, og deretter låne bort pengene til SI.
Dessuten; et trossamfunn skal ikke late som det er et eiendomsselskap. Slikt må rapporteres til Statsforvalteren som har overoppsynet over trossamfunn som mottar statsstøtte. Men det er ikke noe i veien for at et trossamfunn låner ut penger, og da gjerne mot sikkerhet i fast eiendom. Det er heller ikke noe i veien for at et trossamfunn kjøper aksjer. Et trossamfunn må som alle andre kunne plassere sin kapital der hvor det gir best avkastning. Statsforvalteren skal ikke legge seg opp i det.
Desto flere eiendommer SI kjøper eller bygger, og desto mer penger som samles inn for å finansiere dette, desto mer overføres fra Rabita til SI som lån. Det eneste Rabita må passe på er at SI ikke går med overskudd slik at de må betale inntektsskatt. Men SI går selvsagt med et regnskapsmessig underskudd slik at det ikke er noe problem. Så lenge Basim Ghozlan er styreleder i SI så passer han nok på det.
Etter hvert som SI skaffer seg stadig flere eiendommer så vil det oppstå en regnskapsmessig formue, men den formuen vil bli utliknet med stadig høyere utestående gjeld til Rabita. Sagt på en annen måte – SI «blåser opp balansen».
Når man driver et eiendomsselskap skal det likevel godt gjøres å unngå at aksjene i selskapet stiger i verdi. Et AS betaler ikke formuesskatt – det er det aksjonærene som gjør. Men siden SI er 100 prosent eid av Rabita som er et trossamfunn, så vil det aldri bli avkrevet noe formuesskatt, fordi trossamfunn ikke har skatteplikt.
Kreativ
I Rabitas regnskaper er verdien av aksjene i SI satt til 6,65 mill. kroner og det blir jo noen tusen i formuesskatt av det. I tillegg kommer den aktivaposten som ligger i kravet på 19,3 mill. mot SI. Rabitas regnskapsmessige egenkapital var pr. 31.12.23 på 36,5 mill. kroner. Dessuten ligger det normalt mye skjulte verdier i fast eiendom. En privat aksjonær med slike verdier ville nok etter hvert ha sjekket prisen på flybilletter til Sveits.
Vi i HRS vil ikke rette en anklagende pekefinger mot Rabita for denne skattemessige finten. Dette er slik vi kan se en fullt lovlig tilpasning til skattereglene slik Stortinget nå engang har vedtatt dem.
Dessuten; dersom det skulle oppstå en situasjon i Rabita der de har behov for mer cash, så kan jo bare forstander Basim Ghozlan i Rabita ta på seg styrelederhatten i SI og beslutte at SI gir en gave til Rabita. Gaver til trossamfunn er nemlig fradragsberettiget i SIs regnskap og reduserer derved et eventuelt skattepliktig overskudd.
I tillegg til eiendomsselskapet driver også Rabita et reisebyrå, som er registrert i Reisegarantifondet noe alle reisebyråer skal være. Man kan gjerne kalle det de driver med for å arrangere en slags sydenreiser, nemlig pilegrimsreiser til Saudi Arabia. En HRS-venn har sjekket prisene, og de ligger fra ca. 21.000 kroner og oppover med innlosjering på 4-mannsrom. Det er fullt mulig å finne vesentlig billigere sydenreiser på nettet, men Rabita kan garantert reklamere med solgaranti.
Til tross for prisen er reisebyrået ingen gullgruve for Rabita. I regnskapet fremgår det at dette er en «non-profit» beskjeftigelse der inntektene så vidt dekker utgiftene.
Uansett – tommelen opp til Basim Ghozlan for kreativiteten. Bra jobba.
Antagelig tillatt – men er det greit?
En helt annen sak er om det er greit at et trossamfunn kan eie et eiendomsselskap og arrangere finansieringen av eiendommene gjennom trossamfunnet slik at verdiene i eiendomsselskapet etter hvert vil øke aksjeverdiene som trossamfunnet som eneaksjonær ikke betaler formuesskatt av?
Tja, at et trossamfunn i likhet med for eksempel stiftelser (noe HRS er) ikke er skattepliktige fordi de ikke har et økonomisk formål med driften, har vi ikke sterke synspunkter på. Men det vi har synspunkter på er hvorvidt det er riktig å finansiere driften av trossamfunn gjennom tilskudd fra staten. For det er jo den jevne strømmen av skattepenger som gjør dette mulig.
Slik systemet er i dag får registrerte trossamfunn 1.419 kroner per medlem per år. Beløpet beregnes ut fra hvor mye staten utbetaler til Den norske kirke (Dnk) fordelt på antall medlemmer i kirken. Det vil si at jo flere som melder seg ut av Dnk, jo høyere blir statens kostnader per medlem. Selvsagt forutsatt at kirkens driftsutgifter ikke går tilsvarende ned. Men det gjør de jo ikke – de øker. Og da går tilskuddene til blant annet Rabita opp. Dessuten – jo flere muslimer som kommer til Norge, jo flere medlemmer får de muslimske trossamfunnene.
Bare det bør være grunn nok for de av våre lesere som har meldt seg ut av kirken til å holde seg for nesen og melde seg inn igjen.
Betalt trosfrihet?
Det er en grunnleggende menneskerett å kunne tro på hva man vil, selv å velge å tilhøre en eller annen religion, eller å melde seg ut av alt som smaker av religion. Men hvorfor i alle dager skal man få betalt for det?
Etter oppløsning av statskirken ved en grunnlovsendring i 2012, likestilles nå Dnk med ethvert annet trossamfunn registrert i Norge. Og er man registrert som trossamfunn så har man rett til statstilskudd ut fra hvor mange medlemmer man har. Det er én pott med penger som fordeles ut fra antall medlemmer – uansett hvilket trossamfunn de tilhører.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) har full oversikt over hvilke trossamfunn dette gjelder, og hvilken utvikling disse har i medlemsmassen. Av oversikten ser vi at medlemsmassen i Dnk har hatt en svak nedgang med ca. 7 prosent over de siste fem år. Til sammenlikning ser vi at medlemsmassen i muslimske trossamfunn har steget med rundt 4 prosent bare siden i fjor. Dette viser en samfunnsutvikling vi ikke er overbevist om at det norske folk synes er greit. Alle som bor her har en grunnlovsfestet trosfrihet, men det er ikke grunnlovsfestet at de skal få betalt for det. I realiteten er det alle de som ikke er medlem av noe trossamfunn som betaler regningen.
Det er et utall av trossamfunn i Norge som har krav på statstøtte, noe denne oversikten viser. Uten at vi har telt, synes det som om det er etablert muslimske «menigheter» nær sagt på hvert tettsted rundt i landet. Og da blir neste spørsmål – er islam egentlig en religion, eller er det i bunn og grunn en ideologi med samfunnsomveltning som formål? Giorgia Milonis regjering i Italia har fått gjennomslag for det siste. Islam er i dag ikke anerkjent som offisiell religion i Italia, og nyter derfor ikke de samme privileger som andre kirkesamfunn, i særdeleshet Den katolske kirke. Dette er et synspunkt som har mye for seg.
Uansett om islam kalles religion eller ideologi – er det andre forhold som gjør at muslimske trossamfunn bør miste statsstøtten?
At det er mulig å frata et trossamfunn statsstøtten er Menigheten Samfundet et eksempel på. Menigheten, som har ca. 1.750 medlemmer, holder til i Kristiansand og Egersund. I 2023 mistet de statsstøtten på grunn av krav om sosial utestengelse av utmeldte medlemmer, og fordi det var et press på foreldre om å la barna gå på Samfundets egne skoler.
Hvis man går islam etter i sømmene er det mer enn nok å ta tak i som innebærer vesentlig alvorligere forhold enn hva Samfundet ble funnet skyldig i. Dødsstraff for frafall må anses som noen hakk mer alvorlig enn sosial utestengelse, bare for å ta et nærliggende eksempel.
Det enkleste er imidlertid å behandle alle trossamfunn likt og avvikle støtten til trossamfunn. Og da må det også gjelde Dnk. Som alle andre foreninger man er medlem av, bør driftsutgiftene dekkes av en medlemsavgift. Det staten sparer på dette kan for eksempel brukes til å øke minstepensjonene.
Da vil det være mindre grunn til å kritisere trossamfunn som bruker skattepenger på å etablere skattefrie eiendomsselskap.