På Politiske kvarter (NRK) i dag satt Hadia Tajik (Ap) og Sylvi Listhaug (FrP) igjen og kranglet om hvem som har den strengeste innvandringspolitikken, med utgangspunkt i den økende barne- og ungdomskriminaliteten.
Tajik beskyldte Listhaug for å skravle i ett sett og dermed ikke lytte til hva andre sier, mens Tajik selv ikke kom med noe nytt. Det ble ramset opp en rekke tiltaksforslag fra begge parter, men det som synes viktigst er hvem som fremmer forslaget, ikke om de virker.
Sånn går nu tiden. Dag ut, dag inn. År ut, år inn. Ny regjering, nye (gamle) koster i departementene, men problemene består, eller verre: de vokser. Og så skylder man på hverandre.
Tror virkelig politikerne at velgerne finner dette tilfredsstillende?
Det går raskt
Nå er det gått opp for de fleste – over hele landet – at den økende barne- og ungdomskriminaliteten ikke bare kan, men vil, bli et omfattende problem som vi kanskje allerede har mistet kontrollen på. Det kastes ut tall i hytt og kanel, men de aller fleste er, som Listhaug påpeker, gamle tall. Men det nytter ikke å etterlyse oppdaterte tall, og slett ikke utvidede, for det er her skoen trykker. Regjeringen, som de aller fleste partiene, og det langt inn i Høyre, vil ikke ha slike tall på bordet.
Men uansett hvor små skritt vi tar, så innhenter virkeligheten oss. På partilederdebatten i Arendal var da også de fleste enige i at det er en sammenheng mellom innvandring og kriminalitet, selv om mange prøver å vifte det vekk med trangboddhet og fattigdom.
Hvor veien går vet vi, men jeg tviler på at man faktisk tar det inn. Nye tall fra Sverige viser at så langt i år har 93 barn under 15 år vært mistenkt i saker om drap, medvirkning til drap eller drapsforsøk. 93! Det nærmer seg firegangen fra samme tidsperiode i fjor, da tallet var 26.
Dette forteller oss hvor vanvittig raskt det går – og ditto hvor liten tid vi har.
Ifølge Politiets Nasjonale Enhet (Noa) er det å bruke barn til å begå drap i det kriminelle miljøet en bevisst strategi for de kriminelle gjengene og nettverkene som herjer i Sverige og i den senere tid også i Danmark og Norge. Den vanvittige økningen kan handle om at rekrutteringen er blitt profesjonell, og vi er bakpå.
I Sverige er det ingen kriminelle som lar seg bekymre av straffenivået, for der har det over tid vært fokusert på omsorg for de kriminelle unge og forebygging. Men det kan være at en del barn og unge med svensk statsborgerskap som driver kriminelle virksomhet på dansk jord, kan få seg en betydelig overraskelse. For eksempel ble en 17-åring med svensk statsborgerskap, som var med på å begå et dobbeltdrap i Herlev i Danmark, dømt til 10 års fengsel – som ble doblet opp fordi det var gjengrelatert kriminalitet. 20 år altså. I Sverige ville straffen vært 4 år.
Dermed er det ikke det minste rart at svenskene vil kopiere dansk politikk.
Sverige prøver å ta grep
Nylig uttalte en rekke danske folketingspolitikere seg om situasjonen i den svenske avisen Aftonbladet. Fra den politiske venstre- til høyresiden påpekte de at Sverige ikke har brukt nok tid på innvandringspolitikk og rettspolitikk, og at Danmark har satset mer på å gi politiet de rette verktøyene enn det Sverige har.
I en kronikk i Berlingske 19. august gir den svenske justisministeren Gunnar Strömmer dem rett.
«Jeg deler i stor grad kritikken som de danske politikerne fremmer. Sverige har altfor lenge ført en naiv og passiv politikk i spørsmål om kriminalitet og segregering», skriver Strömmer, som ikke legger skjul på hvor de vil hente inspirasjon.
«Det er også derfor vi nå legger om politikken bredt – i stor grad med Danmark som forbilde. Det gjelder alt fra straffene og politiets verktøy til sosialforvaltningen og forebyggende arbeid. Vi strammer inn innvandringen og vi styrker integreringen.»
Listen over hva svenskene nå gjennomfører og undersøker er lang (og norske politikere kan med fordel lære noe de også):
- oppholdsforbud
- besøkssoner
- anonyme vitner
- dobbel straff for gjengkriminelle
- kriminalisering av deltagelse i gjenger
- ny sosialforvaltningslov; den forebyggende innsatsen skal skje tidligere og være mer inngripende, herunder sosialteam i skolen og støtte til foreldre og obligatorisk språkbarnehage for barn med behov
- fjerne hindringene som følger av taushetsplikten (politi, sosialtjeneste og skoler skal kunne dele informasjon)
- skjerpe straffen markant for unge som begår lovbrudd, der alle (inkludert unge) som skyter og utfører spregninger skal ha lange fengselsstraffer
- innfører spesielle ungdomsfengsler
- gjennomgripende endringer i statlig ungdomsomsorg
- politiet kan bruke skjulte tvangsmidler (for eksempel for å kunne ransake mobiltelefoner)
- vurderer den kriminelle lavalder (som per i dag er 15 år)
Parallelt med disse reformene omorganiserer myndighetene også det operative arbeidet her og nå, forteller Strömmer. Svensk politimyndighet har intensivert arbeidet med tidlig identifisering av barn og unge som står i fare for å bli rekruttert av gjenger. Videre er svensk politi stasjonert i Danmark, og dansk politi er stasjonert i Sverige. Informasjon deles i sanntid mellom landene våre, og det har ført til en rekke pågripelser, påpeker den svenske justisministeren, som også skryter av det gode samarbeidet med Danmark.
Her på berget driver visstnok justisdepartementet «å vurderer» om tettere samarbeid med svensk politi er mulig.
Ikke bare penger
Om politikerne aldri så mye vil bekjempe denne kriminaliteten, er det uansett et spørsmål om hvordan de kriminelle vil reagere. Ifølge flere danske aviser er det penger å hente for å drive med kriminalitet, og det er mer å hente i Danmark enn i Sverige.
«Pristilbudene» ligger på krypterte chattegrupper, for eksempel på Telegram, der en henrettelse («skuta mot skalle») i Danmark er satt til 500.000 SEK. I Sverige er et drap satt til 100.000. Å kaste granat er 200.000 i Danmark, i Sverige 50.000.
Én ting er nå pengene, men det er noe mye skumlere som jeg i årevis har lest om fra Sverige. For det er ikke nødvendigvis pengene som er det viktigste, men nettopp det å utføre grov vold og kriminalitet for å sette seg selv i respekt. Skape frykt og redsel. Rett og slett en karrierevei.
Skal man overleve i den kriminelle verden, ja kanskje endog lede en gjeng, må du være fryktet. Det blir du kun hvis du faktisk har utført kriminalitet som skremmer andre. Har du noen år i fengsel bak deg, er det bare en fordel. Det gir økt status.
Jeg er fortsatt ikke sikker på at våre politikere har tatt alvoret helt innover seg.