Kjæresten og søsteren gikk begge på videregående skole da de ble kjent med hverandre i februar 2023. De fortalte hennes mor og to søstre at de hadde blitt kjærester, men broren forble uvitende om forholdet.
Om kvelden tirsdag 14. mars 2023 var de sammen på hennes 22 kvadratmeter hybel. Gardinen var trukket for. Han (19) prøvde å sove. Hun jobbet med en skoleoppgave. Han var i t-shirt og shorts. Hun hadde på seg hettegenser og shorts. Hun kilte og prøvde å holde ham våken.
Latteren deres stoppet brått da de hørte banking og slag på døren.
Hun sendte kjæresten på badet og slapp broren inn. Abdullah hadde en mistanke om at hun hadde en kjæreste. Hun prøvde å fortelle at det ikke var som han trodde. Han svarte med å stikke en saks mot halsen hennes.
Kort etter sparket broren inn døra til badet, og det med en slik styrke at hengslene ble flekket av. Han gjøv løs på søsterens kjæreste, med 10-15 slag rettet mot ansiktet, der nesen til 19-åringen sprakk. Slåsskampen fortsatte inntil Abdullahs mor og en annen søster kom til hybelen.
Kjæresten holdt seg på badet mens han hørte at Abdullah smadret kopper og glass og veltet møbler inne på hybelen. Han hørte også «lyden av deodorantgass og lighter sammen», den hvislende lyden som oppstår når en deospray sendes gjennom en tent lighter.
Kjæresten så det begynte å brenne ved utgangsdøren. Brannalarmen gikk. Abdullah fikk moren og begge søstrene ut av hybelen og fra badet hørte kjæresten at utgangsdøra ble smekket igjen. Han registrerte også Abdullahs skygge på avsatsen utenfor døra.
Kjæresten turte ikke forlate den brennende hybelen enda. Han tenkte han kanskje måtte vente til brannvesenet kom. Men ilden spredte seg raskt og han forsøkte å slukke den, men måtte trekke seg tilbake til badet. Der satte han seg i rennende vann fra dusjen.
Da brannen nådde badet sprang han til utgangsdøra, men da han prøvde å få den opp sto han med dørhåndtaket i hånda. Han slo, sparket og prøvde fortvilet å få opp døra, og da han trodde han skulle besvime åpnet døra seg.
På dette tidspunktet var om lag en fjerdedel av kroppen til 19-åringen forbrent.
Islam og ære
I den påfølgende saken i retten avviste Abdullah Dabous, som for øvrig selv hadde en kjæreste av tsjekkisk opprinnelse, noen skyld. Men 13. mai 2024 fant retten i Randers Abdullah Dabous skyldig i drapsforsøk og dømte ham til åtte års fengsel og påfølgende utvisning fra Danmark.
I avgjørelsen la retten vekt på at Abdullah Dabous hadde stormet inn i boligen fordi han «av religiøse og æresrelaterte årsaker ikke kunne akseptere at (parets navn) var alene sammen i leiligheten». Dette fremgår av de 61 sidene med rettsdokumenter fra saken, som Berlingske har fått tilgang til.
Under rettssaken ga Abdullahs familie, altså moren og søstrene, forklaringer som bagatelliserte brorens rolle. Søsteren sa at broren ble rasende da han stormet inn i leiligheten og at han startet slåsskampen med kjæresten. Men hun gikk vekk fra sin tidligere forklaring om at hun var redd for at broren skulle drepe henne. Hun visste heller ikke hvordan brannen startet.
En mann som kjente den andre søsteren og som også var venn med den 19-årige kjæresten forklarte at han samme kveld som episoden fant sted møtte denne søsteren og at hun fortalte ham «at det var broren hennes som hadde brent ned stedet».
Et annet vitnesbyrd kom fra en av politibetjentene som kjørte Abdullah i varetekt. De snakket sammen i løpet av denne halvannen times kjøreturen, noe som etterpå ble til en rapport. Under kjøreturen sa Abdullah «at i deres religion var menn og kvinner likestilte, men at det til syvende og sist var mannens ansvar å ta rasjonelle avgjørelser, ettersom kvinner var hormonelt forstyrret». Han sa også at hvis han hadde drept søsterens kjæreste i Syria, ville han ikke blitt straffet.
Et brev som Abdullah hadde sendt til sin dansk-tsjekkiske kjæreste ble tatt frem under rettssaken. Her skrev han blant annet at det er en ære å forsvare sin familie og sitt hjem, akkurat som det er en ære å forsvare sitt land.
Løgn
Som nevnt fikk Abdullah oppholdstillatelse i Danmark i 2015. To år etterpå ble han dømt for vold og i 2019 for tyveri og trusler om vold. Han er tidligere dømt til betinget utvisning, betinget forvaringsstraff og samfunnsstraff.
En mentalundersøkelse fra oktober 2023, fremlagt under rettssaken, konkluderer med at han ikke viste tegn til psykiske lidelser og at det ikke finnes bedre tiltak for å hindre ham i å begå flere forbrytelser av samme karakter enn vanlig straff.
Abdullah forklarte i retten at han 14. mars var dypt bekymret for sin yngre søster da hun ikke tok telefonen. Han kjørte til hennes og så lys på hybelen. Han banket på, men ingen åpnet. Og gjennom en liten sprekk i gardinen så han en fremmed i bar overkropp som enten holdt i nakken eller halsen til søsteren.
Abdullah trodde at søsteren ble overfalt eller voldtatt, var hans forklaring.
Han nektet for å ha slått inn baderomsdøra eller slåss. Han avviste å ha truet søsteren eller å ha startet noen brann. Tvert imot prøvde han å hjelpe sin mor med å slukke brannen, og da hun besvimte måtte han bære henne ut. Han mente også at søsterens kjæreste hadde kommet ut 30-40 sekunder senere.
I tillegg understreket han at politibetjenten løy om samtalen under kjøreturen.
Utvisning?
Hvordan Abdullah skal forklare at søsterens kjæreste, eller eks-kjæreste da forholdet ble avsluttet kort etter, sitter i rettssalen med forbrenninger på 23 prosent av kroppen og en rekke mén etter hendelsen, han må blant annet går med hansker hele tiden, vites ikke.
Det vites heller ikke hvordan Abdullah skal forklare at både Statens Kriminaltekniske Center (NKS) og Dansk brann- og sikringsinstitutt har funnet at brannen ble påsatt av nettopp deospray og lighter.
En røykdykker forklarte at håndtaket til inngangsdøren var borte da han og en kollega som de første ankom brannstedet, håndtaket ble funnet på avsatsen like ved. En ambulansesjåfør forklarte at det var flammer to til tre meter fra terrassen til hybelen da han kom. Han fant 19-åringen skrikende av smerte i dusjen i en annen leilighet.
Abdullah kommer selvsagt ikke til å gi seg, og han har da også anket saken til Vestre Landsrett med påstand om full frifinnelse. Den er berammet til mars 2025.
Jeg er nokså sikker på at lagmannsretten vil komme til samme konklusjon som retten i Randers, men hvorvidt det faktisk er mulig å få utvist denne æresforskrudde Abdullah er en helt annen sak. Antallet utvisningsdømte kriminelle som strander i Danmark har nemlig økt markant bare på få år. Regelverket og konvensjoner er skreddersydd for de kriminelle, mens lovlydige borgere må betale prisen.
Danmark samarbeider ikke med Syria om hjemsendelse og derfor krever utvisning at Abdullah Dabous frivillig returnerer til Syria. Det kommer han selvsagt ikke til å gjøre, og dermed blir han en av dem som havner på såkalt «tålt opphold». I tillegg hevder Abdullah at han vil bli forfulgt i Syria av politiske årsaker da både han og foreldrene kjempet mot Assad-regimet.
Når skal Europa lære at det vi slipper inn kan bli vanskelig – for ikke å si umulig – å bli kvitt?
Og hvis noen lurer på hvordan vi skal forstå den innvandrede æreskulturen er det bare å gripe fatt i Terje Bjørangers siste krimbok: Den ingen ser. Da skjønner man hvor latterlig det er å snakke om «samarbeid med familien» eller annet dialogarbeid. Han har dessuten lansert åres nyord, som står seg godt: «Integreringstanter».