æreskultur

– Hårreisende av Mehl, raser Hagen

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) nekter å svare Carl I. Hagen i Stortinget om landbakgrunn på unge gjengkriminelle. Dette får Hagen til å kontre med et råd til Mehl: – Justisministeren burde beordret politiet til å offentliggjøre landbakgrunn til alle gjengkriminelle og gjengangerkriminelle både i forhold til hvem deres foreldre og besteforeldre er, sier Hagen. Han mener det blir umulig for politikerne å bekjempe den økende kriminaliteten uten at de vet om kriminaliteten skyldes et generelt ungdomsproblem eller et integreringsproblem. Ved å skjule de kriminelles landbakgrunn setter Mehl og regjeringen Støre hensynet til de kriminelle foran lovlydige borgere, sier Hagen til HRS.

Norge ris av en kriminalitetsbølge der særlig unge er involvert. Typisk våpen som brukes ved ran er machete, ikke akkurat et våpen kjent fra tidligere norsk kultur. Politisk ledelse fremstår rådvill overfor den nye virkeligheten. Tidligere denne måneden stilte derfor Carl I. Hagen, medlem av kontrollkomiteen på Stortinget, et skriftlig spørsmål til justisminister Mehl.

I media er det opplyst at politiet har fulgt godt med 72 unge gjengkriminelle gjennom lang tid. Kan departementet bes om opplysninger om landbakgrunnen til disse unge gjengkriminelle eller deres foreldre eller besteforeldre?

Hagen begrunner sitt spørsmål videre slik:

Norge og særlig Oslo har et voksende problem med ungdomskriminelle som begår ran, voldskriminalitet, tyverier og annet. Når de politiske myndigheter skal gjennomføre mulige mottiltak er det viktig å få klarhet i hva problemene og årsakene egentlig er. Dersom bakgrunnen til unge kriminelle tilsvarer sammensetningen av ungdommen generelt har vi et ungdomsproblem. Dersom det imidlertid viser seg at de er ungdom med innvandrerbakgrunn så har vi et integreringsproblem. Derfor er landbakgrunnen oppdelt i land av stor betydning for fremskaffelse av de beste mottiltakene.

På denne bakgrunnen ba Hagen om detaljebakgrunn på hvem de 72 ungdomskriminelle er.

Mehl så straks sitt snitt til å unngå å svare, for hun kunne hjemme seg bak det konkrete tallet 72:

Verken mitt departement eller etaten gjenkjenner tallet på 72 unge gjengkriminelle, og representanten har ikke oppgitt hvilket medium eller artikkel det er snakk om. Det er således ikke mulig å kommentere dette antallet spesifikt, og spørsmålet besvares derfor mer generelt.

– Setter hensynet til kriminelle foran lovlydige borgere

HRS kjenner heller ikke til tallet 72 unge gjengkriminelle, men vi har fått med oss utviklingen i Norge, og den er mildt sagt dyster. Særlig voldskriminaliteten har skutt i været, og fremdeles går myndighetene stort sett rundt den varme grøten. Vi får ikke en etterlengtet og bred og grundig debatt om hva det er som skjer i landet vårt. Den debatten vil Mehl åpenbart ikke ha. Men i svaret sitt peker hun på spesifikke områder i Oslo der det satses mer på politiet og forebygging nå, og de spesifikke områdene viser med all tydelighet at kriminaliteten i stort monn må være innvandret: Grønland, Tøyen, Mortensrud.

Til HRS kommenterer Hagen svaret til Mehl slik:

– Det er hårreisende at ikke justisministeren beordrer politiet til å registrere og offentliggjøre landbakgrunnen til alle gjengkriminelle og gjengangerkriminelle både med hvem deres foreldre og besteforeldre er. Hvordan i all verden skal vi politikere i Stortinget bekjempe den voksende kriminaliteten om vi ikke får vite om vi har et ungdomsproblem eller et integreringsproblem?

Hagen retter søkelyset mot kunnskap, noe vi som samfunn søker på alle andre politiske felt.

– Alle maser om en kunnskapsbasert politikk. Da må vi fra politiet og domstoler klart få vite om de ungdomskriminelle er et tverrsnitt av norsk ungdom eller om de har innvandrerbakgrunn. Hvis de har innvandrerbakgrunn må vi få vite landbakgrunnen, sier Hagen.

Hagen mener at dersom regjeringen Støre skyggelegger temaet setter den sikkerheten til lovlydige borgere bak hensynet til de kriminelle gjengene.

– Hvis ikke Regjeringen beordrer full åpenhet setter den hensynet sikkerheten til lovlydige norske borgere bak hensynet til de kriminelle gjengene, sier Hagen, som vil forfølge saken videre.

Den siste uttalelsen minner ikke lite om hva som lå til grunn for at Sylvi Listhaug i 2018 måtte gå som justisminister. Hun sa: «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet.» Bakgrunnen for uttalelsen var at Høyre og FrP foreslo at Justisdepartementet skulle kunne ta statsborgerskapet fra personer som man mistenker utgjør en trussel mot nasjonale interesser. Forslaget gjaldt personer med dobbelt statsborgerskap. Dette skulle skje uten behandling i domstolene. Ap mente dog at et slikt vedtak måtte innom domstolen først. Da Arbeiderpartiet sa det, svarte Listhaug altså med det nevnte Facebook-innlegget.

Skriftlig spørsmål og svar i Stortinget