Overordnet blir «innvandring» nevnt 53 ganger i den 182 siders Perspektivmeldingen, men bare 35 ganger knyttet til tekst. De øvrige er knyttet til overskrift, figur og tabell.
«Innvandrere» blir nevnt 55 ganger, men bare 24 ganger i tekst. Når innvandrere nevnes er det først og fremst knyttet til yrkesdeltakelse.
«Innvandrerbakgrunn» blir nevnt åtte ganger, seks i tekst, to i figur, og er kun knyttet til omtale av barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
Gamle synder
Dermed gjør denne regjeringen, med finansminister Trygve Slagsvold Vedum, samme tabbe som da Høyres Jan Tore Sanner var finansminister og ansvarlig for Perspektivmeldingen i 2021. Sanner prøvde å unngå omtale av den ikke-bærekraftige innvandringen ved å legge skylden på fremtidige dårlige tider hos alderspensjonistene. Det var for øvrig ikke første gangen Sanner brukte dette skitne knepet. Han gjorde akkurat det samme i en artikkel i DN året før, som han selv spredte aktivt på Facebook, og som vi tok kraftig til motmæle mot.
Så var det andre toner med Siv Jensen (FrP) som finansminister. I Perspektivmeldingen hun hadde ansvaret for (2017) ble det stipulert kostnader for innvandringen til Norge. Her fremkom det blant annet at livsløpskostandene for 203.000 ikke-vestlige innvandrere, som kom til Norge mellom 2010 og 2019, koster 2300 milliarder kroner. Dette er folk som i alt det vesentlige lever på offentlige ytelser der sysselsettingraden blant ikke-vestlige innvandrere er under 50 prosent. Men fikk det noen oppmerksomhet som kunne ført til endringer? Selvsagt ikke.
Sanners fokus på de mange eldre i fremtidens Norge skapte imidlertid langt mer interesse. Og NRKs Debatten var raskt på med spørsmålet: Hvordan finansiere anstendige pensjoner i tiden som kommer? Her deltok også Siv Jensen, som benyttet anledningen til å peke på at kostnadene ved den ikke-bærekraftige innvandringen var totalt oversett i Perspektivmeldingen 2021.
Og nå kan vi kanskje slå fast at denne utelatelsen er fremtidens praksis?
Et gjesp
Tilbake til Perspektivmeldingen 2024 kan vi bare konstatere at den er et stort gjesp når det kommer til innvandringens konsekvenser. Men det samme intetsigende ordgyteriet er på plass, for eksempel:
Store endringer i størrelsen på befolkningen skaper utfordringer. Innvandring kan redusere forsørgerbyrden, men det avhenger av alderssammensetningen og yrkesdeltakelsen til innvandrerne som kommer. Samtidig skal også innvandrere ha tilgang på offentlige tjenester, infrastruktur og bolig, og de vil bidra til økt etterspørsel etter varer og tjenester. Økt innvandring vil dermed også øke etterspørselen etter arbeidskraft og vil trolig i begrenset grad lette forsørgerbyrden i befolkningen.
Selvsagt. Har noen virkelig trodd at innvandringen til Norge, som preges av MENApt-land, kunne reduserer forsørgerbyrden? (Svaret er for øvrig ja, og mange av disse er å finne i Finansdepartementet, SSB, regjering og på Stortinget).
Og mer som sier lite (min utheving):
Det økende antall asylsøkere og irregulære migranter mot Europa reiser en rekke spørsmål og dilemma knyttet til hvordan migrasjon bør reguleres gjennom asyl- og innvandringspolitikken. Norsk migrasjonspolitikk skal være forutsigbar og ansvarlig. Det skal legges opp til brede politiske løsninger. Ved regulering av innvandringen til landet må det også ses hen til reguleringen i andre europeiske land. Erfaring viser at relativt små forskjeller i vilkår og praksis mellom sammenlignbare mottakerland, kan påvirke bevegelser mellom landene.
Ja, vi skal altså ikke gjøre noe før land rundt oss gjør noe som tilsier at flere kan velge seg Norge? Hører de ikke selv hvor lite forutsigelig og uansvarlig det er?
Så er det litt snakk om innvandring knyttet til sysselsetting, befolkningsfremskrivninger og fruktbarhet, stort sett alt noe en har lest før hos SSB.
Det var det. Snipp, snapp, snute, så var det eventyret ute.
Ubetydelig?
Vil Ap/Sp-regjeringen hevde at den innvandringen Norge har hatt over tid, og som sannsynligvis vil fortsette, ikke har og vil føre med seg en rekke økonomiske konsekvenser langt utover det som er knyttet til sysselsetting?
Hva med økte kostnader til skolen?
Tolketjenester?
Fengselsplasser?
Institusjonsplasser?
Barnevernet?
Den økte kriminaliteten, særlig blant unge, og det råere voldsbilde? (Joda, det er bare å utelate å fortelle hvem de fleste av disse synderne er, så eksisterer ikke problemet)
Ransofrene?
Voksne analfabeter?
Forskjellen i barneoppdragelse i en rekke innvandrergrupper, ikke minst der far ikke er delaktig, om tilstede i det hele tatt. Ingen betydning?
Overforbruk av trygder og sosiale tjenester?
Negativ sosial kontroll?
Æresproblematikken?
Dumping av barn (og eventuelt mor) i utlandet?
Sikkerheten for lovlydige borgere?
Politiet?
Listen kan gjøres lengre enn lang. Når vi så i tillegg vet at det går millioner på millioner kroner, antakelig milliarder (det er jo dette vi ikke får vite), til diverse «integreringstiltak» og såkalt dialogarbeid, ikke minst via tusenvis av NGO-er, ja, da må jo alle skjønne er det ikke er bryet verdt å ta dette opp i en Perspektivmelding som skal vurdere det fremtidige Norge i et langsiktig perspektiv?
Vi blir rundlurt.