Den nesten to timer lange partilederdebatten handlet mye om økonomi, deretter noe generelt om kriminalitet, men den tok ikke fyr før kriminalitet ble direkte koblet til innvandring. Da skjønte vi også hvorfor det tar vinter og votter før tiltak kommer på plass. Det kommer jeg tilbake til.
La oss først se litt på andre som har svingt seg i mediene de siste dagene, uten at jeg tror noen har blitt klokere.
Tøffe seg
Vi begynner med Aps Hadia Tajik som i VG går ut med en bredside til høyresiden, som hun mener bare vil tøffe seg når det kommer til ungdomskriminalitet. Det fordi de «nesten bare har forslag som handler om straff og reaksjoner».
Venstresiden derimot, de vil ha «straff som virker». Dette er så tøysete at det hadde falt gjennom på barneskolen. Men begrunnelsen fra Tajik hadde kunne sendt andre i fengsel:
– De unge som begår lovbrudd har ikke plutselig falt ned fra et kokostre. De kommer fra den kontekst de kommer fra, sier Tajik.
Assosiasjonene er jo til å ta å føle på, men hun har likevel rett. Ungdomskriminelle kommer fra en kontekst, og denne konteksten er typisk svært ulikt etnisk norske. Da snakker vi ikke om trangboddhet og fattigdom, det er det en del norske ungdommer som også sliter under, men om kultur, verdier og «unorsk» barneoppdragelse.
Dessuten var det vel Tajik (og Brenna) som prøvde å fremstå som tøff, da de april slo fast at de skulle «brekke ryggene på gjengene». Så langt har det gått usedvanlig dårlig.
Hovedpoenget til Tajik, tror jeg (det er noe uklart), synes å være at den forrige regjeringen ikke prioriterte sitt eget forebyggende arbeid. Da sitter vi igjen med de noe uklare «straff som virker» og forebygging, uten at vi kommer nærmere en kjerne som ikke er kjent fra før – og ikke minst; prøvd fra før. Men det virker ikke. Tajik får da heller ingen kritiske spørsmål, så dette er nok et koseintervju for å fremme, ja, Hadia Tajik.
Løgn
På Dagsnytt 18 den 7. august ble det lagt opp til en debatt mellom Ane Breivik (Unge Venstre-leder) og Ola Svenneby (Unge Høyre-leder), etter at sistnevnte hadde luftet et forslag om å ta barnetrygden fra foreldre med kriminelle barn/unge. Man kan være enig eller uenig med forslaget, som har vært luftet mange ganger over flere tiår, men man bør da også evne å argumentere for sitt ståsted.
Svenneby er usikker på om det vil hjelpe med en økonomisk smekk, men generelt vet vi jo at money talks. Dessuten vil det kunne være med på å ansvarliggjøre foreldrene, da det også kan vurderes å trekke i andre ytelser hvis man som familie ikke skjerper seg, alternativt ved å kanskje presse dem til å be om hjelp før det utvikler seg.
Det er Ane Breivik helt uenig i. Da er det de «sårbare» familiene, for «statistisk sett er fattigdom og levekårsundersøkelser tilknyttet kriminalitet», slår hun fast som en sannhet som ikke er verdt å diskutere. De som gjerne vil ha dette som forklaringsvariabler viker ikke en tomme, selv om det hadde fortjent et dypdykk.
Breivik slår deretter fast at mer straff og lavere kriminell lavalder ikke fungerer. Det mener hun å ha bevis for fra Danmark, der de for noen år siden innførte bandepakker og senket den kriminelle lavalderen til 14 år, men da det ikke fungerte, reverserte de det, hevdet hun. Danmark innførte sin første bandepakke (gjengpakke) i 2009 og har siden komme med flere, og for å si det slik: Pakkene blir stadig tøffere. Politikerne i Danmark er nemlig enige om at politiet skal gis de verktøyene de mener å trenge, i motsetning til her til lands, der politikerne tror de vet bedre.
Så er det riktig at Danmark økte den kriminelle lavalderen til 15 år igjen (2012), men det handler om at de har et helt annet regime når det gjelder kriminelle under 15 år. De kan for eksempel låses inne. For danske politikere evner noe som norske ikke makter, de endrer politikken etter realitetene. Kanskje ikke alltid godt nok, men de forsøker. Stort sett i samlet flokk.
Vi kan trygt slå fast at det ikke bare er Donald Trump som lyver, men hvem vil faktasjekke norske politikere (og medier)?
Å høre Ane Breivik er som å høre Tajik, vi må ha tiltak som fungerer, som om noen vil innføre nye tiltak fordi man tror det ikke fungerer. Og de tiltakene som Breivik viser til har vi prøvd i tiår. De fungerer ikke, i alle fall ikke alene.
Driver for ungdomskriminalitet
Så kom FrPs Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg på banen. I en kronikk i VG peker de på ungdomskriminaliteten og sier «Klart det handler om innvandring». De viser blant annet til at Oslos politimester i fjor sa at 75 prosent av de unge kriminelle gjengangerne i Oslo er født i Norge, men utelot å si at 77 prosent av disse har innvandrerbakgrunn.
Videre hevder de, som er riktig nok, at flere og flere ulike aktører og etater skjuler relevant statistikk og fakta for offentligheten. De viser til den årlige Saltorapporten som tar for seg ungdomskriminalitet i Oslo, hvor det tidligere rapportert detaljert på blant annet hvilken bakgrunn de kriminelle ungdommene hadde. Nå er stort sett alt fjernet. Politiet forklarer:
«Vi har med hensikt redusert omfang av detaljerte tabeller. Årsaken til dette er blant annet at politiledelsen over tid har observert både unøyaktige og feilaktige slutninger av tallmaterialet.»
Ja, det er altså politiledelsen som har enerett på tolkning og analyse. Det gir dem også stor definisjonsmakt.
DFrP-erne viser videre til at fjorårets rapport fra svenske Brottsförebyggande rådet (Brå) om sosioøkonomisk bakgrunn og kriminalitet. Her sier de at det kommer det frem at sammenhengen mellom sosioøkonomiske forhold og kriminalitet er svak.
FrP vil ha fokus på integreringsutfordringene som en viktig driver for den økende ungdomskriminaliteten, og det må stilles strengere krav til foreldrene. Av tiltak peker de spesielt på at straffenivået må opp, den kriminelle lavalderen må ned, og vi må få på plass lukkede institusjonsplasser for de yngste som har begått gjentatte kriminelle handlinger. Dessuten må innvandringen fra land der vi vet det er vanskelig å få til integrering stoppes.
Skal FrP få til noe av dette, må de få Høyre enda mer på sin banehalvdel – og de må stå trygt i det.
FrPs tiltak ble for sterk kost for advokat Cecilia Dinardi, tidligere jobbet hun hos Elden, nå driver hun for seg selv.
Farlig
Cecilia Dinardi mener FrPs kobling av ungdomskriminalitet til innvandring er «farlig».
Nå skal vi neppe la oss overraske av at en forsvarsadvokat ikke vil ha noe som kan ødelegge for eget levebrød, men argumentasjonen til Dinardi er som å settes 20-30 år tilbake i tid. Dinardi, som er forsvarer for 16-åringen som nylig ble siktet for 12 ran og medvirkning til ran i Oslo, langer ut mot Listhaug i VG.
VG skyver så politiet foran seg og referer hva Hanne Finanger, seksjonsleder for den kriminalitetsforebyggende seksjonen i Enhet Øst i Oslo, har sagt:
– Ungdom i vårt område er ofre for flere risikofaktorer: trangboddhet, arbeidsløshet, kriminelle nettverk som rekrutterer unge, vold i nære relasjoner og en æreskultur.
Som følges av et sitat fra Jonas Gahr Støre: «Dette er Norge», fulgt av:
– Å vite hvor ungdommene kommer fra, hva som er bakgrunnen deres, hva er fellestrekkene. Politiet setter tydelig ord på noe av dette, med æreskultur, frykt for å forklare seg.
Tydelig er det kanskje i tåkefyrstens verden.
Dinardi lister så opp alle de forslitte frasene:
- generalisering og stigmatisering
- overrepresentasjon betyr ikke det at de er mer tilbøyelig for å begå lovbrudd
- innvandrerbakgrunn gjør at de er mer utsatt for de risikofaktorene
- kriminalitetsforebygging og styrking av oppvekst- og velferdstiltak til familier i sårbare livssituasjoner
Cecilia Dinardis fordumming av debatten får stå for egen regning, og samtidig med dette kom det frem at barnevernet ikke er rustet til å hjelpe kriminelle barn. Så mens politiets etterforskning pågår, kan unge (over 15 år, men under 18) ende opp varetektsfengslet med voksne kriminelle, melder NRK.
Så får vi vite at regjeringen har satt ned et eget utvalg (hørt den før?) som skal finne ut av hva vi skal gjøre med unge lovbrytere under 15 år, der regjeringen igjen fremmer ideen om et «trygghetshus». Bare navnet minner om at det ikke er så mange voksne tilstede, men det vi kan være enige om er at det er akutt behov for en rekke tiltak.
Hvorfor det skjer så lite
Til tross for det akutte behovet innen ungdomskriminaliteten – som har vart over flere år – blir det bare mer prat og flere utvalg. I partilederdebatten brukte Vedum og Støre retoriske poenger om syv FrP-justisminister som kom og gikk, mens Listhaug parerte med alle statsrådsskandelen som har ridd denne regjeringen som en mare.
Konteksten var av typen «hvorfor gjorde ikke dere noe da dere satt i regjeringen», i motsetning til «nå skal vi gjøre det». Sistnevte høres hult ut, da de allerede har sittet i regjeringen i tre år og først nå tilsynelatende skal gjøre noe.
Men den som satte ord på det, og indirekte forklarte hvorfor lite skjer, var Erna Solberg:
– Da Sp overtok i regjering, lå det en stortingsmelding, med veldig mye føringer på ungdomskriminaliteten og hva som skulle gjøres. Den lå til behandling i Stortinget. Regjeringen trakk den tilbake. Alle de tiltakene som vi nå diskuterer, er skissert i den stortingsmeldingen, pluss mange forebyggende tiltak som ikke er gjort.
– I tillegg så tok Sp over Barne-og familiedepartementet, som hadde et utvalg som nettopp hadde til ansvar å se på blant annet institusjonstilbudet for dem med store problemer. Der endret dere mandatet og tok ut det som dreide seg om forholdet til justissektoren. Da dere gikk inn (i regjering, red.) så dere ikke at ungdomskriminalitet var begynt å vokse. Dere tenkte bare på å åpne nye kontorer rundt omkring i distriktene, og det vi trenger nå er å gå tilbake til den planen som lå fra vår regjering. Der sørget vi for både å ha mer politi, for det er dramatisk nedbygging av det forebyggende arbeidet, og hjemler til å bortvis ungdom og til å bruke fotlenke på ungdom, hvis vi trenger å gjøre det i perioder. Og sørge for at vi har virkemidler som gjør at vi følger de enkelte. Vi trenger mer én-til-én-oppfølging på verstingene, for det er en ganske liten gruppe som egentlig står for hovedtyngden av denne kriminaliteten. Kan du få politi og kommune til å samarbeide, sånn som man har gjort i København, med én-til-én-oppfølging av disse, så får du gjort veldig mye for å brekke opp disse miljøene.
Så hvorfor ble denne stortingsmeldingen trukket tilbake og utvalgets mandat endret? Selvsagt, det var ikke Ap/Sp-regjeringens «egen». Man kunne jo ikke, uansett hvor god den var, ende opp med en politikk som var utarbeidet av de borgerlige.
Og nå lanserer denne regjeringen en rekke forslag som nettopp lå i denne meldingen, for øvrig forslag som Ap har stemt nei til en rekke ganger i Stortinget.
Det politiske spillet er i alle fall ikke til det gode for Norge.
Bekmørkt er det imidlertid ikke. For både Solberg, Vedum og Støre pekte på betydningen av å se innvandring og integrering i sammenheng. Vi skal altså ikke ta inn flere enn samfunnet klarer å absorbere, så da er det bare å sette kroken på døra for den ikke-bærekraftige innvandringen.