Antisemittisme

Mister Norge jødene sine?

En meningsmåling blant norske jøder tegner et svært dystert bilde av deres situasjon i landet vårt og deres syn på norske mediers dekning av konflikten i Midtøsten. 85 prosent av de spurte tror det blir vanskeligere fremover å vise sin jødiske identitet. En fjerdedel tror at organisert jødisk liv i Norge er over om 50 år. Gjør dette inntrykk på den mest Israel-fiendtlige regjeringen siden 2. verdenskrig, ledet an av Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide, sistnevnte som er persona non grata i Israel?

Situasjonen for Norges jøder som kommer frem i denne ferske undersøkelsen, er særdeles nedslående lesing. Selv om undesøkelsen kun favner 141 voksne jøder, gir den en klar pekepinn på hvordan jøder i Norge opplever sin egen situasjon og medienes dekning av konflikten i Midtøsten. Og norske jøder opplever situasjonen verre enn svenske jøder, hvilket burde overraske oss ettersom Sverige nå huser en befolkning på rundt 1 million som bekjenner seg til islam, altså rundt fem ganger flere enn i Norge. For vi vet hvem som i aller høyeste grad gjør jødisk liv og identitet vanskelig. I tillegg kommer medienes skjeve dekning av Israel og konflikten i Midtøsten som ytterligere forsterker presset på jødisk identitet og liv.

Skepsis til mediene

Her er sentrale funn i undersøkelsen:

52 prosent meldte at de den siste tiden har diskutert med familie og venner å forlate Norge, en noe høyere andel enn i Sverige (46 prosent). Familie og tilknytning til Norge holder dem igjen her.

80 til 90 prosent er «mye mer» pessimistiske hva gjelder den demokratiske utviklingen i Norge. De som er «mye mer» pessimistiske om utsiktene for berikende meningsmangfold utgjør 46 prosent, frihet fra trusler og trakassering 58 prosent, inkludering av etnisk mangfold 32 prosent, konstruktiv offentlig debatt 43 prosent, presse som fremmer folkeopplysning 55 prosent, og toleranse for ulike livssyn 40 prosent. Mellom 0 og 2 prosent er «mer» eller «mye mer» optimistiske.

Hele 92 prosent opplever at norske makthavere dårlig forstår antisemittismens karakter og utbredelse. (I Sverige er andelen 57 prosent.)

En undersøkelse i november 2023 viser at den jødiske minoriteten benytter et bredt spekter av nyhetsmedia både med hensyn til politisk orientering, språk og publiseringsland. De er svært negative til norsk presses prestasjoner.

67 prosent mener således at pressen i «liten eller ingen grad» gir et utfyllende øyeblikksbilde av situasjonen i Israel. 60 prosent mener at pressen ikke setter konflikten med palestinerne i rett kontekst.

De har liten tro på at nyhetsdekningen er faktabasert (67 prosent), at feil blir rettet opp (64 prosent) eller at det utvises tilstrekkelig kunnskap (50 prosent) i dekningen.

52 prosent mener at ulike synspunkter ikke får slippe tilstrekkelig til, og 72 prosent sier at fageksperter brukes «lite på riktig måte». Bare 1 prosent mener at pressen presterer godt eller svært godt på noen av disse målene.

Jødefiendtlighet

90 prosent er «enige» eller «svært enige» i at nyheter velges for å sette Israel i et dårlig lys.

91 prosent svarte at Israel utsettes for ensidig og unyansert kritikk, 91 prosent at landet får uberettiget stor del av skylden for konflikten, noe som burde få øyebrynene til utenriksminister Espen Barth Eide til å trekke seg oppover. 87 prosent mener at kritikken av Israel bærer preg av overdreven retorikk, og 91 prosent mener at Israel demoniseres. Den  opplevde jødefiendtligheten kommer frem slik:

Av jødefiendtlige tendenser, opplevde 77 prosent at demoniseringen benytter jødefiendtlige stereotyper, 84 prosent jøder tillegges meninger de ikke har og 84 prosent at de samtidig avkreves bestemte meninger for å bli aksepterte.

88 prosent er enige eller svært enige i at eksisterende jødefiendtlige holdninger blir mer aksepterte og 89 prosent at jødefiendtlige holdninger brer seg.

Mellom 4 prosent og 8 prosent er «uenige» eller «svært uenige» i å oppleve disse tingene.

Over 65 prosent opplever at negativ omtale om Israel bidrar «vesentlig» til antisemittisme og 31 prosent mener det skjer «til tider».

Kun 1 prosent mener det er ingen sammenheng. Et stort flertall synes det er enklere å diskutere Israel i sin familie og i jødiske miljøer enn utenfor.

Andelen jøder i Norge som anser Israels eksistens og sikkerhet som viktig steg fra 80 prosent i 2011 til 90 prosent nå.

Undersøkelsen burde skape bølger inn i norske presseorgan og i norsk politikk. Vi står altså i en situasjon der åpent, organisert jødisk liv i Norge kan forsvinne. Det er ikke nødvendigvis et tap for jødene, men tapet for Norge er kolossalt. Et slikt tap vil også være fortellingen om noe langt større som verdimessig som er under oppseiling, nemlig at islam befester makten i Norge.

VG