Jeg måtte smile skjevt da jeg leste NTB-APs melding 22. august der det fremkommer at EU-domstolen har kommet til at den ungarske regjeringen, under ledelse av Viktor Orbán, i juni fikk en bot på 200 millioner euro og ytterligere 1 million euro per dag inntil de etterlever «den internasjonale retten til å søke asyl».
Men Ungarn står på sitt. De vil ikke ha migranter, noe Orban har forklart en rekke ganger handler om at de ser hvor galt det går for innvandringsliberale land. Den ungarske regjeringen ser at Vest-Europa svekkes i raskt tempo. Konflikter fra Midtøsten og andre deler av verden tiltar i Vest-Europa. Islam vinner terreng og endrer Vest-Europa kulturelt og verdimessig. Migranter uten nødvendig kompetanse for Vest-Europas arbeidsmarked øker. Kriminaliteten tiltar og blir råere. Forfallet i skolene skyter fart. Dette er enormt kostnadskrevende – og skjer på bekostning av Vest-Europa egne borgere.
I NTB-AP-meldingen heter det imidlertid noe helt annet (min uthev.):
Ungarns innvandringsfiendtlige regjering har drevet en tøff innvandringspolitikk siden over 1 million mennesker kom til Europa under flyktningkrisen i 2015, de fleste av dem på flukt fra krigen i Syria.
Vi kan bare igjen slå fast at å være innvandringsrealist er fiendtlig for norske medier, selv om det faktisk er det er førstenevnte som ivaretar egne borgere. Migrasjonskrisen skal historisk omskrives til en flyktningkrise, selv om de fleste slett ikke var flyktninger. Ja, det ble registrert mange migranter fra Syria (rundt 20 prosent), men det var god spredning i avsenderland, for å si det slik, og slett ikke alle disse landene var i krig.
Så får vi vite at «Orban, en høyrepopulist som konsekvent har vært på kant med EU, har tidligere sverget at Ungarn ikke vil endre sin migrasjons- og asylpolitikk uavhengig av noen avgjørelser fra EU-domstolen».
Orbán vil altså ikke la seg diktere av EU-domstolen for det ikke gagner Ungarn. Akkurat dette perspektivet er det flere politikere i Vest-Europa som begynner å få øynene opp for.
Landets lover
For noen dager siden fortalte vi om den danske sosialdemokraten Rasmus Stoklund som har skrevet debattboken «Ingen over Domstolen», og Domstolen det refereres til her er den Den Europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD).
I boken lufter Stoklund samme ideer som Ungarns regjering, at man ikke skal etterkomme noe som ikke er til det beste for landet. Stoklund mener at medlemsland kan unnlate å etterkomme domfellelser ved EMD hvis en finner dommen kontroversiell og illegitim i nasjonal kontekst. Da kan en fremsette et beslutningforslag for parlamentet.
– Hvis et flertall støtter beslutningsforslaget, kan domstolen få melding om at Danmark ikke har til hensikt å etterkomme dommen. Den praksisen kan fortsette inntil det lykkes å reformere EMD på en måte som enten innsnevrer Domstolens arbeidsfelt til å fokusere på reelle brudd på menneskerettighetene, eller til det er etablert en demokratisk kontroll av Domstolen, sier Stoklund.
For Stoklund er det viktigere å følge landets lover enn hva juridiske fortolkere i EU-systemet måtte komme frem til – på vegne av medlemslandet.
Så må det legges til at Stoklund i dette tilfellet ikke fokuserer så mye på innvandring, men på utvisning. Han er bestyrtet over det han kaller en aktivistisk menneskerettighetsdomstol som ofte gjør det vanskelig, kanskje umulig, å utvise selv svært kriminelle utlendinger, spesielt hvis de kommer fra MENAPT-land.
Og med det stemplet Stoklund seg inn i den gjenopplivede innvandringsdebatten i Danmark, gjenopplivet fordi konsensusen blant de ledende partier er høy, særlig etter at sosialdemokratene tok et mektig langt skritt til høyre innvandringspolitikken for noen år siden.
En av de som har bidratt til denne gjenopplivningen, er ikke minst en annen sosialdemokrat; Frederik Vad, nåværende innvandringspolitisk talsperson. Begge disse fremstår som tabubrytere, et tema vi har omtalt i en egen artikkel – for betydningen av å være tabubryter er at du faktisk risikerer noe.
Vad har for øvrig tatt godt imot boken til Stoklund, og han tror deler av den kan bli sosialdemokratisk politikk.
Dialog?
Så er slett ikke alle er like glade for en gjenoppliving av innvandringsdebatten, og slett ikke med fokus på utvisning av kriminelle utlendinger.
For den danske toppadvokat Jonas Christoffersen er den gjenopptatte debatten om utvisning av kriminelle utlendinger et ekko han trodde var forsvunnet.
— Jeg oppfatter det i grunnen som et populistisk forslag om å gjenopplive en debatt som faktisk var død for noen år siden, sier Christoffersen til Berlingske.
Det kan jo også nevnes at Christoffersen tidligere har vært direktør ved for det danske Institutt for menneskerettigheter, og i hans tid der ble det laget en omfattende analyse (2017) som viste at danske domstoler i visse tilfeller utviser kriminelle utlendinger i mindre grad enn det var mulighet for. Men dette er i ettertid rettet opp, påpeker han, og nå ligger ansvaret ikke hos dommerne, men hos politikerne.
Dersom domstolene skal gå lenger for å utvise kriminelle utlendinger, så krever det at politikerne strammer inn lovverket om utvisningsregler – noe som trolig vil være i strid med Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, sier Christoffersen. Og da kommer det en dom fra EMD.
Vi er med andre ord fanget, uansett. For å ikke etterleve dommer fra EUs domstoler er ifølge Christoffersen en dårlig idé, ikke minst fordi hvis danskene slutter å respektere domstolen, så kan man heller ikke forvente at andre land skal respektere den. Og det vil kunne gjelde uansett område, ikke bare innvandring eller utvisninger av kriminelle utlendinger, som for eksempel eiendomsretten eller ytringsfrihet.
I noen tilfeller har imidlertid land, for eksempel Storbritannia, lykkes i å komme i dialog med domstolen for å komme til et kompromiss om praksis på enkeltområder. Det er ifølge toppadvokaten riktig vei å gå.
Det er som han sier: Det har en pris for alle å være en del av det internasjonale samarbeidet.
Så da blir det spennende å se om Ungarn lykkes i sin kamp med EU. Så langt jeg har fått med meg, har det ikke lykkes for Ungarn å få til noen dialog med kommisjonen, hvis man med dialog mener å ta innover seg den andres perspektiv.
Kanskje derfor har Ungarn kommet til at de kan overholde «den internasjonale retten til å søke asyl» ved å slippe migranter inn – og så tilby dem enveisbillett til Brussel.