Såkalt tvungen omsorg er en omfattende industri i vårt naboland, der det opplyses i den ferske politirapporten at det er ansatt 24.000 personer, mens 26.000 ungdommer gjennom et år (referanseår 2022, min anm.) er døgnplassert i ulike institusjoner.
Det finnes to typer barnevernsinstitusjoner i Sverige, henholdsvis HVB-hjem, «Hem för vård eller boende», som er et omsorgs- og botilbud for ungdom med omfattende omsorgsbehov, og SiS-hjem, som er institusjoner med høyere sikkerhetsnivå underlagt Socialstyrelsen. Sistnevnte hjem er lukkede institusjoner – uten at de på papiret låste dørene fører til færre rømminger.
Grovt sett kan man altså forklare forskjellen på institusjonene på den måten at HVB-hjemmene skal beskytte unge mot forferdelige hjemmeforhold, mens SiS-hjemmene skal beskytte samfunnet mot farlige ungdommer. Begge typer institusjoner skal utføre omsorgs- og endringsarbeid, igjen på papiret, for i praksis er mange av institusjonene rene utklekkingsanstalter av grovt kriminelle.
Krise
Konklusjonene presenteres først i politirapporten. Funnene viser at:
- Det er sannsynlig at grov, organisert kriminalitet har etablert seg på HVB-markedet
- Det er sannsynlig at kriminelle individer er ansatt på HVB-hjemmene
- Det er sannsynlig at ungdom som rømmer eller har andre avvik havner i grov kriminalitet
- Det er sannsynlig at myndighetene i alle fall dels mangler kontroll med hvem som får tillatelse til å starte og drifte ungdomshjem, og også dels mangler forutsetninger for å drive kontrollvirksomhet overhodet
- Det er mulig at personalet er involvert i rekruttering til alvorlig organisert kriminalitet, samt at de tilrettelegger for rømming eller andre avvik.
«Sannsynlig» i denne sammenheng angis å bety at det foreligger flere tydelige bevis, mens «mulig» angis å bety at det finnes flere svakere bevis. Funnene kan enkelt oversettes med ett ord: Krise. Og det er en varslet krise når politiet endelig har sett nærmere på tilstanden.
Sveriges Television har i en rekke reportasjer avdekket alvorlig svikt i mer enn 50 såkalte HVB-hjem, og politiets rapport viser da også til avsløringene i mediene. Vi omtalte avsløringene i 2021, og politirapporten bekrefter at det ikke står bedre til i dag enn for tre år siden. Følgende avsnitt er fra saken Vold, overgrep og islam-rekruttering i svenske ungdomshjem:
200 millioner til verstingene
Til tross for at de verste HVB-hjemmene i flere år har blitt kritisert for overgrep, vold og utrygghet, har sosialtjenesten i kommunene fortsatt å bruke dem. SVTs gjennomgang viser at 50 HVB-boliger der det har vært varslet og dokumentert grov tjenestesvikt har mottatt over 200 millioner SEK per år.
Den svenske statskanalen har gått grundig til verks for å dokumentere de kommunale pengedryssene.
SVT Nyheter har nå samlet alle HVB-boligene som alle kommuner kjøpte plasser fra siste tre år i en unik database, og kontrollert hvor mye penger de betalte ut. Så kjørte vi dataene mot de 50 mest kritiserte hjemmene. Og SVT kan i dag avsløre at over 200 millioner i året har gått hjem med gjentatt forseelse. Linköping har betalt mest ut: 93 millioner SEK, etterfulgt av Västerås med 42 millioner SEK.
Kanalen opplyser videre at i ni kommuner har hver tredje disponible krone i kommunebudsjettet gått til å betale private aktører for omsorg som står til strykkarakter.
«Verstinghjemmene» har ansatte som kommer ruset på jobb, som mangler utdannelse og som utsetter ungdommene for alvorlige krenkelser. Utdanningsnivået opplyses i politirapporten å være lavt. De sammenlikner med Norge, der over 75 prosent av ansatte har relevant høyere utdanning, mens det i Sverige er mer enn halvparten av de ansatte som ikke har relevant utdannelse overhodet.
Mangler oversikt
SVTs granskning viser at kommunene ofte ikke vet hvilke tjenester de reelt sett kjøper, og at hjem som påstår at beboerne lyver får fortsette til tross for varsler om seksuelle overgrep utført av personalet i hjemmene.
SVTs gjennomgang viser også at hjem som har blitt svartelistet av egen kommune, kan leies inn av andre kommuners sosialtjenester, som fortsetter å sende barn dit uten å vite problemene. Et eksempel er «Vägarna videre omsorg» i Uppsala, som ble undersøkt av både Ivo (Inspektionen för vård och omsorg, min anm.) og Uppsala kommune i fjor etter rapporter fra hjemmet om ansatte som er hardhendte, seksuelt trakasserer barn, prøver å rekruttere dem til islam og tvinger barna til å dra til moské.
I praksis betaler dermed kommunene for at barn som ofte fra før er utsatt for overgrep, blir overført til ungdomshjem der overgrepene fortsetter med uforminsket styrke.
Islam-press og narkotika
Den såkalte «mangfoldsrekrutteringen» til arbeid i sosialsektoren er ikke genuint for Sverige, den samme rekrutteringen foregår i Norge. Rekrutteringen til de svenske ungdomshjemmene er åpenbart ikke noe unntak. Men et stort problem er at ungdommene som forteller om ansatte som presser på for å rekruttere dem til islam ikke blir trodd.
I Uppsala har ungdom fortalt om at de blir tvunget til å gå i moskeen. De ansatte nekter for at det har skjedd, og kommunen har valgt å tro de ansatte i stedet for å tro på ungdommene som ble utsatt for tvang.
I kommunens egen utredning innrømmer selskapet «Vägarna videre omsorg» at narkotikaproblemer blant de ansatte har forkommet tidligere. Andre deler av kritikken, sier selskapet, er ofte basert på «forvrengte situasjoner og til og med falske historier», skriver SVT.
For mange ungdommer blir ungdomshjemmet en inngangsport til narkotikamisbruk.
Fire fryktelige år
SVT har intervjuet Juni, en 16 år gammel jente som har blitt flyttet fra ungdomshjem til ungdomshjem en rekke ganger siden hun var 12 år. Den unge jenta har høytfungerende autisme og har hatt behov for stabil omsorg, men beskriver et mareritt uten ende de fire årene hun har tilbrakt i forskjellige institusjoner.
I intervjuet, som du kan se her, forteller jenta om hvordan hun har bodd i hele ni ulike ungdomshjem og til slutt endte på SIS, som er den svenske statens lukkede ungdomshjem. Hun forteller om hvor redd hun var da hun ble hentet av sosialtjenesten da hun var 12, og hvordan hun fikk tilgang på narkotika i ungdomshjemmene.
Jentas historie er en historie om et system som totalt svikter samfunnets aller svakeste.
Skrekktallene
Politiet har analysert et utvalg av 18 ulike hjem fordelt i midt-, vest-og sørlige Sverige. Funnene taler for seg selv:
Politiet oppsummerer: «Samtlige eiere har koplinger til kriminelle aktører og kriminalitet. Alle virksomhetene, med unntak av ett, 95 prosent, har koplinger til økonomisk kriminalitet, 60 prosent har koplinger til kriminelle individer som enten er del av et kriminelt nettverk eller er straffedømt. I majoriteten av tilfellene dreier det seg om narkotikakriminalitet. I noen tilfeller dreier det seg om våpenkriminalitet, voldskriminalitet og menneskehandel.»
Ungdomshjemmene blir dermed rene rekrutteringsanstalter, noe oversikten over hva rømte ungdommer foretar seg også gjenspeiler. Vinningskriminalitet, narkokriminialitet, grov voldskriminalitet og drapsforsøk står på listen over kriminelle handlinger blant ungdom som har forlatt institusjonene – og de låste ungdomshjemmene står for en tredel av alle rømminger.
Politiet skriver at målet med rapporten er å unngå at ungdom i fremtiden skal komme til ungdomshjem der kriminelle aktører drifter og rekrutterer. Det høres mer ut som en ønskedrøm enn et reelt framtidsscenario.