Antisemittisme

Selvsagt vet de om alt hatet på innsiden av moskeer i Norge

De er mange og de er overalt. De er i toppolitikken, som Abid Raja, de er i den offentlig sponsede integreringsindustrien, som Linda Noor. De besitter posisjoner i lokalpolitikken og de tilhører både høyre- og venstresiden. Det de har til felles er at de er muslimer og at det er umulig å tenke seg at de ikke kjenner til holdningene som spres fra imamer til moskeenes medlemmer. Holdninger som ikke tåler dagslys. Holdninger som slår beina under enhver tanke på "dialogarbeid". At de velger å tie, sier mye om lojaliteten til "sine egne". At de velger å tie, kan fortelle oss at de frykter represalier dersom de slutter å tie. Men eventuell frykt kan ikke være noen som helst unnskyldning for ikke å gjøre sin plikt som borger: Å slå alarm for å beskytte Norge.

I går fortalte «Ola» at han har falt fra islam og at han frykter represalier og derfor går helt stille i dørene nå. Ikke ett ord høyt om at han ikke lenger er blant de troende under kuppelen. Dette er altså Norge i 2024, et Norge der den personlige friheten spises opp av den islamske voldsparate dinosauren.

Ola fortalte også inngående om noe som ikke overrasket oss: dobbeltspillet til imamer og talspersoner for moskeene. Hvordan de skrur på en låt for det norske samfunnet som handler om fred, toleranse og respekt, mens det stikk motsatte formidles bak de lukkede moskédørene. Da er det hat mot jøder, avsky for kristne og ikke-muslimer som gjelder, endog at jøder i tråd med Muhammeds liv og lære skal drepes, de skal rett og slett utryddes. Dette løgnaktige skuespillet hadde jeg allerede forstått på 90-tallet. Nettopp derfor stod følgende på blokka mi da jeg kontaktet TV2, Rikets tilstand, tidlig i 2000: Bruke skjult kamera på imamer for å avsløre at de støtter kjønnslemlestelse. Opptakene som ble gjort i tre moskeer, to gambiske, en somalisk (Tafiiq Islamsk Senter), ga full uttelling.

Det motbydelige dobbeltspillet

Hvorfor tok jeg dette initiativet? Fordi to bøker jeg hadde skrevet (Mashallah i 1996 og Hellig tvang i 1998), hadde ført meg ut i offentlig debatt med typisk pakistanske talspersoner innen politikken som alle benektet at tvangsekteskap var utbredt. Alle. Når kjønnslemlestelse for første gang skulle avsløres i Norge, var det for meg uhyre viktig å ta preventive grep slik at ikke imamer og dets like kunne stå frem med lignende løgner etterpå: Hardnakket å påstå at de var sterke motstandere av kjønnslemlestelse. Jeg hadde altså forstått løgnkulturen til gangs. Og jeg hadde forstått islam og besettelsen med kontroll over jenter og kvinners seksualitet, en besettelse som selvsagt impliserer at å legge kjønnslemlestelse på hylla vil for langt de fleste være en uoverkommelig øvelse.

I dag avdekkes indirekte dette dobbeltspillet til moskeene og løgnene igjen. I Drammens tidende (betalingsmur) kan vi lese at den eneste imamen i Norge som er dømt for hatefulle ytringer (mot jøder), igjen er tilbake i sitt virke. Noor Ahmad Noor var imam i Drammen i Minhaj-ul-Quran-moskeen mens han hyllet Hitler og oppfordret til drap av jøder på sin Facebookprofil. – Hitler lot noen jøder være slik at verden skulle se hvor grusom denne nasjonen er, og hvorfor det er nødvendig å drepe dem, skrev imamen, som for dette fikk 60 dagers betinget fengsel og bot på 12.000 kroner. Denne uttalesen til Ahmad Noor er også ganske så tydelig: «Israel er en sånn djevel at Hitler sparte noen jøder så verden kunne se at dersom de overlevde, ville de fortsette å være en fare for menneskeheten».

Drammens tidende kan dog fortelle at samme Ahmad Noor nå har vært ansatt som imam i Al-Noor Islamic Centre siden i sommer (samme moské som Philip Manshaus gikk til angrep på). Man ansetter altså en mann som har uttrykt et så klart jødehat at norsk domstol ble nødt til å dømme ham. Selv sier Ahmad Noor at han har gjort opp for seg «og er ferdig med den saken», mens styreleder i Skuimoskeen forklarer ansettelsen slik:

– Alle mennesker kan begå feil, også imamer. I vår vurdering har det vært avgjørende at imamen er svært tydelig på at hans handling var fullstendig uakseptabel og at han umiddelbart tok ansvar for sin handling.

Rekk opp hånden de som tror at ledelsen i moskeen på Skui mener jødehat er «fullstendig uakseptabelt». Se det, ingen hender å skue.

I Skuimoskeen skal ansettelsen ha vakt «uro», sies det, fordi moskeen etter terrorangrepet har lagt ned mye arbeid i å bygge opp omdømmet, heter det. På den ene siden spys det altså ut jødehat mens det på den andre, åpne siden jobbes med å blankpolere et falsk image utad.

De vet, men de tier

Det ligger åpent i dagen at en toppolitiker som Abid Raja, som har vært talsmann for oslomoskeen World Islamic Mission i rundt fire år, kjenner til nøyaktig de samme forholdene – altså dobbeltspillet, løgnene og de avskyelige holdningene. Raja vakte jo også betydelig oppsikt da han selv gikk ut og fortalte om jødehatet han hadde fått inn med morsmelken. Uttalelsen den gang i 2012 var knyttet til pågående debatt om Muhammed-karikaturer og ytringsfrihet.

Som barn får vi gutter innprentet at om noen krenker din profet, så er den personen fritt vilt. Han skal kunne tas, slås, skytes, drepes.

Når dette er retorikk man som barn og ungdom får servert, må ikke-muslimer forstå at det ikke er rart om man vokser opp og hater amerikanere, jøder eller homofile, ei heller er det rart om man er villig til å drepe dersom profeten krenkes.

Dette kommer inn med morsmelken, især til guttebarn. Bevisst? I alle fall ubevisst. Det er taus kunnskap som overføres mellom generasjoner i møte med andre muslimer, i moskeene…

Her forteller Raja at jødehat er noe man får servert i moskeene, de samme moskeene som norske myndigheter betaler for å være med i dialogarbeid mot jødehat, mot homohat, for tolerant samkvem mellom muslimer og ikke-muslimer etc. Hvorfor har Raja vært taus i alle år om dette hykleriet av et dialogarbeid? Hvorfor forteller han ikke helt konkret hva som formidles innad i moskeene om jøder, kristne, og ikke-muslimer Hva med Linda Noor, med tilknytning til Rabitamoskeen i Oslo, en moské endog Kongehusets fremste har besøkt i «toleransens og fredens» ånd – med blomster i hendene? Hva er verdisynet som forfektes internt i Rabitamoskeen knyttet til jøder, homofile, kristne etc? Rabita er jo også en kjær dialogaktør, som for kirkens blåøyde menn og kvinner. Kunne hun opplyst oss?

Vi kunne tatt for oss den ene etter den andre, som Oslo Aps muslimske representanter i bystyret. Hvorfor er det helt taust fra dem om hvilke holdninger som spres internt i moskeer fra de samme aktørene som påstår seg å være liberale, tolerante og dialogvennlige? Hva med dialogens «mester», tidligere høyrepolitiker Aamir Sheikh, nå Stiftelsen Dialog for fred og 14. augustkomiteen? Hans dialogarbeid inkluderer Kjell Magne Bondeviks Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, og sammen har de hatt tett kontakt med fundamentalistiske Muslim World League (MWL) fra Saudi-Arabia. Bondevik og Sheikh promoterer altså indirekte helt ekstreme holdninger som betales med betydelige millionbeløp av saudiere. Sheikh lukker aktivt øynene for MWLs verdisyn i bytte mot petrodollar?

– Vi forholder oss til hva MWL sier, at de er uavhengig av alle lands myndigheter, og har ikke sett dokumentasjon på noe annet. Vi har tillit til HE (His Excellency, red.anm.) Dr. Mohammad Bin Abudulkarim Al-Issa som er moderat muslim og en fredsforkjemper mellom muslimer, kristne, jøder og alle verdens religioner, skriver Aamir J. Sheikh i en e-post til Dagbladet.

Moderat fredsforkjemper? Denne HE er tidligere justisminister i Saudi-Arabia.

Hykleriet, skuespillet, de doble ansiktene, de regelrette løgnene. De alle nevnte her kjenner etter alle solemerker svært godt til hva som foregår. Men de velger å tie. De velger å ta vare på eget skinn, på egen karriere, de går der pengene er, der kanapeene er?