Det britiske fengselssystemet er i ferd med å bukke under – og det er en varslet krise. Kombinasjonen masseinnvandring, soningskøer, nedslitte fengsler og opptøyer i en rekke byer etter knivdrapet på tre småjenter har utløst tidligere iverksettelse av Labours varslede plan: Tusenvis av fanger skal løslates før de har sonet ferdig straffene de er idømt, slik at fengslene får bedre kapasitet, etter prinsippet «en ut – en inn».
I Storbritannia løftes en vesentlig debatt rundt statsminister Keir Starmers plan: Hvem skal ut av fengslene og hvem skal inn i dem? Men debatten foregår i langt større grad på X enn i mediene.
Fullt
Mens de illegale migrantene ankommer i titusentalls, er det samtidig også slik at migranter generelt er mer enn bare arbeidere; de er individer med sine egne rivaliseringer, verdi- og trossystemer. Innvandring er ikke bare en forflytning fra et sted til et annet; det er også et skifte fra en kultur til en annen, med vidtrekkende konsekvenser, ikke minst hva gjelder kriminalitet.
I britiske fengsler er mer enn halvparten av fangene per i dag funksjonelle analfabeter, og mens soningskøene vokser, er det også slik at stadig flere idømmes lengre straffer og fengslene er fylt opp til pipa, så å si.
Regjeringens tall viste at per 12. juli satt det 87.500 fanger i britiske fengsler, noe som tilsier at 98 prosent av kapasiteten var brukt, med færre enn 1.500 ledige plasser. Det ble da spådd at fengselsplassene ville bli helt fylt opp i løpet av uker, gitt antallet arrestasjoner og domfellelser.
Men disse tallene forteller ikke hele historien. Kriminalomsorgen beregnet at per juni var grensen for å kunne tilby en «god og anstendig standard under soning» 79.700 fanger. Den daværende fengselspopulasjonen var nesten 8.000 fanger over dette nivået.
Og bedre skal det ikke bli. Ser man på framskrivingene, skal antallet fanger øke betraktelig de kommende årene. BBC lagde i juli grafikk ved bruk av framskrivingene, og den ser slik ut:
Dette er bakteppet for krisen som skal løses ved å bokstavelig talt slippe fangene fri.
5.500 ut – innvandringsmotstandere inn
Når 5.500 fanger nå løslates etter å ha sonet bare 40 prosent av idømt straff, er det iverksetting av en plan Keir Starmer annonserte tidligere i sommer, men årsaken til at det koker i sosiale medier – i tillegg til i britiske gater – er todelt. Det ene er Operation Early Dawn, det andre er nettopp hvem som skal inn i fengslene i stedet for fangene som slippes ut.
I Norge må politiet fremstille en som er arrestert for retten innen 24 timer, ellers så må han slippes fri. Derfor skjer mange arrestasjoner på en fredag, slik at politiet kan vente til mandag for å fremstille arrestanten for retten, ganske enkelt for å mer tid til å forberede saken. Den britiske kriseloven går mye lenger, i og med at den tillater varetektsfengsling på ubestemt tid.
Og så til verkebyllen: Hvem skal inn i fengslene? I kjølvannet av knivdrapene på Bebe, Elsie og Alice oppsto opptøyer, og vi har beskrevet det som skjer i flere saker. Ikke minst har statsministeren selv gitt et hint om hvem som kan vente seg fengselsstraffer. I en uttalelse 4. august garanterte han at demonstrantene, også på sosiale medier, vil bli møtt med harde straffer.
«Jeg garanterer at du vil angre på at du deltok i disse opptøyene enten direkte eller ved å være en av dem som oppildner på nettet», advarte Starmer. Han understreket at «borgerne i dette landet har rett til å være trygge, og likevel har vi sett angrep rettet mot muslimske samfunn og moskeer», og fortsatte: «Til de som føler seg diskriminert på grunn av hudfarge eller tro – jeg vet hvor skummelt dette må være». Han la så til at «denne voldelige mobben representerer ikke dette landet, og vi vil stille dem for retten.»
I et intervju med BBC, gjengitt på X her, gjentas garantien: Du skal garanteres en fengselscelle.
Trygghet
Sky News politiske korrespondent understreker at regjeringens krisehåndtering av overfylte fengsler har med å gjøre at svært mange har blitt arrestert etter det som omtales som «de høyreekstreme opptøyene». Korrespondenten gjengir videre politiets egen uttalelse:
Legg spesielt merke til gjentakelsen av at «arrestasjonene skal fortsette for å holde befolkningen trygg».
Det britiske politiet har siden opptøyene startet blitt massivt kritisert på X for å ha svært doble standarder hva gjelder trygghet for ulike grupper. Vi kan gjengi hva vi skrev i saken Muslimer med machete og menn med musematte:
Da NRK meldte fra Storbritannia i går kveld, het det følgende:
5. august 2024 kl. 19:01 Sky News: Nesten 400 arrestasjoner etter opptøyer i England – anspent i flere byer
378 personer har blitt arrestert i forbindelse med de voldelige opptøyene som har funnet sted flere steder i England de siste ukene, melder Sky News.
Politiet venter at tallet vil fortsette å stige de neste dagene.
I Birmingham har flere menn med muslimsk bakgrunn samlet seg i gatene, og sier til en Sky News-reporter at de ønsker å beskytte sine samfunn mot den innvandringsfiendtlige volden som har blusset opp etter knivdrapene på tre barn som rystet landet.
Ifølge en Sky News-reporter på stedet har en Whatsapp-gruppe fått over 1000 medlemmer som sier de ønsker å beskytte sine samfunn.
«Beskytte sine samfunn» er da også en måte å beskrive det som skjer på. Ser man på X er det ikke vanskelig å registrere hva denne «beskyttelsen» består i. I realiteten ser det ut som muslimsk mobilisering og opprustning, og mange av dem er maskerte.
Radioverten Keira Connolly skriver at hun «ble forbløffet over å se politiet stå og se på mens muslimske gjenger sang mens de holdt macheter i hendene, kringkastet på direktesendt TV. Macheten er ISIS’ valgverktøy når de halshugger folk.» Vedlagt er klippet fra TV-sendingen. Enhver kan se politiet stå helt stille og la den bevæpnede mannen gå rundt som ingenting.
Videoer av opptøyer florerer. Visst finnes videoer av aggressive briter, men de store gruppene aggressive muslimske menn synes langt bedre organiserte og mannssterke, for ikke å si voldsparate. Mediehistoriene om hvem som trenger beskyttelse mot hvem synes å være i direkte motstrid med hva man kan se på opptakene. Er det virkelig slik at det er de «høyreekstreme kjeltringene» som utgjør den største trusselen her?
Doble standarder
Det man snarere kan komme til å tenke når man ser opptøyene i Storbritannia er at man med selvsyn bevitner resultatet av politisk villet kommandohumanisme, altså en styringsform hvor myndighetene har trodd på sentralstyrt meningsdannelse. Vesten har etterhvert lang erfaring med å sette voldelige og truende innvandrere i offerrollen, og dette misforståtte tankemønsteret er nå rendyrket i form av hatkriminalitetslover.
Storbritannia har sin egen «hate speech»-lov slik Norge har §185, og hvis man ser hva som er i ferd med å utspille seg på de britiske øyene, ser man hvordan loven brukes selektivt mot innvandringsmotstandere. Er du sint er du høyreekstrem. Sier eller skriver du noe som kan krenke, er du kriminell. Selv om du beskriver det du ser foregå rett foran deg. Voldelige, truende muslimer skal møtes med forståelse, mens demonstranter som ikke er voldelige eller truende skal forstås som om det nettopp er de som er det.
De vestlige samfunnene har med sin berøringsangst klart ikke bare å skape doble standarder, der vi på den ene siden skal være forståelsesfulle og unngå at noen blir lei seg av ord og på den andre siden forstå innvandret sinne som noe som er utløst av vår adferd. I tillegg til disse doble standardene har vi skapt fryktkultur. Det er frykten for å gripe inn og stille krav, frykten for ubehag og frykten for å erkjenne at en selv kanskje ikke er så viktig som man vil tro.
Ta en titt på denne videoen. To uniformerte politikonstabler, en mann og en kvinne, kommer hjem til en mann og pågriper ham for noe han har skrevet på Facebook. La det synke inn. I et land der knivstikkinger, voldtekter og grov vold er blitt av samfunnstruende størrelser, arresteres folk for å skrive ting andre kan bli lei seg av. Det er patetisk, men det er også en ressursbruk som er hinsides all forstand.
Nå er altså Operation Early Dawn et faktum. Folk kan holdes fengslet uten å i det hele tatt få møtt en dommer – på ubestemt tid, mens straffedømte skyfles ut av fengslene. Protestene i Storbritannias blir neppe mindre av dette, snarere tvert om. De politiske virkemidlene blir stadig mer autoritære – og det gjelder mange land, ikke bare Storbritannia. Når man registrerer den enorme forskjellen mellom politiske uttalelser, medienes skjeve saksdekning og folks dokumenterte erfaringer må man spørre seg: Har politikerne glemt at de skal være folkets tjenere?
Hovedillustrasjon: Skjermbilde Sky News