«Europas Politbyrå», kommenterer en Facebook-venn sarkastisk når han poster brevet som ble sendt fra europakommissær Thierry Breton til Elon Musk i forkant av den varslede samtalen sistnevnte skulle ha med tidligere president og nåværende presidentkandidat, Donald Trump.
Breton la selv brevet ut på X.
Reaksjonene på de dårlig innpakkede truslene om sanksjoner lot ikke vente på seg. Verdens kanskje aller mest kjente islamkritiker, Ayaan Hirsi Ali, lot ingen være i tvil om at hun lot seg sjokkere av Breton.
Hvem er du? En rømling fra det falne Sovjetunionen? Hva vil du gjøre videre? Få tilbake Gulag? Folk spør meg: hvem undergraver demokratiene våre? Vel, her er Mr. Breton, med hans egne ord, skriver Ali.
Også den danske sosiologen og politikeren Henrik Dahl reagerer på Bretons utspill. På Facebook skriver Dahl:
Det er en særdeles uklok tilnærming til X EU-kommisjonen ved Thierry Breton har tatt. Det har vært ulovlig å oppfordre til vold lenge før DSA (EUs Forordning om digitale tjenester, min anm.), så hvis noen gjør det, må det selvsagt straffeforfølges. På samme måte har det lenge før DSA vært ulovlig i alle land jeg noen gang har hørt om å avsløre statshemmeligheter. Det samme gjelder åpenbart injurierende innhold: det er allerede forbudt i alle siviliserte land.
Og dermed beveger EU-kommisjonen seg av egen kraft inn i en gråsone, som det er umulig å lovfeste.
Hver eneste dag blir det kastet tallerkener, overdrevet og fremsatt dårlig skjulte trusler uten at det får noen form for konsekvenser. Islamistiske geistlige og deres proselytter truer en bred del av menneskeheten hver eneste dag uten at det tilsynelatende får konsekvenser. For å gi et eksempel, ville den britiske regjeringen måtte bruke milliarder på å bygge nye fengsler hvis den brukte de samme standardene for islamistiske geistlige og deres proselytter som den gjør for det såkalte «ekstremhøyre» (vi trenger en samtale – helst rundt et bilde av en gauss-kurve – om hvor mange mennesker som trengs for at noe rent matematisk ikke lenger skal være «ekstremt»).
Det burde bygges enda flere fengsler for folk som ønsker å utrydde jøder eller staten Israel. Og kanskje bør det også bygges noen få for alle menneskene som bevisst vrir og forvrenger måten verden er satt opp for å fremme sin egen politiske agenda (selv om det er mange elendighetshandlere i Folketinget, som på det personlige plan er veldig hyggelige)?
Kortversjonen: Tale skal være fri så lenge den ikke brukes til å oppfordre til alvorlige forbrytelser. Nå får Fritz & Poul – også kjent som Trump og Musk – et martyrium de ikke fortjente i det hele tatt.
Bakteppet
Europakommissærens sensurønsker kommer selvsagt ikke ut av det blå. Breton husker – antakelig med glede – tilbake til januar 2021, da sittende president Donald Trump ble utestengt fra Twitter på livstid. Den gang, for tre og et halvt år siden, kommenterte vi som følger i saken USA-bråket bør lære norske politikere om fremmedgjøring av eget folk:
Tøvet er allerede ettertrykkelig etablert. For mens Twitter med rette kan fjerne direkte oppfordringer til vold, kan tech-giganten også fjerne ytringsmuligheten totalt – også for den sittende presidenten. Når de har gitt presidenten totalforbud på livstid er det dypt problematisk, og bør være det også for alle som mener det er deilig å slippe tweetene til Trump.
At tweetene hans i forkant av og under stormingen av Capitol Hill var politisk uforsvarlige bør det ikke reises tvil om. Men at han oppfordret til statskupp er å dra tolkningen særdeles langt. Selv om mange ser ut til å mene at han gjorde nettopp det, så er det ikke belegg for å hevde at det var det han mente. Det er ikke det han skrev, men det mange tolker at han skrev.
Det som er helt sikkert er at den moralske begrunnelsen Twitter har gitt for å utestenge president Trump på livstid, er direkte i konflikt med prinsippet om ytringsfrihet i et demokrati. For Twitters begrunnelse for utestenging er nettopp hva folk kan komme til å tolke ut av det Trump skriver. Dette er langt skumlere enn at en høyreekstrem karnevalsklubb slippes inn i kongressbygningen. Sistnevnte er tragisk, men kan forebygges ved adekvat vakthold. Førstnevnte er starten på et meningsdiktatur der Big Tech kan styre tilgangen på informasjon.
Det vil si – begynnelsen er det ikke. Under hele valgkampen har gigaplattformene Twitter og Facebook – godt støttet av de tradisjonelle mediene – hatt en klar politisk agenda der demokratene er det moralsk riktige alternativet. Det samme kan man se her hjemme. Alternative medier pålegges brems i sosiale medier og saker merkes som “feil”, “falske” eller “villedende”, samtidig som begrunnelsene ofte er søkte.
For mange oppleves både sensur og advarsler som en merkelapp på at opplevelsene de har, ikke valideres. Å stemples som moralsk forkastelig, enten som “deplorables” eller det mer hjemlige “sammensurium”, har motsatt effekt av å forebygge feilinformasjon. Effekten er økt fremmedgjøring av folk som allerede føler seg overkjørt av moralisme.
Med tiden kjøpte Tesla- og SpaceX-gründer Elon Musk Twitter, og plattformen som i dag heter X er med Musks egne ord en «plattform for ytringsfrihet». Han tillot selvsagt også Trump å reaktivere sin konto, selv om den tidligere presidenten har tatt den lite i bruk etter opprettelsen av sin egen sosiale medieplattform Truth Social.
Det rare er at en stadig mer sensurvennlig venstreside ser ut til å mene at ytringsfrihet per definisjon utgjør en fare. Meninger som ikke samsvarer med deres egne kategoriseres som «ytre høyre», ekstreme og voldelige, og her er ikke EU-kommisær Breton alene. Etter at Musk skrev på X at Storbritannia ikke kan unngå borgerkrig, har blant annet avisen The Guardian tatt til orde for at Musk burde stilles for retten etter opptøyene i landet, fordi «hatet ble tent av desinformasjon spredd på X».
Her på berget har rådgiver i Civita og USA-ekspert Eirik Løkke gått ut i NRK og sagt at Musk er blitt radikalisert.
– Det er særlig i sammenheng med Trump de siste årene, hvor Musk har gått i retning mer og mer konspirasjonsorienterte holdninger,
Taus sensur
At det skrives og sies mye rart på X trenger ingen betvile, men slik er den åpne meningsutveksling. Alternativet, som europakommissæren tar til orde for, er i realiteten langt verre.
«Når ytringer stoppes flyttes definisjonsmakten fra den som har ytret seg over på sensoren som får snakke om ytringen uten at almennheten kan sjekke om det som blir sagt stemmer», skrev politisk nestleder i Oslo Frp, Bjørn Revil, i en kronikk tidligere i år.
At det ligger en maktforskyvning i dette er åpenbart. Ikke bare ytringen blir stoppet men også debatten rundt den.
Den moderne sensur går mye lenger. Du risikerer å bli sensurert, blokkert eller hindret, men uten mulighet til å påvirke prosessen eller til å klage mot sensuren. Du får kanskje ikke engang vite at du er sensurert. Og det er liten debatt rundt den stille sensur for det er så lite å diskutere. Alternative røster kan stemples som konspiratoriske og stanses, og uansett hvor faglig fakta fremstilles kan de stoppes av «faktasjekkere» som hevder de har monopol på sannheten og hvis avgjørelser ikke kan ankes.
Med andre ord: Det du ikke vet, kan du faktisk ha vondt av, du kan ikke gjøre deg opp en informert mening om noe dersom du utelukkende presenteres for én side av en sak. Presenteres du tilstrekkelig for venstrevridde mediers utvalg av informasjon om verden, uten at motstemmer eller helt andre fakta presenteres parallelt, kan du ende opp med å tro at verden ser ut slik den sees gjennom hovedstrømsmediene og maktelitens øyne.
Det er taus sensur – og den er en sikkerhetsrisiko for demokratiet. Eksemplene er utallige, men man kan raskt sende en tanke til dekningen av krigen mellom Israel og Hamas, der norske medier med NRK og TV2 i spissen, følger den sittende regjerings svært propalestinske linje. Vi bombarderes med lidelseshistorier fra Gaza, mens Israel framstilles som den store Satan. Skjevpresentasjonen er så påfallende at den faktisk overgår Aljazeera, som er uttalt propalestinsk. Sistnevnte evner faktisk å la motstemmer komme til orde, som for halvannen uke siden da de intervjuet den (pro)israelske historikeren og forfatteren Benny Morris.
Saksutvalg vedrørende den amerikanske valgkampen er en annen form for taus sensur, der NRK tilsynelatende driver sin egen valgkampanje for Demokratenes Kamala Harris. Slik ser oversikten over «Presidentvalget i USA 2024» ut på NRKs nettsider:
Selve samtalen
Samtalen som ble gjennomført mellom Trump og Musk i natt kan du enten se her eller lese i sin helhet her. Formatet er som varslet av Musk; ikke et intervju med mange kritiske spørsmål, men en samtale mellom to mennesker som ser relativt likt på verden. De to timene vil med fordel kunne redigeres ned, for å lytte til to timers enighet er i seg selv lite spennende. Hyggelig stemning og drøfting av ulike politiske temaer med presentasjon av hva de mener er best for innbyggere i eget land, et format som minner om eksempelvis Wolfgang Wees her hjemme, vil neppe enhver orke å lytte seg gjennom, men det skal også godt gjøres å omtale dette som radikalt eller ekstremt på noen som helst måte. Blir temaer som inflasjon, privatøkonomi, innvandringspolitikk og klima redigert ned til kortere enkeltsekvenser, framsettes åpenbart valgbare argumenter for både en hardt prøvet arbeiderklasse og unge mennesker.
Hevet over enhver tvil er det likevel at det er uhyrlig at det i det hele tatt luftes et forslag om sensur av en slik samtale. Samtalen i seg selv er åpenbart beskyttet av ytringsfriheten slik den er nedfelt i artikkel 19 i FNs menneskerettighetserklæring: «Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.»
Så kan vi minnes at Musk allerede før europakommisærens trusselbrev hadde avslørt EU-kommisjonens forsøk på å inngå en hemmelig avtale med X forrige måned:
«Hvis vi i det stille sensurerte ytringer uten å si det til noen, ville de la være å bøtelegge oss. De andre plattformene har akseptert den avtalen» skrev Musk.
VG oppsummerer nattens samtale slik, uten å nevne sensurforsøk overhodet:
Men Musk er blitt overbevist om at det store inntaket av illegale innvandrere er blitt den største trusselen mot det amerikanske demokratiet og da han var ferdig med å spørre om skuddene i Pennsylvania, var dette emnet de to tok for seg.
Og her tok det ikke lang tid før Trump hadde snakket seg varm. Millioner av lovbrytere slipper inn i USA, de kommer fra fengsler og mentale institusjoner. Og ikke vanlige, lovbrytere.
«Dette er kriminelle som får våre kriminelle til å høres ut som hyggelige folk», sa Trump. Og lovet «den største deportasjonen av mennesker i dette landets historie» etter at han har overtatt makten til neste år.
Og deretter var de innom alle de faste postene.
Trumps fantastiske utenrikspolitiske seiere.
USAs fantastiske økonomi i perioden 2017 til 2021.
Den inkompetente Biden.
Den farlig radikale Harris.
Og hvordan han skal løsne statens grep i de fleste sektorer. (Her ble Norge nevnt som et effektivt land å etterstrebe: «Norway is SO great»)
Den dårlig skjulte forakten for Trump og hans selvskryt gjør gjengivelsen urimelig, for illegal migrasjon er en omfattende trussel, inflasjonen i USA gjør alminnelige borgere til økonomiske tapere og Trump og Musk er ikke alene om å mene at atomkrig er en større trussel enn klimatrusselen slik verden ser ut i dag.
Senest mandag skrev Jake Wallis Simons i britiske Telegraph at «en ryggradsløs Biden presser oss ut på kanten av tredje verdenskrig».
Hans «de-eskaleringsstrategi» har ikke gitt noe slikt: Iran blir farligere enn noen gang.
Tilsvarende er Musks tanker om at Trump virker mer avskrekkende på verdens diktatorer ikke ulike tankene til statsviter Janne Haaland Matlary, slik de ble framsatt i Dagens Næringsliv 1. august i saken Verden uten amerikansk lederskap:
Hvem er redd for Harris? Da er jeg tryggere på at man er redd for Trump.
Jeg er langt reddere en framtid der sensuren knebler enhver som kommer med ytringer som ikke samsvarer med EU-kommisjonens enn jeg er for en framtid der ytringer man er uenige i kan imøtegås. Vi skal ikke glemme at alle andre friheter hviler på ytringsfriheten.