Først: Takk til lesere, følgere og bidragsytere som har etterlyst oss. Vi er en liten redaksjon og har ikke mulighet til å holde artikkelproduksjonen gående uten avbrekk gjennom året. Sommerferien er en dyd av nødvendighet også for oss. På hver vår kant har vi hatt en så aktiv sommer at vi i redaksjonsmøte rett før oppstart igjen fleipet med å starte byggefirma, og vi håper at også leserne har brukt sommerens fridager til å gjøre noe annet enn hva man gjør til daglig.
Nyhetsbildet har endret seg raskt i sommer, og det er ingen tvil om at vi går en spennende høst i møte.
Over dammen
Presidentvalget i USA blir det 60. i rekken og vil bli avholdt tirsdag 5. november 2024. Det krever ikke tilgang på verken krystallkule eller kaffegrut for å spå at norske medier vil skjønnmale Demokratenes presidentkandidat, nåværende visepresident Kamala Harris. Vi snakker tross alt om en presse som ikke var villig til å se at Joe Biden har vært en kognitiv nedfallsfrukt over lang tid. Da «frukten» selv annonserte at han trakk sitt presidentkandidatur i sommer var det på overtid, og viste til fulle hvor fjollete det politiske kommentariatet kan være. De samme som de siste årene har stemplet enhver som har kommentert Bidens åpenbart nedsatte kognisjon som høyreradikale, påsto plutselig at de selv hadde registrert det samme lenge. Nuvel, nå skal de få vann på mølla av Kamala Harris, en kandidat som er langt nok ute på venstresiden til at hun passer norske medier som fot i hose.
Det som er hevet over all tvil er at det amerikanske valget for velgerne selv i stor grad vil dreie seg om migrasjon i et land som praktisk talt mangler grenser. Trenden er den samme i den vestlige verden og ikke minst i USA; overveldende illegal innvandring truer både velferd og sikkerhet.
Engelske opptøyer
I skrivende stund er migrasjon også bokstavelig talt et brennhett tema i Storbritannia. Landet opplever en bølge av opptøyer, både voldelige og fredelige sådanne, etter at den 17 år gamle britiskfødte Axel Rudakubana med foreldre fra Rwanda, knivdrepte seks år gamle Bebe King, sju år gamle Elsie Dot Stancombe og ni år gamle Alice Dasilva Aguiar forrige mandag, i tillegg til alvorlig å skade flere barn og voksne.
Den blodferske statsministeren Keir Starmer fordømte straks opptøyene som nå har pågått i en uke, og kalte menneskene som deltar for høyreekstreme og en «tankeløs minoritet». Den som lyttet til NRKs morgennyheter i dag kunne få med seg betegnelsene «kriminelle kjeltringer» og «høyreekstreme kjeltringer», uttalt av utenrikskorrespondent Gry Blekastad Almås til det kjedsommelige. Og mens det unektelig finnes både høyreekstreme og voldsparate demonstranter i britiske byer, finnes det også fortvilte arbeider- og middelklassedemonstranter som med rette frykter for sine barns framtid. Starmer har lovet å slå hardt ned på demonstrantene og vil fristille soningsplasser i allerede overfylte fengsler. Hvor klokt det er å fordømme mennesker som i fortvilelse tar til gatene er likevel ikke godt å si. England er ute av stand til å håndtere den illegale migrasjonen, og at et stadig mer økonomisk og sosialt presset folk til slutt får nok, er ganske enkelt forutsigbart. Rasisme- og ekstremismestempling vil etter alle solemerker gjøre situasjonen enda mer eksplosiv. Det som skjer på de britiske øyene er i realiteten et resultat av flere tiår med feilslått innvandringspolitikk, knivdrapet på småjentene var kun en gnist, lunten lå klar allerede.
Midtøsten og her til lands
Også Midtøsten er eksplosiv, der Iran og Hezbollah kan komme til å angripe Israel innen det kommende døgnet, ifølge Axios. At Israel drepte Hamas’ toppleder Ismail Haniyeh i Teheran har falt både Iran og landets proxygrupper tungt for brystet. Også her hjemme har sorgen over Hamaslederens død vært tydelig i statsstøttede muslimske miljøer. Både Rabitamoskeens Basim Ghozlan og Minotenks Linda Noor har uttrykt sin sorg over tapet av Hanieh på sine respektive Facebook-konti. Nå er ikke denne responsen særlig overraskende, gitt de samme aktørenes øvrige uttalelser siden 7. oktober i fjor, men mer interessant vil det bli å følge utenriksminister Espen Barth Eides (Ap) reaksjoner den kommende tiden. Hans ivrige Israel-fordømmelse vil måtte stå sin prøve dersom det blir storkrig i Midtøsten. Man kan vanskelig være Palestina-alliert og Iran-motstander på samme tid.
Lokalt i gamlelandet skjer det også andre ting. Som et uhyrlig eksempel kan vi nevne at nestleder for fylkestingsgruppen til Agder Frp, Steinar Bergstøl Andersen, foreslår å få inn tidligere Young Guns-leder, Shahid Rasool, i en eventuell lederstilling for å bekjempe problemer på Kristiansand-skolene, og med det hopper bukk over enhver tilknytning Rasool har til Islam Net-miljøet spesielt og islam generelt. Vi kan videre peke på at gatekunstneren Töddel fra Flekkefjord nå har fremstilt Anne Frank med palestinaskjerf i to forskjellige byer, først Bergen og deretter Flekkefjord. Mangelen på respekt ved å blande Anne Frank, uløselig forbundet til Holocaust, inn i Palestina-debatten er øredøvende.
Og midt i all små- og storpolitikk og krig og drap er det OL, der algeriske Imane Khelif har satt sosiale medier i kok. Den kvinnelige bokseren ser ut som en mann, og etter dagevis med spekulasjoner om kromosomer og muligens «Swyer syndrome», som gir ett X-kromosom og ett Y-kromosom i hver celle (vanligvis funnet hos menn), hos mennesker med kvinnelige reproduktive strukturer, er det fremdeles ingen som påpeker det åpenbart mest inkluderende, mangfoldige tiltaket: La henne bokse i herreklassen.
Da var det straks mer gledelig å kunne nyte Markus Rooths sensasjonelle gull i tikamp. Det er en overveldende prestasjon, hvor Rooth selv har forklart at han ikke var spesielt dyktig i noen av idrettsgrenene som yngre – men vilje, pågangsmot, hard trening og idrettsglede har brakt han til toppen. Så det går an!
Kort oppsummert gleder vi oss til å følge nyhetsbildet sammen med dere utover høsten. Vel overstått sommer!
Hovedillustrasjon: Skjermbilde TV4