Forbudet mot Compact ble lansert med brask og bram av innenriksminister Nancy Faeser i juli, der hun også beordret ransaking av magasinets lokaler i fire delstater. Ifølge Faeser viste dette at den tyske regjeringen «tar grep om de intellektuelle brannstifterne som ønsker å oppfordre til et klima av hat og vold mot flyktninger og innvandrere og beseire vår demokratiske stat», ifølge The Guardian.
Budskapet var, ifølge hennes selv, veldig klart: «Vi vil ikke la etnisitet definere hvem som tilhører Tyskland og hvem som ikke gjør det.»
Så bør det legges til at magasinet Compact visstnok har tette ideologiske bånd til partiet Alternative für Deutschland (AfD).
Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner til Compact, og jeg klarer heller ikke å komme inn på nettstedet deres i morgentimene. Men er det noe jeg kjenner igjen, så er det beskyldningene om å være høyreekstrem og ha tette bånd til et parti venstresiden og mediene ikke liker (jamfør HRS’ erfaringer og beskyldninger om koblinger til FrP).
Så vet vi også at Tyskland har luftet å forby AfD – et parti som gjør det godt, og i noen delstater svært godt, men hva folket mener ser ikke ut til å bety noe for den sosialdemokratiske/venstreorienterte regjeringen.
Er det noen som registrerer hva dette minner om? Man kan bli skremt av mindre.
Domstolen
Compacts grunnlegger, en tysk veteranjournalist som tidligere tilhørte venstresiden, Jürgen Elsässer, anket avgjørelsen fra den tyske regjeringen. Dommen falt 14. august og landets høyeste forvaltningsdomstol opphevet forbudet.
Eller det vil si, domstolen opphever det midlertidig, da de er kommet til at det foreløpig ikke er mulig å endelig fastslå hvorvidt organisasjonen oppfyller forbudskriteriene om å motsette seg den konstitusjonelle orden, melder svenske Samnytt– et alternativmedia som selv beskyldes for å være høyreekstrem og har bånd til Sverigedemokraterna (SD).
Domstolen mener videre at Compact har en stridslysten og aggressiv holdning i flere av sine innlegg, men at det meste ikke kan betegnes som støtende.
Dermed blir forbudet midlertidig opphevet, mens saken etterforskes juridisk. Det beste man kan si om det, er at domstolen i alle fall ser saken i riktig rekkefølge. Det er uhyrlig at en regjering forbyr noe fordi de ikke liker noe eller er uenig – uten å fremlegge dokumentasjon og bevis for egen konklusjon.
Så hva er det, i dette tilfellet Compact, HRS og Samnytt, antakelig har til felles? Jo, vi er alle (merk så at jeg ikke kjenner til Compact) innvandringsrealitistiske og vi prøver å løfte frem de negative konsekvensene av den ikke-bærekraftige innvandringen. Da blir man som kjent stemplet som høyreekstrem.
Dette har gått for langt. Og konsekvensene kan bli farlige.
Avkjølende arrestasjoner
Vi ser noe av det samme skje i England. Da demonstrasjonene brøt løs etter et umotivert knivangrep på deltakerne i en dansetime, der tre jentebarn ble drept og en rekke andre såret, inkludert to voksne, kom frustrasjonen opp til overflaten. Det har vært både fredelig og voldelige demonstrasjoner, men fellesnevneren er reaksjonen fra den britiske regjeringen: Det er de høyreekstreme sin skyld.
Samtidig tar muslimske menn til gatene for å «beskytte sine samfunn mot den innvandringsfiendtlige volden». Sosiale medier flommer over av videoer av aggressive muslimske menn i flokk, noen sågar maskerte og bevæpnet. Men britisk politi prioriterer å arrestere briter som har skrevet det man mener er hatefulle ytringer på Facebook.
Det er mange som reagerer på den britiske regjeringens strategi. En av disse er journalisten og dokumentaristen Andrew Gold som driver podcast og nettstedet Heretics. Han omtaler det som «de avkjølende arrestasjonen» og ser klare paralleller til nazistenes strategi.
Han viser til at da den tyske riksdagen brant ned (1933) utnyttet den nyvalgte Führer Adolf Hitler dette for å rettferdiggjøre drakoniske konstitusjonelle endringer. Med ett, fortalte han det tyske folket, var «nødlovgivning» den eneste måten å slå kommunistenes opprør på. Dagen etter utryddet Hitler effektivt begrepet ytringsfrihet med Reichstag Fire Decreet.
Gold viser til at den nyvalgte statsminister Keir Starmer viser samme autoritære takter. Mens nazistene pekte på kommunismen, peker Starmer på det som defineres som rasistiske brukere av sosiale medier.
I stedet for et brent parlament ligger en brent moske. Sannheten er at rasisme er sjelden i England i dag. Vi bor i et av de minst rasistiske landene på planeten.
Mens folk arresteres over en lav sko for å ha sagt noe på feil måte og der de tildeles betydelige straffer, så forventes det altså at arrestasjonene skal ha en avkjølende effekt. Resultatet av dette innhugget i ytringsfriheten kan imidlertid slå helt feil.
Vi lever i en mørk tid.