Han har latt seg sjokkere over flere forhold ved Norge, amerikaneren som har kontaktet HRS med sine betraktninger. Det første og mest opprørende for amerikaneren er antisemittismen. Han skriver:
The Jew hatred in Norwegian society disgusts me, and it really pisses me off. As an American here it makes me quite angry that Norwegians support baby murders and rapists. If I was back home I would be protesting against these left wing nazis, but here you’d just get your ass kicked by some muslim gang since you’re alone.
Mellom linjene er amerikaneren ikke bare opprørt av jødehatet, men også av det møter så liten motstand. Som han skriver er demonstrasjoner med motsatt verdiforankring – på jødenes side – i Norge et problem: Du vil så å si være alene, og dermed risikere å få juling dersom du uttrykker støtte til jødene.
Han tar ikke feil. Det finnes jo dem som har forsøkt. Eksempelvis kan vi huske kvinnefrigjøringsdagen 8. mars i år. Vi intervjuet en av deltakerne som gikk i toget. Eller nærmere bestemt forsøkte å gå i toget.
Et intenst Israelhat og åpenlys antisemittisme møtte gruppen som skulle delta i 8. mars-toget i Oslo. De ble fysisk stoppet fra å gå i toget av propalestinere, både blant de øvrige deltakere og blant organisatorer i rosa vester. Politiet måtte beskytte gruppen ved å danne en jernring rundt dem.
– Det verste var hatet, de var helt ville i blikket, forteller en av deltakerne til HRS.
– Jeg har aldri sett meg over skulderen når jeg er ute å går. Det må jeg nå, sier en av deltakerne til HRS.
Vi har valgt å ikke tilkjennegi hennes identitet. Anonymitet synes nå helt nødvendig for jøder og Israel-venner i Norge av sikkerhetsmessige grunner.
Det gjelder ikke utelukkende kvinner. Parallelt med at kvinnene i Oslo måtte beskyttes av politiet, gikk det hardt for seg også andre steder i landet.
I Sandefjord ble en mann med et israelsk flagg slått ned, ifølge Sandefjord Blad (SB).
– Et voksent par stilte til markeringen med et israelsk flagg. Det provoserte en del andre som sto på samme sted med Palestina-flagg, forteller journalisten på stedet.
På en video SB har fått tilsendt fra hendelsen kan man se at den voksne mannen som holdt Israel-flagget blir liggende på bakken, mens to politibetjenter forsøker å skjerme ham fra flere andre som forsøker å slå og sparke mannen.
Amerikanerens poeng er at dersom man velger å gå i demonstrasjon for den jødiske minoriteten, så er det med liv og helse som innsats. Og det har han ikke feil i. Antisemittismen har gode kår i Norge, og ikke minst skyldes det sittende utenriksminister Espen Barth Eide, som på folkets vegne har gjort Norge til den vestlige verdens mest terrorstøttende nasjon.
Dagsaktuelt jødehat
Historien bygger seg ut etterhvert som Eide intensiverer sin støtte til Hamas. Enhver står fritt til å lese Eides ferske uttalelse til FN, datert 28.09.24 og kan leses på regjeringens nettsider. Man trenger ikke være amerikaner for å føle på kvalme og sinne. Eide framholder sin støtte til det Hamas-infiltrerte FN-organet UNRWA, og påstår at dette har vært utsatt for «sverting og ærekrenkelse».
Det er en helt påfallende og utrolig omtale av UNRWA. Da Wall Street Journal hadde gjennomgått tilgjengelig etterretning om FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger konkluderte de med at 1.200 – ettusen tohundre – FN-ansatte på Gazastripen knyttes direkte til Hamas eller Islamsk Jihad. Finland, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Island, USA og en rekke andre land trakk umiddelbart pengeoverføringer til UNRWA, mens Norge opprettholdt og opprettholder støtten.
Eides nye utspill har vekket oppmerksomhet hos den hjemreiste israelske ambassadøren til Norge, Avi Nir-Feldklein, som med rette latterliggjør Eide på X. 
Oversatt til norsk skriver ambassadøren:
Sverting og ærekrenkelser? Kjære minister @EspenBarthEide, for to dager siden sa du i talen din på vegne av Norge i FN: «Vi sto på UNRWAs side da det ble utsatt for sverting og ærekrenkelser».
Sverting og ærekrenkelser? Kan det være at UNRWA er mer enn noen få dårlige epler?
I dag kunngjorde Hamas at deres sjef i Libanon, Fathi al-Sharif, ble drept i et israelsk luftangrep.
Fathi al-Sharif var også rektor ved en UNRWA-skole og president for UNRWA Teachers Union i Libanon.
UNRWA fikk informasjon om ham for måneder siden, men satte ham bare i administrativ permisjon og sparket ham ikke.
Norske skatterbetalere betalte denne terroristens lønn.
Det er ikke bare noen få dårlige epler i UNRWA. Organisasjonen er en råtten frukthage.
Råttent
Tilsynelatende er det ikke bare UNRWA som er råtnet på rot. Amerikaneren som har tatt kontakt skriver at han opplever Norge som diametralt motsatt kulturen i USA, og at han ikke ser for seg å noensinne ønske å bli norsk. Det er neppe å ta munnen for full å antyde at han opplever Norge som ganske råttent.
I have a pretty low opinion of this country. I just feel so diametrically opposed to norwegian culture that I dont think I’ll ever be able to adapt or integrate. Too many Norwegians have insulted my country and culture for me to ever wanna be norwegian. However, I’ll stay here for my wife and kids since its home.
Refleksjonene hans er ikke ulike de refleksjonene broren til Thomas Seltzer gjorde seg i TV-serien UXA. Storebroren Per Michael fant seg aldri helt til rette i Norge da familien flyttet fra Wisconsin til Nesodden på 70-tallet, og han flyttet tilbake til USA allerede som tenåring.
Amerikaneren som har tatt kontakt med oss har åpenbart bekymret seg for holdningene barna hans vil bli systematisk utsatt for gjennom oppveksten. Når han forteller at artiklene om Rabita-moskeens Basim Ghozlan og avdekkingen av både Hamas- og Hizbollah-støtte, gir håp om at barna kanskje vil møte noen med motforestillinger til å støtte det han kaller barnekidnappings-sympatisører, er det tankevekkende.
Reading the articles you put out gave me hope that there are other norwegians who are not child kidnapping sympathizers, and that my kids wont be norwegian mind slaves that the system is pushing them to be.
Det er tankevekkende ganske enkelt fordi det er slik Norge kan se ut utenfra. I Norge kan man inviteres til dialog med regjeringen selv om man har åpenbare terrorsympatier, ganske enkelt fordi regjeringen ikke er så langt unna de samme sympatiene selv. At det oversettes til rent jødehat når utlendinger skal knekke den kulturelle koden er slett ikke underlig. Fra utsiden ser Norge ut som et jødehatende land vestlige mennesker ikke ønsker å integreres i. Det bør vekke en tanke eller ti.