Vi har tidligere omtalt det som i Israel går under navnet «Pay-for-slay», det vil si at de palestinske selvstyremyndighetene (PA) utbetaler «pensjon» til familiene av terrorister som enten drepes i kamp mot det israelske forsvaret (IDF) og som oppnår status som «martyrer», eller som fengsles etter å ha begått terrorhandlinger i Israel.
I vår artikkel av 21. mars har vi redegjort for hvordan Røde Kors sin søsterorganisasjon i Midt-Østen, Røde Halvmåne, direkte eller indirekte legger til rette for at slike utbetalinger kan bli gjennomført.
Etter massakrene og gisseltakingene den 7. oktober i fjor og IDF’s angrep på Hamas i Gaza har det nødvendigvis blitt langt flere «martyrer» med familier som har krav på understøttelse fra PA. Og dette gjelder ikke bare terrorister som er drept eller fengslet på Vestbredden. PA har lovfestet at denne rettigheten til pensjon ikke bare gjelder på Vestbredden, den gjelder overalt og omfatter alle palestinere som blir drept eller fengslet i kamp mot IDF. Familiene til medlemmer av Hamas og Popular Front for the Liberation of Palestine (PFLP), en marxist-leninistisk organisasjon som har eksistert siden 1967, nyter selvsagt godt av de samme rettighetene.
Guds utvalgte folk?
Dette uttrykket har tradisjonelt blitt benyttet om jødene, og skriver seg fra 1. mosebok, 12. kapittel i Det gamle testamentet. I den grad uttrykket brukes i dag er det gjerne venstresiden som bruker det sarkastisk.
Men for Arbeiderpartiet og resten av venstresiden er det et helt annet folk som er det utvalgte – det palestinske folk. Antall palestinere på Vestbredden og Gaza er ca. 4,5 millioner, mens de totale overføringene fra Norad i 2023 utgjorde 1,2 milliarder kroner.
Ingen andre mottagere av norsk uhjelp har mottatt overføringer tilnærmelsesvis i nærheten av dette. Norad oppgir at BNP for Palestina er USD 6.342 som tilsvarer ca 67.000 kroner pr. person, noe som setter beløpet i perspektiv.
I tillegg overførte regjeringen 275 millioner kroner til URWA, noe som ble offentliggjort av regjeringen ved pressemelding den 7. februar i år.
Dette beløpet må så vidt vi kan forstå komme i tillegg til overføringene til PA i og med at disse formelt overføres til FN men er øremerket UNRWA. Legg merke til at pressemeldingen fra Regjeringen er datert 7. februar i år, det vil si dagen etter at HRS la ut vår artikkel av 6. februar der vi opplyste at Norges overføringer til UNRWA var ca. 34 millioner USD tilsvarende ca. 350 millioner kroner. Disse 375 millionene kommer derfor i tillegg til de 275 millionene. Som om dette ikke var nok ga regjeringen den 17. juli i år ytterligere 100 millioner kroner til UNRWA på en pressekonferanse der UNRWA’s toppsjef Philippe Lazzarini, var til stede.
Med forbehold om at vi ikke har fått med oss alt blir dette 725 millioner kroner til UNRWA hittil i 2024.
Sveits har satt foten ned
Fullt så hyggelig var det nok ikke for Philippe Lazzarini et par uker senere da han den 1. august var invitert av den lokale sosialistlederen til et jubileum i den sveitsiske byen Lausanne, og ble konfrontert av Ayelet Samerano, mor til Yonatan Samerano som under massakrene den 7. oktober i fjor ble kidnappet og tatt med til Gaza av en av UNRWA’s ansatte.
Episoden ble omtalt av UN Watch den 2. august i år.
“An UNRWA worker kidnapped my son. A social worker for a so-called humanitarian organization kidnapped my son,” said Samerano.
“Are there any other hostages being held by UN employees? Does the UN hold my son? Mr. Lazzarini, look me in the eyes and answer me now. Where is my son? Bring him back home,” pleaded Samerano.
“Yonatan was taken from us 300 days ago by Mr. Lazzarini’s employee. How can he be honored here today in Lausanne while my son’s body is still being held captive in Gaza?”
Det ble avholdt en pressekonferanse umiddelbart etter møtet den 1. august ledet av CEO i UN Watch, den canadiske advokaten Hillel Neuer, der også Ayelet Samerano var tilstede. Opptak finnes her og er vel verdt å høre gjennom.
Som vi skrev i vår artikkel den 6. februar kuttet de fleste bidragsytere til UNRWA alle overføringene på grunn av at et antall ansatte i UNRWA deltok i massakrene den 7. oktober i fjor. De fleste land har i dag gjenopptatt støtten til UNRWA. Norge kuttet aldri støtten. Tvert i mot, Norge har i løpet av året mer enn doblet den – fra 350 millioner kroner til 725 millioner kroner.
Dette gjelder selvsagt bare tallene fra Norge. I tillegg kommer alt som overføres fra alle andre land, EU osv. Det kan umulig være mangel på penger hos PA, så hvor i all verden blir pengene av?
Sveits derimot, landet der Genevekonvensjonene om beskyttelse av sivile i krigstid ble inngått og der mange internasjonale humanitære organisasjoner har sitt hovedkontor, blant annet Røde Kors, har besluttet å innstille ethvert samarbeid med UNRWA.
Et medlem av det sveitsiske parlament, David Zuberbühler, uttalte den 10. september i år følgende til Jerusalem Post:
Fundamentally, the media and left-wing parties, who are mostly anti-Israel anyway, fail to recognize that the main problem is the textbooks and teaching materials used in UNRWA schools. In UNRWA schools, children are taught to hate Jews and Israel. If terrorism is glorified, anti-Semitism is stoked and violence is incited in UNRWA schools, then one should not ask why a cruel act of terror like that of October 7 could have occurred.
There are many other aid organizations (other than UNRWA) that are helping on the ground and can provide emergency aid – accommodation, food, health services, water,” continued the Swiss lawmaker. “The money that Switzerland has paid to UNRWA so far could, for example, be diverted to another organization. Ultimately, it is the responsibility of these aid organizations to ensure that no money falls into the hands of Hamas. In addition, there needs to be complete transparency, which is not the case with UNRWA.
En slik prinsippfasthet som Sveits utviser kan ikke forventes fra regjeringen Støre representert ved Espen Barth Eide.
Pay-for-slay
En betydelig del av det beløpet PA mottar, og da særlig fra EU og Norge, går til lønn til familiene til palestinere som er drept i konfrontasjon med IDF. Dette er lovfestet av PA og gjelder palestinere generelt, uansett hvilken organisasjon de måtte være tilknyttet, herunder Hamas og PFLP. Utbetalingene har av naturlige grunner eskalert etter 7. oktober i fjor da rundt 1.500 terrorister ble drept under massakrene i Israel.
Palestinian Media Watch (PMW) har oversikt over hvilke satser PA benytter seg av og har derfor regnet ut hvor mye massakrene har kostet PA direkte og derved indirekte Norge. Familien til hver drepte terrorist mottar en engangsutbetaling på USD 1.511 og deretter USD 353 på livstid. Familiene til fengslede terrorister (og under massakrene ble det fengslet 50 terrorister) vil få utbetalt USD 353 pr. måned så lenge de er fengslet. Dersom terroristene har barn økes satsene.
Dette betyr at utbetalinger til familiene til drepte og fengslede terrorister under massakrene den 7. oktober i fjor summerer seg opp til minst USD 2.789.430 pr. måned. Hvis vi regner om til kroner blir dette ca. 350 millioner kroner i året.
Beløpene ovenfor omfatter bare utbetalinger som er en direkte følge av massakrene den 7. oktober. Men som kjent angrep deretter Israel Hamas på Gaza og de siste tallene vi har fanget opp er at det er ca. 40.000 drepte på Gaza etter at Israel rykket inn. Hvor mange av disse som er sivile og hvor mange som er stridende terrorister er ikke kjent, for PA skiller ikke mellom sivile og stridende. Etter PA’s lovgivning er alle palestinere drept i krig med Israel å anse som «martyrer» og utløser derved rett til livsvarige utbetalinger til de etterlatte. Da er det lett å forstå at utbetalingene blir enorme. De pengene har ikke PA. Da må sponsorene trå til, hvorav EU og Norge er blant de største.
Når skal dette ta slutt?
I og med at PA’s utbetalinger til familiene til «martyrer» innebærer livsvarige ytelser, så har PA lagt seg på et kostnadsnivå som er permanent, og som etter hvert som tiden går vil øke. PA’s egne inntekter fra skatt og avgift antar vi er minimale. Dette forutsetter at de som i dag sponser PA og UNRWA må foreta betydelig større overføringer til PA for å dekke inn utgiftene.
Vi vet hva regjeringens medlemmer svarer når noen tar opp om ikke PA’s belønninger til terroristenes familier i realiteten belønner terrorisme. Svaret er selvsagt at Norge gir humanitær bistand for å dekke helsehjelp, utdanning til barn og ungdom, lønn til offentlig ansatte for at ikke administrasjonen skal kollapse osv. Det avvises alltid sterkt at Norges bidrag til PA brukes til utbetalinger til familiene til terrorister.
Det er et fast uttrykk at man kan lyve så man tror det selv. Og det er vel akkurat det som skjer her. Så lenge overføringen skjer som direkte budsjettstøtte til PA har vi absolutt ingen kontroll med hva pengene går til dekning av. Pengene fyller opp kassa til PA, og så kan PA bruke pengene til det de vil.
PMW kommenterte dette ganske treffende i sin artikkel av 15. oktober i fjor, en uke etter massakrene den 7. oktober:
The Palestinian Authority should be sending a big thank you to the EU countries and Norway, currently the largest funders of the PA because the PA could not possibly make these terror payments without them. These donor countries like to pretend that it’s not their money rewarding terrorists, but everyone knows that the PA could not reward terrorists without this generous foreign funding. When payments to teachers, police, and street cleaners are taken care of by international donors, the PA has the hundreds of millions available it needs to pay for terror.
An honorable partnership.
Judenfrei – from the river to the sea
Espen Barth Eide har på sin CV utelukkende diverse verv innen Arbeiderpartiet og internasjonale organisasjoner og etter noen år som norsk utenriksminister er han godt vant. Da er det godt å vite at de muslimske land i Midt-Østen står i stor takknemlighetsgjeld til ham for å ha sørget for at milliarder av skattekroner er sendt til PA slik at de kan belønne terroristenes familier.
Dessuten – han har også anerkjent Palestina som et eget land. At landet ikke eksisterer andre steder enn i hans eget hode og i hodene til de som er enige med ham, affiserer ham ikke. På den måten er det ikke helt usannsynlig at de 57 muslimske land i Organisation of Islamic Cooperation (OIC) vil sørge for å få stemt ham inn i en eller annen internasjonal organisasjon der han i likhet med andre avgåtte politikere fra Arbeiderpartiet kan nyte godt av generøse skattefrie inntekter. OIC er tross alt verdens nest største internasjonale organisasjon nest etter FN og de pleier å stemme unisont.
Nylig stemte Norge for en FN-resolusjon fremmet av «Staten Palestina» som karakteriseres av Med Israel for fred (Miff) som følger:
Den nye resolusjonsteksten er et direkte brudd med Oslo-avtalene, som legger opp til at Norge støtter en løsning gjennom forhandlinger mellom partene. Nå er forhandlinger helt borte, Israel blir instruert til «uten forsinkelser» å trekke seg helt ut av «okkuperte palestinske territorier», og senest i løpet av ett år.
Resolusjonen krever også at Israel evakuerer «alle bosettere» fra «okkupert palestinsk territorium». Norges stemme til støtte for dette, betyr at Espen Barth Eide ønsker at 700.000 jøder skal tvangsflyttes fra Jerusalem og Judea og Samaria (dvs. hele Vestbredden, vår anm.).
124 land stemte for resolusjonen, 14 stemte imot (blant dem USA, Tsjekkia, Ungarn og Argentina) og 43 land avstod (blant dem Tyskland, Storbritannia, Danmark, Sverige og en rekke andre EU-land).
Hvorfor våre naboland Danmark (ledet av Ap’s søsterparti) og Sverige i motsetning til Norge valgte å avstå fra å stemme kan man bare spekulere i. Men etter at Espen Barth Eide har fått gjennom at Palestina er en selvstendig stat så er i hvertfall stemmegivningen logisk. Norge og Espen Barth Eide stemte altså for at Vestbredden og Øst-Jerusalem skal bli judenfrei. Denne stemmegivingen blir garantert notert av OIC.
Men dette er likevel bare en halv seier for palestinalobbyen. En resolusjon vedtatt av FN’s generalforsamling er kun en meningsytring, i motsetning til en resolusjon vedtatt av FN’s sikkerhetsråd er den ikke bindende for medlemslandene. Det kan aldri være noen tvil om at det endelige målet er å fjerne Israel helt fra kartet – from the river to the sea.
2025 blir dyrt for norske skattebetalere
Vi er rimelig sikre på er at så lenge Espen Barth Eide er utenriksminister vil PA og UNRWA være garantert stadig økte overføringer av norske skattepenger for å dekke inn PA’s budsjettmessige underskudd. Han vet at om et år heter statsministeren med stor sannsynlighet Erna Solberg, og da er han ute av UD og arbeidsløs. Statsbudsjettet for 2025 som blir vedtatt en gang før jul kommer derfor til å være generøst, sett fra palestinernes side. Han kan ikke skru igjen kranene nå.
Og jo nærmere tiden nærmer seg til han må rydde kontoret i UD på 7. juni-plassen i Oslo, jo vanskeligere blir det for ham å ikke imøtekomme bønn om mer penger fra PA fordi utbetalingene til terroristenes familier går til himmels, eller fra UNRWA fordi stadig flere land gjør som Sveits og slutter å kaste mer penger inn i det som fremstår som et enormt sort hull.
Hvorvidt en ny regjering ledet av Erna Solberg vil endre mye på dette er vi usikre på. Høyres politikere synes – med noen få hederlige unntak – ikke å være spesielt prinsippfaste når det gjelder holdningen til Israel. Men Høyre får ikke flertall alene, de er helt avhengig av støtte fra Frp.
Bare med et sterkt Frp og et svakt Venstre vil det være mulig å endre norsk politikk i forhold til Midt-Østens eneste demokrati – Israel.